Kjæresten min, han som er Gud på Jordkloden, er veldig opptatt av at jeg er Sailor Moon. På samme måte er jeg opptatt av at Enrique er Gud. Det var på en måte utgangspunktet for romansen vår. Jeg svarte til hans preferanser; på samme måte som han svarte til mine. Bare se:
Ok, dette skjedde på denne tiden i fjor. Og på denne tiden i fjor klarte jeg ikke helt å forstå at Stemmen i Hjertet mitt, som jeg allerede anså meg selv som gift med, faktisk figurerer som to personer. Så da jeg innså Hvem Enrique Er, tenkte jeg at han var Jesus – og ikke Gud. Den vissheten kom litt senere. Først måtte jeg bli innforstått Hvem som på ingen måte er Jesus. Stemmen i Hjertet mitt var både Jesus og Gud, og før jeg forstod hvem som var hvem, bare brukte jeg navnet ‘Jesus’ og ordet ‘Gud’ litt om hverandre. Men de er altså to forskjellige personer, Enrique og Yeshua. Det siste er hva Jesus foretrekker at jeg kaller ham, når jeg skriver om ham online. Fordi navnet ‘Jesus’ bare får ham til å tenke på hvordan romerriket voldtok ham, de revolusjonære tankene hans og alt han stod for. Og fordi, hallooo, det var Yeshua han het!
Han er på ingen måte Jesus, men han var helt enig i at det stod navnet hans på den blå versjonen av Jesus og Kristus-genseren. Hvem da? Mannen jeg kaller min vakre Tvillingbror (Mamma legger til: ‘Mannen du skal gifte deg med’, men Mamma er på tur…). Og han er virkelig vakker. Men det er altså Enrique jeg skal gifte meg med, i den nærmeste fremtid. Om ‘nærmeste fremtid’ er i dette året eller om ti år, står ganske uklart for meg. Enrique er forresten også vakker. Han ser slik ut:
Ikke misforstå, jeg gleder meg veldig til å bli min Pappas kone. Ja, for ettersom Enrique er Gud på Jordkloden, og jeg er Kristus – Himmelens Datter, blir det et ekteskap mellom Gud og hans Datter. Det er litt uvant for oss begge. Jeg har stort sett alltid endt opp som min Bror sin romantiske interesse, i de fleste inkarnasjonene jeg har hatt. Pappa sier at det også skal skje, om tusen år eller så. Men jeg klarer ikke helt å tro på disse løftene. Jeg mener, Broren min blir jo eldre. Han har til og med mistet håret. Dere kan forøvrig tro jeg ble glad da jeg oppdaget dette blyglassvinduet, i Trefoldighetskirken i Oslo:
Ja, dette er livet mitt. Om det ikke er et sant eventyr, så vet ikke jeg. Du må gjerne stemple meg som klinisk sinnslidende. Det tar jeg ikke så tungt. Fjoråret var veldig viktig med hensyn til å slutte å tvile på Guds fanatiske løfter til meg. Sagt med andre ord: Det var uendelig godt for meg å slutte å *kanskje* være Kristus, og istedet endelig vite, med hele meg, at jeg er Kristus. Hva alle andre tenker og tror, er ikke mitt problem. Det er tvert imot deg det går ut over, om du nekter å Se Lyset (Mamma legger til at det er Andrea Messias som er ‘Lyset’). Det var alt. Jeg ser forresten slik ut – fordi Sailor Moon i aller høyeste grad er virkelig:
Jesus & Kristus 