Nå blir det bråk

…et realt ståk.

Det var noen som stjal stemmen min, for lenge lenge siden. La oss kalle denne ‘noen’ for Jante. Dette er visstnok navnet på et troll, fant jeg ut, men ikke egentlig. Det stammer fra en roman av Aksel Sandemose, “En flyktning krysser sitt spor” (1933), og er ifølge Wikipedia et bilde på “menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned”. Så mens jeg har kjempet mot Jante, har jeg på mange måter blitt kjent med enkelte tilbakevendende mekanismer bak menneskenes egoistiske, og til tider irrasjonelle, handlinger.

Jeg bestemte meg for å sette hardt mot hardt, da jeg sluttet å skrive blogginnlegg her fra februar 2023, og frem til nå. Jeg besluttet å ikke sløse med ordene mine på lesere som ikke verdsatte dem. Eller å ‘kaste perlene mine for svin’, som man også kan kalle det. Så skjedde det en hel masse, som ingen av dere fortjener å få innblikk i. Men i korte trekk klarte jeg å nå ut til noen, med mitt fanatiske budskap. Bare ikke til de jeg opprinnelig hadde trodd jeg skulle klare å nå ut til. “Amateurs seek the sun. Get eaten. Power stays in the shadows“, er det noen som uttaler i filmen Oppenheimer. Jeg så den filmen hjemme hos en venn, men innså at for ‘educational purposes’ vil jeg være nødt til å se den på nytt – alene. Det er ikke lett å snakke om dette. Jeg kan vise dere en søt genser jeg har kjøpt, istedet. Jeg fant forresten ut at dette sitatet, tilskrevet Oppenheimer, opprinnelig kom fra Krishna. Jeg har lært at Krishna er det nærmeste Hinduismen kommer en representasjon av Jesus. Men at hvem som står for hva i de polyteistiske religionene flyter litt over i hverandre, og at vi her i vesten kunne hatt godt av å lære å se en sak fra flere sider enn den subjektive, svært navlebeskuende måten vi har for vane å tolke ting. Jeg fant i tillegg ut at den hinduistiske guden Shivas energi er den samme som Lucifers. Men nå begynner jeg å snakke om sånne ting som dere ikke kan følge meg i. Så jeg skal holde kjeft og dele bildet av genseren (jeg kjøpte samme trykk på en veske):

Det er for tiden mye det er vanskelig for meg å snakke om. I lang tid trodde jeg det handlet om den konstante overvåkningen jeg følte jeg var under – fra foreldrene mine. Men etterhvert innså jeg at jeg egentlig kunne si og gjøre hva jeg ville på nett, så lenge jeg ikke uttalte meg negativt om enkelte av disse. Så det skal jeg ikke gjøre. Jeg tror det skal være mulig for meg å fortelle historien min om hvordan stemmen min har blitt stjålet, uten å ty til ‘ærekrenkelser’. Jeg prøvde å angripe Jante fra den vinkelen i fortiden, og det endte ikke bra. Jeg skal ikke si akkurat hva som skjedde. Men jeg kan si det at dersom motviljen Jante har mot å la meg ha en stemme folk er interessert i å høre på, bunner i en visshet om at dersom min stemme blir hørt vil hele Jantes subjektive virkelighet falle fra hverandre, er det på tide for Jante å flytte blikket utover. Oversatt betyr dette at én av mekanismene som styrer mennesker i møte med meg, – eller mer spesifikt de som virkelig ikke ønsker eller evner å se meg som Messias, er en underbevisst tanke om at dersom Andrea faktisk viser seg å være Messias, vil deres egen virkelighet slutte å gi mening. Det jeg prøver å si er at mange faktisk håper jeg bare er en gal dame de ikke trenger å ta noe videre stilling til. For da slipper de å forholde seg til den ukomfortable sannheten jeg har kommunisert over så lang tid. Hvilken ukomfortable sannhet? Det trenger vi ikke snakke om.

Ta heller en titt på noen av tegneseriesidene jeg har laget det siste året 🙂