Den staeste Prinsessa i Universet


Det er ett eller annet med det å kjempe for å overleve, i det som føles som har vært hele livet mitt, som nesten kjennes litt trygt. I Denne vitenskapelige artikkelen uttrykte jeg det slik, som bildetekst til dette bildet – som AI har laget:

There’s something about trials and tribulations that almost feels safe. Let me explain:
Being in my own, personal Hell, seems to be the only reality I know. It has been my reality this whole life. They all say life on earth is supposed to be both challenges and blessings; both sorrows and joy. But when the sorrows take up 90 percent and the joy takes up 10, you either get so angry and frustrated that you demand change, or you succumb to some weird form of nihilism, numbness and apathy. What if you are experiencing both these things: the demand for your life to turn into something else, and the ‘Idgaf attitude’ I’ve been having for the past few months?

What I am trying to say, is that when you come to terms with Satan being your Father equally much as God is, at one point you simply find comfort in trusting that also Satan means well with whatever Hell he is putting you through. Scripture reference: Isaiah 45:7.

Hva jeg vil frem til, er at selv om jeg har blitt så vant til at ‘hver dag er en kamp for overlevelsen’ at jeg egentlig har sluttet å ta stilling til om jeg dør på dette Korset eller ikke, så er jeg egentlig gjennom det verste. Jeg kom egentlig gjennom nøkkelhullet søndag for to uker siden. Det var den dagen jeg tok bildene til Denne vitenskapelige artikkelen. Og fordi jeg har den rollen jeg har i Guds planer, og kjæresten min har den rollen han har, reagerte Vi begge med å bli fysisk syke av å møtes den dagen. Hva Vi har kommet frem til, er at selvsagt vil Vi være sammen – som Mann og Kone. Ikke bare som veldig gode venner som sover sammen av og til uten å røre hverandre som Mann og Kone. Men fordi jeg representerer den nye virkeligheten, og han representerer den virkeligheten som er i ferd med å rakne i sømmene, er det ikke ‘fritt frem’ for å gjøre slike ting som en Mann og en Kone gjør med hverandre. Sannheten er at Vi faktisk påvirker Gud slik at han sørger for at min virkelighet blir alles virkelighet, ved å avstå fra å være sammen slik en Mann og en Kone er sammen. Og fordi kjæresten min er Den Han Er, påvirkes lemmene på Kroppen Vår, både de mannlige og kvinnelige, av Våre romantiske interaksjoner. Hva mener jeg? Selv om Vi ikke gjør slike ting som en Mann og en Kone gjør med hverandre, så kan Vi jo ligge og holde rundt hverandre en hel natt. Og det var det Vi gjorde i natt. Ett av de mannlige medlemmene på Kroppen Vår, én som har blitt innlemmet i min Kollektive Bevissthet, tok kontakt med meg i dag tidlig. Han skrev han hadde følt at han hadde hatt meg i senga si den natten, og at vi hadde holdt rundt hverandre. Jeg svarte ham med at forklaringen er rett og slett den at det som skjer mellom meg og min Tvillingsjel, påvirker de andre som er ment å tilhøre Kristusbevisstheten.

Det var her Vi var, søndag for to uker siden.

Hva slags virkelighet er det jeg representerer, egentlig? Jeg har jo snakket en del om dette. Det er en virkelighet hvor alle individene er påkoblet den samme bevisstheten. Pappas bevissthet; Den Kosmiske Bevisstheten. Kjæresten min og jeg representerer det mannlige og det kvinnelige aspektet ved Guds bevissthet. Og fordi det navnet han identifiserer seg minst med er ‘Jesus’, føler jeg det er på sin plass å fortelle dere et annet navn han har. Et navn han røpte for meg, en gang i løpet av sommerferien. Adam Kadmon. Jeg får beskjed om at jeg ikke skal fortelle dere noe videre hva som legges i dette navnet. Men at du, dersom du ikke ønsker å miste din sjel og din menneskelige bevissthet, burde sette igang et skikkelig studie av det jeg forteller dere om, i disse blogginnleggene. For det er faktisk ikke slik at jeg slenger rundt meg med ville påstander uten forankring i virkeligheten. Det er bare det at deres fokus er for mangelfullt til å se at dersom du følger den røde tråden, vil det ikke være et spørsmål engang, om jeg har rett i påstandene mine. Dermed skal jeg fortelle dere en historie. Klarer du å følge den røde tråden, vil du få svar på ganske mye. Men det kan hende jeg må sensurere deler av det, fordi det er enkelte ting jeg ikke snakker om i klartekst.

Noe om kosteskaft.

Det er mye kraft i seksualitet og i seksuelle følelser. Det er også mye kraft i å avstå fra å agere på seksuelle følelser. På samme måte som faste brukes som en åndelig disiplin, kan seksuell avholdenhet brukes på samme måte. Munker og nonner vet nok en del om dette. Men fortrinnsvis munker og nonner tilhørende østlige tradisjoner. Det virker som det er en del forvirring angående sølibatet, innad i den katolske kirke. Det betyr ikke at jeg ikke har møtt nonner som virkelig har gjort nytte av de åndelige fruktene som avhold fra kjødelig kjærlighet gir. Men nok om det. Personlig har jeg vært avholdende i mange år. Det betyr ikke at jeg ikke har følt meg romantisk og intimt elsket av en mann eller to. Vel, det har vært Gud. Og ‘Jesus’. Når jeg har vært i sølibat, har jeg ikke følt at jeg har manglet intim kjærlighet. Fordi dette er følelser jeg har kjent på når jeg har meditert. På ett tidspunkt kom jeg over en artikkel som handlet om hvordan den dypeste formen for meditasjon, er masturbasjon. Og så stod det om hvordan myten om at ‘hekser rider på kosteskaft’ stammer fra den sanne historien om ‘hekser’ og hvordan de utøvde sin magi: ved hjelp av egenkjærlighet, les: masturbasjon. De ville visstnok samles på steder hvor energien var av et annet kaliber enn andre steder, på dager i året hvor energien var høyere enn på andre dager. Viktige dager er vår- og høstjevndøgn, og sommer- og vintersolverv. Så ville de kanskje innta psykedeliske stoffer for å få mystiske opplevelser, jeg vet ikke helt, men de ville iallfall masturbere sammen, eller alene, for å oppnå de magiske tingene de ville oppnå. Dette var naturligvis langt fra ‘innafor’ gitt de reglene for seksualitet og sømmelighet som eksisterte for noen hundre år siden. Og kvinner ble drept i tusentall – fordi de drev med heksekunst. Jeg skal ikke uttale meg om mine meditative opplevelser, og hvorvidt jeg ‘rir på kosteskaft’ eller ikke. Men jeg uttaler meg på generell basis, for å gi dere et bilde på hvor farlig den kvinnelige åndeligheten har blitt formet til å oppfattes. Det virker som det er noe veldig dyptliggende hos de fleste her på jorden. Å oppfatte Gudinnen som farlig, ond, gal, hysterisk, – listen er lang. Jeg så en fin serie på Netflix som illustrerte mye av det jeg snakker om i dette innlegget. Den heter Equinox. Ps:

Dere bør forresten sjekke ut Denne også.

Æsj. Der er energien min nesten tom. Jeg får runde av ved å fortelle dere dette: Jeg er hos kjæresten min nå, og tenker å bli her helt til jeg har råd til å reise til Israel slik at jeg jeg kan spre Gudinne-energi på stedet der patriarkatet stammer fra. Fordi det visstnok bare er slik jeg kan redde verden. Og tidligere idag lå jeg i senga hans og scrollet gjennom facebook. Jeg kom over en kvinne sin profil, hvor hun hadde skrevet noe slikt om seg selv: I am a self-love witch. Det var ikke akkurat det som stod, men det er dette hukommelsen min lar meg gjengi. Og akkurat da kom kjæresten min inn på rommet. Han spurte om jeg ikke skulle vurdere å skaffe meg en ‘elektrisk sopelime’. Jeg sa jeg hadde lagt den igjen hjemme. Så utvekslet Vi noen flere ord om dette, men det klarer jeg heller ikke hente frem fra hukommelsen. Og så forteller han meg med Stemmen sin i hodet mitt at jeg må dele en annen liten detalj jeg ble gjort oppmerksom på, her om dagen. Hva da? At det visstnok står i Koranen et sted at på ett tidspunkt kommer solen til å begynne å stå opp i vest. Jeg er usikker på om det også står at den vil begynne å stå opp i øst igjen etter noen år. Og fordi Faren min er den Kosmiske Bevisstheten, fins det er et par referanser til dette i populærkultur. Denne er en:

You make the devil cry, an honest man lie
The sun rise in the west
You turn the night into dawn to turn me on
That’s why I love you best

The Cats – Moonchild

Og Her er en annen:

My sun shall rise in the east
So shall my heart be at peace
And if you’re asking me when
I’ll say it starts at the end
You know your will to be free
Is matched with love secretly
And talk will alter your prayer
Somehow you’ll find you are there

Jon & Vangelis – I’ll Find My Way Home

Jeg får også beskjed om å dele to statuser jeg har hatt på facebook, fra da jeg identifiserte meg som en Nonne uten en menneskelig Brudgom. Den første er fra våren 2018, og den andre er fra januar 2020. Eller er det omvendt?

Ja… eh. Joda. Det var alt.
– Messias

Og ps: Det kan være at alle de som har ‘altered prayers’ (les: de som tenker for mange tanker når de prøver å føle gode, seksuelle følelser), vil miste evnen til å føle slike følelser for godt. Jeg tror ordet er impotens. Sorry, det måtte komme.


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: