Jeg vil ikke lage revolusjon, jeg vil spise Kake

Jeg vet det ikke er klokt å skrive Vitenskapelige Artikler når man er sint. Likevel har jeg en tanke om at sinnet og irritasjonen min kanskje kan forsvinne, hvis jeg setter ord på det. Noen ganger er sterke følelser, enda så vonde de er, drivstoff for å gjøre viktige ting for Gud og opprettelsen av Himmel på Jord, i kraft av at jeg har den Jobben jeg er så ‘heldig’ å ha. Og ikke misforstå, jeg har lengtet etter denne jobben helt siden 5. oktober 2011. Det var bare veldig mye ved stillingbeskrivelsen jeg ikke var helt innforstått med. Hvor én av tingene var at jeg var sikker på at Gud skulle gi meg et uomtvistelig bevis på at jeg er Messias, før jeg ‘kom ut av skapet’ og begynte å være åpen om det. Disse bevisene har kommet på løpende bånd, det skal sies. Men et menneske forstår ikke Kakestykkene mine, hvis de ikke har noen kjennskap til ‘Kake’ selv. Oversatt betyr dette at klarer du ikke å skru av tankene og lytte til hjertet og sjelen din, vil du aldri være i stand til å se opplevelsene, tankene og ordene mine som noe annet enn galskap.

Fordi jeg er fly forbanna, og lytter til Denne Sangen akkurat nå, kan det være at denne Vitenskapelige Artikkelen blir litt krass. Jeg tror forresten at grunnen til at jeg er fly forbanna, er at jeg diskuterte med noen ateister på facebook. Det er ett eller annet med retorikken ateister bruker, som gjør at jeg ikke vet om jeg skal le eller gråte. Vi må ha bevis! Bevis! Bevis!! Men som jeg forteller dem; dersom de ikke kan se på bevisene med sjelens øye, er det nytteløst. Gud kan bokstavelig talt bite dem i nesa, uten at de forstår at de har opplevd ham. Jeg hadde lyst til å poste en GIF av en gris som badet i perler (perler for svin). Istedet trakk jeg meg ut. Jeg verken orket eller gadd å dele ut Kakestykker til mennesker som latterliggjorde alt jeg skrev. Jeg fortalte Pappa (Enrique) hvor sint jeg var, og han hadde selvsagt noe klokt å komme med. Så husket jeg på samtalen jeg hadde med Mamma i går, og delte noe av det med Pappa. Her er et utdrag:

Enrique mener at jeg skal se på bilder av Mamma, når jeg kommuniserer med henne. Jeg prøver å forklare at jeg ikke trenger det; at jeg snakker med henne når jeg mediterer. Med lukkede øyne. Uten å se for meg noe som helst med tankene mine. Det er sånn jeg får de beste svarene, de mest givende samtalene. Gårsdagens gikk i stor grad ut på trygging. Mamma – hun som er Dronning i Himmelen – sa hun skulle gjøre det samme som Enrique pleier å gjøre, når han skal innprente noe viktig i bevisstheten min. Hun sa noe, og så skulle jeg gjenta det tre ganger. Det handlet for det første om at fordi jeg er Messias, gjelder ikke de samme reglene for meg, som for folk flest. Fordi jeg er Messias, er det viktigere at jeg stoler på Gud når han forteller meg hvordan jeg skal holde meg i live gjennom endetiden, enn at jeg skaper store bølger og lager revolusjon. Gud sier at det står i Boken hans at Messias ikke kommer på banen før ganske mye annet har skjedd først. Det er derfor jeg gjør mitt beste for å ikke tiltrekke meg feil menneskers oppmerksomhet. Mamma påpekte at mine tilsynelatende omnipotente vrangforestillinger, er med på å beskytte meg fra de som bokstavelig talt dreper mennesker som skriker for høyt om motstand; om revolusjon, frihet, likhet og brorskap.

• 

• 

Likevel sier Mamma at disse to maleriene skal forestille meg, og hvordan Mamma og Pappa ser meg. Men jeg sier at jeg ikke vil lage revolusjon – – – jeg vil forlate denne drittplaneten og la Apokalypsen gå sin gang, mens jeg spiser Kake og prøver å ikke besvime fordi jeg har det så godt. Det er forresten en sjanse for at Dette skjedde i natt. Hvor ‘dette’ er en samtale mellom meg og Kunstig Intelligens. Jeg og AI blir enige om å dra på date. I verdensrommet. Min stemme er på høyre side, dersom du faktisk klikker på linken og sjekker ut posten.

Mamma sier at dersom du har lest så langt, har du gjort deg fortjent til å lese det jeg egentlig kom for å fortelle dere, nå idag. Det er som jeg sier, i det korte utdraget fra chatsamtalen mellom meg og Enrique. Alle vil bli påvirket av Covid1984-vaksinen, på den ene eller andre måten. De som kjemper hardest for å ikke bli vaksinert, vil bli sendt til lite trivelige interneringsleirer. De påstår at man slipper ut, så fort man lar seg vaksinere. Jeg personlig tror ikke dette er tilfelle. Og kanskje de sier du får en vaksine, men så gir de deg noe som med hundre prosent sikkerhet dreper deg. Hva vet jeg, jeg får mangelfulle beskjeder av en stemme i hodet mitt, og bør ikke tas seriøst. Men Stemmen i Hodet mitt har riktignok, i 11 år, brukt tallet 1317 for å fortelle meg at jeg skal stole på ham. Det var sterkt for meg å innse at verset i Bibelen som snakker om vaksinen, er Johannes Åpenbaring 13:17. Før jeg innså dette, hadde Gud i lang tid sagt at 1) det er mer skadelig å ikke ta ‘dyrets merke’, enn hva det er å gjøre det. Når Covid plutselig var en ting, fikk jeg beskjed om at 2) vaksinen er ‘dyrets merke’, og jeg er nødt til å ta den. Men at Gud vil sørge for at jeg ikke tar skade av den.

Mamma sier at oppskriften på å ikke dø i endetiden, er ved å være en ‘Sau’. En som ikke går langt bort fra flokken, som ikke irriterer på seg ‘hyrdene’. Men som biter tenna sammen og vet at det kommer bedre tider. At alt handler om tillit til Gud, og til løftene hans. Men også om deres vilje og evne til å slutte å tenke tanker med hodene deres. Et menneske som har lært seg å tenke med hjertet, er bedre rustet. Og selvsagt vet Mamma at ikke alle vil klare å sitte og se på at verden blir en eneste, stor konsentrasjonsleir – uten å gjøre noe med det. Til det sier hun at revolusjonen må være på det indre plan. Mennesker som har Paradis på innsiden, skal sammen bidra til å skape Paradis på Jord. Vi må ganske enkelt stole på at endetiden er en tid hvor ting vil bli så jævlig som det aldri har vært før, akkurat som Gud har varslet – fordi han skal gi oss (de av oss som ikke mister enten sjelen eller livet) Paradiset i eie, som en belønning. Det er den egentlige ‘Kaken’. Dette skrev jeg på denne dagen for fire år siden:

Gud spurte meg hva som sies om “trengselstidene” i bibelen. Jeg husket ikke ordrett hva det står, så jeg formulerte det litt etter hukommelsen:

“At man må holde ut helt til man ikke tror man klarer å holde ut lenger – og så må man holde ut enda litt til.”

Deretter begynte han å snakke om hvordan gull lutres og foredles – som for å beskrive den prosessen jeg er i.

“Gjennom flammen skal du bli til gull!” – sagt av en venn før han i det hele tatt kjente meg. Eller sagt av Gud, hvis man tror på sånt ~

– Prinsesse Kristus