Min jordiske mor, som er en kvinne jeg aldri klarte å bli helt klok på, har ved flere anledninger nevnt en film som er tilgjengelig på NRK, som heter “Praying for Armageddon”. Min egentlige Mor, Dronningen av Himmelen, mener dette blogginnlegget burde hete “Lobbying for Doomsday”. Men så er dette en norsk tekst, så det passer liksom ikke helt inn. Men ja, det er visst en tekst som skal kaste lys på de milliardene av kroner som er sendt hit og dit, for at folk som allerede var innforstått med hvilken tid vi er i, skulle kunne kontrollere narrativet – slik de har vært vant til å gjøre – også etter at Kristus selv hadde dukket opp.
Bildene her er fra den ene, korte ferien jeg var på i sommer. Jeg og min beste venn i hele verden, han som verken er Broren min eller Jesus, dro til Sverige, til de to byene Arvika og Karlstad. Det var ikke mange netter på hotell. Men det var iallfall noe i nærheten av en ferie. Dette er ikke en tekst om ferien vi var på i seg selv. Men kanskje det at vi dro på tur sammen danner bakteppet for resten av det jeg skal fortelle. Men jeg ber dere på forhånd ha litt is i magen når dere leser dette. Hvis du levde under illusjonen av at jeg var verdiløs, mener jeg. For som jeg allerede har nevnt: Selv om tankene dine forteller deg at det jeg snakker om ikke er sant, ikke har skjedd, eller er vrangforestillinger, så betyr faktisk ikke det at tankene dine forteller deg sannheten. Jeg har tilbrakt mer tid enn hva de fleste har, med folk som har tanker som ikke forteller dem sannheten. Den kliniske terminologien er vel “vrangforestillinger” eller “psykose”. Så kan det argumenteres med at ikke lenger enn for 100-200 år siden, hadde ‘alle’ tanker som ikke fortalte dem sannheten, for eksempel om enkeltmenneskets iboende verdi (jfr. slavehandel og apartheid, for å nevne noe). Det jeg mener, er at hva vi anerkjenner som sant og virkelig, ofte er farget av tiden vi lever i. Eller bare der Zeitgeist; “Tidsånden”. Så kan det også argumenteres for at det fins en ‘objektiv, uforanderlig virkelighet’, som alle normale mennesker er enige i at fungerer slik den fungerer. Og at det er de hvis tanker om denne ‘objektive, uforanderlige virkeligheten’ som avviker for mye fra normen, som lider av “vrangforestillinger” eller “psykose”. Disse har, historisk sett, vært for fritt vilt å regne i samfunnet, og har ofte fortjent mindre beskyttelse enn andre stigmatiserte grupper. Men hva skjer da, når konsensusen rundt denne ‘objektive, uforanderlige virkeligheten’ egentlig er snekret rundt en løgn, og løgnen nå er i ferd med å bli avslørt? Hva vil det gjøre med de som kjemper med nebb og klør for å fortelle alle andre, seg selv inkludert, at det jeg snakker om er “vrangforestillinger” og “psykose”? Retoriske spørsmål, åpenbart. Det er ikke slik at jeg insinuerer at definisjonene på hva som utgjør ‘gal’ og ‘sinnsfrisk’ er i ferd med å bli snudd på hodet… … …
Hvis du bare orker å klikke på link til ett ekstra blogginnlegg, anbefaler jeg det særdeles viktige blogginnlegget (av den typen der jeg bare deler masse bilder med forklarende tekster til) som Denne Linken leder dere til. Blogginnlegget heter “I’m as crazy as they come”, og er basert på de bildene jeg hadde tatt mens jeg var utestengt fra Facebook i over en måned i 2022 – helt uten grunn – og endelig fikk slippe inn igjen. Fordi jeg gikk til det drastiske tiltaket å endre etternavnet mitt i Folkeregisteret slik at hva jeg het på papiret matchet hva jeg kalte meg på Facebook (for på papiret het jeg Thuen, men så endret jeg etternavnet mitt til det Hebraiske ordet/navnet som betyr “Messias”… … … (Nå, over to år senere, er det meg fortsatt et mysterium hvordan de som satt og godkjente disse tingene i folkeregisteret tillot at jeg endret navn til ‘Messias’, men..)). Uansett, her er et lite utdrag fra blogginnlegget, bare for å gi dere en pekepinn på hva jeg egentlig prøver å formidle (jeg spurte Google om å oversette fra engelsk til norsk, forresten, og fikset litt på formuleringene):
Disse “noen” var også de som foreslo at jeg skulle finskrive og omformulere deler av blogginnlegget jeg delte link til. Jeg antar det er fordi det jeg deler egentlig er ganske viktig og genialt, selv om det kommer ut usammenhengende og kaotisk. Som for eksempel det jeg nevner om “Mexico”. Jeg skriver i blogginnlegget at Broren min (han som egentlig ikke er Broren min, og som hvertfall ikke er Jesus) hadde sagt at når jeg endelig kunne dra på den etterlengtede ferien min, skulle jeg bare si på sosiale medier at jeg hadde dratt til “Mexico” (i anførselstegn). Og det første som skjer når jeg setter meg i bilen til han jeg besøkte på den livsforvandlende reisen jeg var på den høsten, er at han skrur på radioen og Lynni Treekrem med “Mexico” begynner å spille. Hun synger disse strofene, som mange nordmenn kanskje er kjent med:
“No vil æ færa te Mexico
Færa på tur te Mexico
Der skal æ kvil i sola
Og prøv å kom på rett kjøl
No e det punktum finale
Du får prøv å smør på brødskiva di sjøl.”
– – – Og “no e det punktum finale” betyr jo egentlig det samme som “kroken på døra”, hvilket Moren min mente dette blogginnlegget skulle hete. Moren min mener også at Vi må gjøre et poeng ut av hva Sakarja 11:9 sier; om at Vi egentlig ikke har lyst til å være hyrdene deres i det hele tatt, etter årevis av å prøve å nå gjennom til dere, og bare bli møtt med fremmedgjøring, mobbing, fiendtlighet og ren, skjær ondskap. Moren min sier også at Ordspråkene 1:20-33 gjør seg gjeldende, og at hva enn det er som er i vente for dere kunne ha vært unngått for den enkelte, hadde enkeltindividene bare klart å trekke “huet ut av rompa”. Det var Hennes ord, ikke mine…
Dette er forresten en annen sang som heter “Mexico”, med en musikkvideo du må være myndig for å se: Mexican Institute of Sound – Mexico
Ja, så må du ikke misforstå og tro at den ferien jeg nevner i blogginnlegget “I’m as crazy as they come” er den samme som den jeg var på i sommer, som jeg delte bilder fra innledningsvis. Den ferien det er snakk om i blogginnlegget, er altså den jeg hadde i Nordnorge, sist jeg satt meg ombord i et fly. På nåværende tidspunkt føles det å sette seg i et fly nærmest som å gamble med skjebnen. Ikke fordi flyskrekken min har blitt verre, siden jeg tok den turen til Nordnorge, høsten 2022. Det handler mer om “variablene” som har dukket opp i ettertid, som har gjort flyreiser enda mer skremmende for meg. “Variablene” er kort fortalt den massive motstanden jeg møter når jeg prøver å dele tankene mine med de som ikke faller innunder kategorien ‘random brukere av sosiale medier’. Ok, det er snakk om de som har mer penger, innflytelse og makt enn folk flest; eliten, og de av disse som ikke nødvendigvis ønsker å se verdensordenen forandret til det bedre for “folk flest”. Jeg siterer en sang jeg er glad i:
“The chasm between what we’re told is going on and what is really going on, is absolutely enormous”
(Vinnie Paz ft. Block McCloud – End of Days)
Kort fortalt har jeg “tatt over verden” ved å adressere disse, og gitt så mye mening at de som ikke var fullstendig blottet for empati og moralske skrupler, bestemte seg for å stille seg bak meg og tillate at jeg, på en veldig kontrollert måte, bidro til å gjøre dette gapet litt mindre (“chasm” betyr noe slikt som et gap/en kløft). Hvis du orker flere lenker til flere relevante blogginnlegg for å fortelle denne historien, er det to du kan klikke på her: Link; Link.
Hvis du ikke orker å fordype deg i hvordan jeg “tok over verden”, så er det også greit. Sjansen er stor for at da vil du ikke nødvendigvis nyte godt av den nye innflytelsen jeg har tilegnet meg – selv om du påberopte deg å kjenne meg på et tidspunkt. Jeg kommer likevel til å dele en god del om dette på nett fremover, og du kan velge selv om du vil prøve å sette deg inn i det. Om du velger å fortsette å stemple alt som kommer fra meg som helt irrelevant for deg selv, og fortsatt bare leser innleggene mine for å konstatere at ja, hun er fortsatt sprø, så må jeg dessverre informere deg om at du er i kategorien “geiter”, og har ett hundre prosent rett i tankene dine om at jeg ikke er Messias. For det er definitivt ikke det jeg kommer til å være for deg, i så tilfelle. Jeg kunne fortalt deg litt av hvert om hva jeg har måttet ofre og lide for å komme til denne posisjonen, men sjansen er stor for at du ville gitt langt faen, fordi du ble så krenket da jeg sa at du ikke var i riktig kategori i henhold til en svært viktig bibeltekst, at det å spørre meg om hva du kan gjøre for å komme over i ‘den rette’ kategorien ikke hadde vært øverst på prioriteringslisten. Når sant skal sies så er det ofte et krenket ego som stenger veien til evig liv, lykke, trygghet og sann kjærlighet, for den enkelte… (:
Og så har du sikkert tanker om at “dersom du tok over verden, hvorfor gir folk mer og mer faen i deg på internett?”. Ikke lyv, jeg vet du tenker det – – – Jeg skal prøve å forklare hva som har skjedd, enda jeg mener å ha nevnt dette før. Altså dette med at “makta holder seg i skyggene”. Det betyr i denne sammenhengen at det at jeg tilsynelatende bare ble mer og mer usynlig, og forsvant mer og mer fra den virkeligheten dere kjente meg fra, egentlig bare var… en optisk illusjon.
Jeg skal prøve å forklare litt mer utfyllende, men da må du til gjengjeld prøve å følge tankerekken min uten å ta hensyn til “bakgrunnsstøyen”; kakofonien av tanker som bare søker å motbevise alt jeg hevder. Som for eksempel når jeg forteller deg at “så godt som alle eksponert for meg via sosiale medier, ble gitt tilnærmet de samme tankene”. Og at det her er snakk om en fokusert oppsamlingsprosess. Les: de som så innleggene mine ble gitt de samme tankene om å avvise meg som helt ubrukelig og uvesentlig for dem selv, av en grunn. Vel, to grunner. Vil du høre? Én: fordi Gud brukte mitt ubrukelige publikum på sosiale medier for å plassere tusenvis av mennesker i kategorien karakterisert som “geiter” i henhold til Matteus 25:31-46, og to: Gud brukte tankene Han gav dem for å vise utenforstående hvordan Hans overordnede bevissthet styrer alles tanker. Tankene Han gav disse, “mitt ubrukelige publikum på sosiale medier”, hadde én ting til felles; det var tanker om at jeg var uønsket. Gud gav dem ulike begrunnelser for hvorfor jeg var uønsket, men fellesnevneren var altså dette ordet. Jeg har tidligere prøvd å forklare dere hvordan mitt ubrukelige publikum på sosiale medier på mange måter kun fungerte som en del av denne optiske illusjonen, Her referert til som “the monkey see, monkey do effect”. Og at det egentlige publikummet, var noen helt andre. En stadig voksende del av befolkningen (la oss kalle dem “de som vet”), som blir gitt strenge instrukser om å ikke interagere med meg og innleggene mine, selv om de kanskje vil. Rett og slett fordi “illusjonen” av at jeg er usynlig/gal/høy på meg selv, har vært så viktig å opprettholde. “Illusjonen” var altså den at jeg desperat prøvde å få ‘likes’ og følgere på sosiale medier, uten at noen brydde seg det spor. Og denne effekten jeg nevner – “the monkey see, monkey do effect” – har blitt brukt for alt den var verdt, slik at Gud kunne gi utallige mennesker disse tankene, når de først ble eksponert for meg på nett: “Hvem faen tror du du er? For en nobody…” (alternativt liknende tanker i andre formuleringer). Og det er greit og sånt. Det var liksom bare slik deres møte med Hun som skulle dømme sjelen deres forløp seg. Det var jo faktisk ikke slik at jeg var kommet for å “frelse” hele planeten. Gud forby, det er ikke ti prosent av dere, engang, som fortjener noe slikt. Men slapp av, Gud har en plan for dere også. Selv om den ikke involverer evig liv, en lykkelig slutt, fred, glede, trygghet, håp, og lykksalig gjenforening med tvillingsjelen din, – slike ting. Vil du se den nye hatten min, forresten? 😉
Jeg har full forståelse for at det jeg har fortalt dere til nå fremstår som det reneste vissvass. “Ble gitt tanker om deg?”, som om tankene dine ikke er dine egne; jeg forstår at dette er helt gresk for en som aldri har lært seg å sette spørsmålstegn ved hvor tankene dine i det hele tatt kommer fra. Men det var nå engang slik jeg skulle introduseres for verden. Som et skikkelig masete nettroll, som nektet å holde kjeft om hvordan hun var ‘utvalgt’, men som bare ble møtt med døve ører, lamme tunger, og urovekkende lukkede hjerter. Og tro det eller ei: Det var akkurat slik det var meningen at jeg skulle bli møtt. Hadde ‘hele internett’ kastet seg over meg og løftet meg frem som Messias; hadde de delt innleggene og postene mine, og samhandlet med dem slik folk vanligvis gjør med ting andre deler på internett, ville hele poenget med det jeg har drevet med vært bortkastet. Jeg kan dessverre ikke fortelle dere hva ‘hele internett’ istedet har oppnådd ved å ganske enstemmig vedta at jeg ikke fortjente ett øyeblikk av deres tid og oppmerksomhet. Men dere kommer til å merke det snart uansett, altså. Hva jeg kan si uten å røpe for mye, er at min relativt sære interesse for krigshistorie som barn (for eksempel hvordan jeg visste hva “ersatz kaffe” er), utgjorde grunnlaget for det at jeg plutselig befinner meg i en situasjon der jeg har innflytelsen til å bestemme hvem som har en plass i Den Nye Verdensorden, og hvem som ikke er velkomne. Bildet er skjermdump fra en helt urelatert film:
Her er to bilder fra en annen reise jeg har vært på siden dere hørte fra meg sist, som gir en pekepinn på hva jeg skal fortelle dere neste gang dere hører fra meg. Disse bildene er også tilknyttet en større “vitenskapelig artikkel” jeg har jobbet med på Facebook, for å fortelle det ubrukelige publikummet mitt der deler av det jeg har fortalt dere her. Men du vil ikke se meg dele lenker direkte til Facebookprofilen min her lenger, bare så det er sagt. Så er du interessert i å vite mer, må du nesten begynne å grave. Tro meg, det kan være det klokeste du noensinne har gjort. Men så er ikke akkurat mennesket kjent for sin klokskap, da.
Unnskyld at jeg eksisterer og sånn… 😉
– Messias
Ps: Jeg sa jeg skulle fortelle dere om de milliardene av kroner som er sendt hit og dit for å sørge for at den beskjeden jeg har til verden ikke skulle komme ut. Men tro meg, en grundig opprydding er nødvendig først, slik at enkelte av de som brukte penger på å fjerne meg / fjerne stemmen min / gjøre at livet ble enda vanskeligere for meg enn det allerede var etc., kan få en sjans til å bruke penger på å beklage seg istedet. Det betyr at jeg ikke skal si så mye om enkelttilfeller før de som kanskje angrer seg og har lyst til å få innpass i min Nye Verdensorden likevel, har blitt gitt en sjanse til å si unnskyld. Først da skal jeg begynne å fortelle dere historien om hvor hardt det ble jobbet i kulissene, med for meg astronomiske pengesummer satt i omløp, for at min status som usynlig, stum, irrelevant og verdiløs aldri skulle endre seg. Kanskje får dere aldri høre den historien, hvem vet. Hvis alt som har skjedd blir beklaget, så vil min taushet om det også være sikret. Jeg gir det et par uker, så får dere kanskje høre mer (:
Jesus & Kristus 