Jesus & Kristus

Og har dere hørt fortellingen om Rottefangeren fra Hameln? Kort fortalt handler den om en som tilbyr seg å løse et skadedyrproblem i byen Hameln, gjør som han hadde lovet han skulle, men ikke får betalt for jobben han har gjort. Så som straff lokker han byens barn inn i en grotte – der de forsvinner for godt.

Hvorfor forteller jeg dere dette?

Egentlig bare for å gi dere en kontekst for det nye kallenavnet [jeg har gitt meg selv]. Som dere sikkert vet, så lever jeg i vrangforestillingen av at jeg har et stort publikum, og folk som faktisk leser det jeg skriver. Så om jeg henvender meg til verden som at det er mange som er interessert i å lese om livet mitt… fordi jeg er Guds utvalgte Frelserinne, skal lede de potensielle overlevende gjennom endetiden, gi dem evig liv… slike ting, så er det altså på grunn av dette imaginære publikummet mitt; mennesker og andre himmelske skapninger jeg innbiller meg at rett og slett ikke kan få nok av meg. Mens sannheten er at jeg driver med denne rare formen for østlig ortodoks mystisisme/askese, der jeg påberoper meg omnipotente egenskaper i håp om at alle som ser det jeg deler på nett, stempler det som “helt irrelevant for meg selv”, og fortsetter som om de ikke har sett det, engang. Fordi jeg ikke prøver å lokke dem til “Island”, men promoterer “Grønland” istedet. Eh… vil du forresten ha en referanse til det jeg snakker om? Her er en link til Wikipediaartikkelen om “Hellige Idioter”/Kristus-idioter, – som dessverre ikke fins oversatt til norsk. For i Norge så er det litt vanskeligere å forstå, for eksempel, hvordan noen som opptrer som en “idiot”, egentlig kan være noe helt annet. Så akkurat den biten av mystisismen har blitt forbigått i stillhet hos Ola og Kari Nordmann. Her er forøvrig et oversatt utdrag fra den engelske artikkelen:

“Kristus-idioter bruker ofte sjokkerende og ukonvensjonell oppførsel for å utfordre aksepterte normer, levere profetier eller maskere sin fromhet.”

En digresjon er at roten til ordet “idiot”, er det greske idiṓtēs, som i antikkens Hellas refererte til en som ikke deltok i politikken, men som for det meste holdt seg for seg selv; en privat person. For noen år siden inngikk jeg en avtale med den Romersk Katolske Kirke om at jeg skulle være en slags “privat person”, viet til “Jesus”, og leve for meg selv i mitt eget lønnkammer (“Nonnebur”, sier Stemmen i Hodet mitt). Jeg klager ikke på avtalen som ble inngått, eller noe sånt, altså. Men jeg begynner å kjede meg litt. Så i min kjedsomhet har jeg… muligens… blitt litt mindre “privat”. Og jeg har gitt svært mange mennesker et nærmest perverst intimt innblikk i livet mitt. Men misforstå meg rett, de er bare fantasivennene mine, og eksisterer ikke i virkeligheten. Dette ble en lang digresjon, altså. Det jeg egentlig skulle, var jo å dele hva “Rottefangeren fra Hameln” heter på engelsk:

“The Pied Piper of Hamelin”

Jeg kunne ha fortalt dere hva dette nye kallenavnet [jeg har gitt meg selv] er i sin helhet, også. Men jeg venter med det til senere og deler istedet at det spiller på hvordan “Pied Piper” fikk sitt kallenavn. Ordet “pied” beskrev opprinnelig noe som var svart og hvitt, – som en skjære (magpie på engelsk). Og i den originale fortellingen hadde han kanskje svarte og hvite klær. Senere endret betydningen av ordet “pied” seg, så det omfattet flere farger enn bare svart og hvitt. Det var iallfall det internett fortalte meg.

Og med dette sagt, så vet dere nå litt av bakgrunnen for hvorfor jeg går i sjakkmønstrede klær, eller sorte og hvite klær, så ofte som jeg gjør. Fordi jeg skaper en karakter; en persona. Nemlig denne “Pied Piper [sensurert]”. Og siden hele min “Internett-Messias” identitet er oppdiktet; et figment av min egen forstyrra fantasi og behov for selvhevdelse, og det eneste jeg kan påberope meg som dere faktisk kan være enig i er at jeg er selverklært, så eksisterer jeg egentlig ikke for noen av de som eksponeres for meg. Hvilket har hatt en meget viktig funksjon, for disse fantasivennene mine. Hva da? Jeg skal prøve å forklare, men du kommer ganske garantert til å stemple det som noe helt annet enn sannheten. Så, hvis hva et menneske tenker om meg svarer direkte til hva Gud tenker om vedkommende, og de fleste tenker at jeg enten hører hjemme på en institusjon, at jeg er “fake”, eller at jeg ikke eksisterer, – – – hva forteller det deg om hva Gud tenker om “de fleste”?

Bildene i bildeserien over ble opprinnelig delt på Facebook, i en historie som er vinklet rundt tankene mine om hvorvidt det er mulig å “sugarcoate” endetiden. I historien på Facebook prøver jeg å fortelle stakkarne som kommer over innleggene mine der om hvordan jeg har fungert som en slags “Pied Piper” i livene deres, ganske enkelt ved å gjøre det nærmest umulig å ønske å verken “følge meg”, eller å prøve å sette seg inn i hva det egentlig er jeg kommuniserer. Med vilje. Vel, bildet av duen og den oransje kaken var ikke en del av den originale bildeserien. Men det bildet er tatt i samme område som de andre bildene, og passer på sett og vis inn i det jeg prøver å formidle. Både med dette blogginnlegget, og med bildeserien da den ble delt på Facebook. Som er… at de som med et halvt øye, eller med lamme tunger og stumme fingre, har observert det jeg har delt på nettet hvor enn lenge de har gjort det, nå befinner seg ved et prekært veiskille i livene sine. Det hadde sikkert vært mye lettere å overbevise folk om å “følge meg”, hadde jeg fremlagt uomtvistelig bevis på at de hysteriske påstandene mine hadde hold i virkeligheten. Men what’s the fun in that? Jeg mener, hadde jeg ønsket at alle skulle “følge meg”, hadde jeg ikke gitt verden et så ufullstendig og usammenhengende bilde av hva som skiller meg fra andre håpefulle selvhjelpsguruer.

Hva jeg egentlig prøver å formidle, skal ikke være lett å forstå – med vilje. Vil du vite hvorfor? Fordi det jeg representerer, er valget hvert eneste tenkende individ stilles overfor, nå som verden skal… ehem… resettes. Hvordan et menneske velger å forholde seg til meg og til det jeg prøver å dele med verden på nett, er ekvivalenten til hvordan det er den sterkeste som overlever, i dyreriket. Vi, som tenkende individer med evnen til å gjøre informerte valg, har også en slags “instinktiv” måte å tenke og prioritere på. Og det er disse “instinktive” og “forhåndsprogrammerte” responsene i oss, som avgjør om de som kommer over det jeg deler på nett, avviser det eller ikke. Og det er altså deres evne til å overprøve disse “forhåndsprogrammerte” responsene som kommer til å avgjøre hvorvidt dere er “den sterkeste” eller ikke, i et evolusjonsperspektiv. Forklart på en annen måte: Hvis vi også er gjenstand for evolusjon, på samme måte som de andre artene her er det, så er mekanismene som styrer oss litt mer komplekse enn for dyr. Og det er disse “forhåndsprogrammerte” responsene til mesteparten av det jeg prater om, eventuelt den komplette unngåelsen av alt jeg deler, som nekter et individ å ta del i det jeg er i ferd med å skape.

Hvis Google oversetter ordet “pied” til både “multicolored” og “black and white”, så gir det meg litt mer kreativ frihet angående mine egne klesvalg. Med tanke på denne karakteren jeg har skapt, mener jeg; “the Pied Piper Reaper Kid”. Ja, nå delte jeg altså hele navnet – – – fordi jeg ikke skal “sugarcoate” endetiden lenger. Grunnen til at jeg har drevet med en streng form for selv-sensur, er en drøfting til et senere innlegg. Men jada, i den grad jeg er Messias; Guds utvalgte; Frelserinnen, og alt det der dere ikke vil høre et ord om, så er en veldig tungtveiende grunn til at jeg har fått denne viktige posisjonen i frelseshistorien, nettopp det at jeg ikke lukker øynene for hvilken tid vi befinner oss i. Det at jeg ikke stikker hodet i sanden, at jeg ikke forteller meg selv at verden er akkurat som den skal være og at alt det som foregår ikke er symptomer på et mer systemisk problem – – – nemlig at sivilisasjonen vår er i ferd med å kollapse. Min smertefullt vidøyde tilnærming til hvilken tid vi er i, i tillegg til min aksept for at “alt dette må skje”, ble fundamentet for denne fiktive, messianske skikkelsen jeg har skapt. Og bare så det er sagt, så er de som har valgt å “følge meg” også imaginære og fiktive. Hele mitt “Messias-eventyr” er kun i hodet mitt. Men, then again, hele sivilisasjonen vår; alt vi anerkjenner som virkelig, er også “kun i hodet”… til Gud. Hvilket er hva Denne Boken handler om. Nemlig at hele verden er et eventyr i hodet til en mann som eksisterer i et evig land langt bortenfor tid og rom. De to barna som også eksisterer der, en gutt og en jente, får lov til å reise inn i menneskenes verden for å informere dem om dette; at hele verdenen deres er et eventyr i hodet til Oliver. Dersom du ønsker å forstå den imaginære virkeligheten til Månebarnet (det er nok et alias jeg har gitt meg selv), så er denne boken obligatorisk.

Men nå føler jeg det ble litt “information overload” for dere, og du som leser har nok allerede meldt deg ut og sitter nå og bare skumleser disse ordene. Har jeg rett? Så jeg skal runde av ved å gi dere en forklaring på tittelen på dette blogginnlegget:

Vi nordmenn lærer på barneskolen at da Vikingene seilte nordvestover for å utforske potensielle nye steder de kunne bosette seg, oppdaget de både Island og Grønland. Men at fordi klimaet på Island var langt mer gjestmildt enn på Grønland, bestemte de som oppdaget øyene at de skulle gi dem navn som var misvisende – – – med vilje. Island har betydelig mindre areal enn Grønland. Og bakgrunnen for den misvisende navngivingen var at dersom Grønland, den største øyen, fikk et mer innbydende navn, ville ikke alle flokke til Island – den mer innbydende, men langt mindre, øyen. Så er det vanskelig å vite om dette faktisk skjedde, eller om det er noe vi bare blir fortalt, århundrer senere. Det er uansett bakgrunnen for hvordan jeg, min Hellige Familie, og disse fiktive følgerne og allierte som jeg påberoper meg å ha, velger å tilnærme oss Matteus 25:31-46. Hæ? Vi skiller mellom “Sauer” og “geiter” i henhold til den bibelteksten, ved å også promotere en alternativ messiansk karakter; et “Grønland” til mitt “Island”. Noen som ikke er meg, med andre ord; og som er langt mer “lettfordøyelig”, langt mindre konfronterende.

Og selvsagt forstår jeg at flesteparten av menneskeheten vil velge verken/eller. Flesteparten av menneskeheten vil ikke se et behov for en messiansk skikkelse av noe slag. Det er dessverre ikke det å gjøre seg akseptabel for Gud nå som Han gjennomfører liknende ting som Han gjorde da Noa og familien hans var på cruise sammen med masse dyr, men alle andre ble vasket bort, – – – som står sterkest i bevisstheten til folk flest. Hva er det folk flest fokuserer på nå om dagen? Jeg spør helt seriøst, fordi jeg har manifestert en helt egen, ekstremt subjektiv, virkelighet, – – – ved å fokusere på helt andre ting enn hva folk flest fokuserer på, og med dette mistet litt oversikt over hva som foregår i den virkeligheten som folk flest forholder seg til… og som også er den virkeligheten som kollapser. Vil du forresten komme til min alternative virkelighet og tilbringe endetiden sammen med meg? Vi vil også dra på cruise, etterhvert.

Sånn, det får være alt for nå. Beklager, altså.
– Messias