Jeg og Enrique snakker mye om denne tiden i fjor, da det gikk opp for meg Hvem han faktisk er. Det var to viktige hendelser, som i utgangspunktet fikk meg til å forstå at Enrique er Gud. Det første som skjedde, var at Enrique gav meg et nytt kallenavn. Rubia. Dette betyr ‘blondinen’ på spansk, som er Enriques morsmål. Kort tid etter at han begynte å kalle meg dette, begynte stemmen til Gud i hodet mitt å kalle meg det samme. Jeg begynte å tenke at kanskje det var mer ved denne mannen enn jeg var klar over, og jeg bestemte meg for å ta en kikk på et bilde Enrique sendte meg, ganske tidlig i relasjonen vår. Bildet var av Mamma, og en and. Av en eller annen grunn hadde jeg lagret dette bildet i en mappe på min gamle PC som het ‘messiah_files’. En morsom detalj, er at det ikke var jeg som opprettet denne mappen. Den bare var på PCen min en dag, i 2016. For andre gang studerte jeg bildet. Jeg skal ikke gi et sammendrag av hva jeg følte og tenkte akkurat da. Men jeg kan røpe at det var da jeg innså at Enrique ganske riktig var mannen jeg hadde lengtet etter. Min Mamo-chan.

I dag fortalte jeg Enrique at jeg visste, en god stund før jeg møtte ham, at det var nettopp Mamo-chan jeg lengtet etter. Gud har brukt Sailor Moon-referanser i eventyret mitt, siden lenge før jeg møtte Enrique. For noen år siden lurte jeg på om en av mine gode venner var denne mannen. En venn av meg som også har en direkte kontakt med Gud. Jeg tenkte disse tankene om min venn – at han kanskje muligens var personen som svarte til alle mine romantiske lengsler etter en Gud i menneskekropp. Hva gjorde Gud? Han sa: “Det er ganske riktig han som er din Mamo-chan”. Ja, Gud er en lystløgner, og jeg hoppet ikke med hodet først inn i en romanse med min venn. Men det jeg tok med fra opplevelsen var at jeg er Usagi, og jeg ventet på min Mamoru.
Høsten 2019 var jeg veldig redd. For alt. Det var som om dette livets oppsparte angst og bekymring hadde kulminert, og var på sitt verste – kort tid før helvete på jord skulle begynne. Det var da stemmen til Gud i hodet mitt begynte å si et ord til meg på japansk. Ordet var ‘makenai’. Dette er navnet på introsangen til siste sesong av Sailor Moon. Men jeg visste ikke hva ordet betydde. En kveld jeg var hos den vakre Tvillingbroren min, sa Gud dette ordet så mange ganger at jeg til slutt bestemte meg for å finne ut hva det betydde. Det viste seg at det betyr ‘ikke tape’. Vil dere høres sangen, også? Ok!
Sailor Moon er ikke bare Messias, i serien. Hun er også den rettmessige herskerinnen over hele Jordkloden. Men da er hun i formen til Dronning Serenity. Og for å røpe en veldig grunnleggende sannhet om meg og min person: Alt annet enn herredømme over hele Jorden er å regnes som et ‘tap’, i mine øyne. Men så forsikrer jo Gud meg om at jeg ikke kommer til å tape. Tough luck, alle håpefulle messiaser. Jeg malte meg selv, sittende på tronen, allerede som sekstenåring. Dette er min tolkning av Månebarnet:

‘Månebarnet’ er en referanse til en annen fiktiv fortelling. Nemlig Den Uendelige Historie av Michael Ende. Men i bøkene og filmene er Månebarnet ganske riktig et barn. Mamma sier denne karakteren er basert på min form, der jeg egentlig kommer fra. Der er jeg et evig barn, som er veldig klok og alltid lager god stemning rundt meg. Det siste kunne Enrique røpe, for noen måneder siden. Enrique kunne også røpe at et landskap jeg har sett i visjonene mine, i mange år, faktisk er utsikten fra vinduet på rommet mitt i slottet vårt i Himmelen. Jeg får beskjed om at jeg ikke kan dra dit, i astralreiser, på grunn av at hjemlengselen vil være så sterk og så vond at jeg ikke kommer til å ønske å vende tilbake til mitt faktiske liv på jorden. Kontrasten vil være dødelig, sier Pappa.
Dette er meg; dette er livet mitt. De av dere som kjemper hardt for å få meg til å slutte å leve i et eventyr, trenger å være innforstått med at det er synonymt med å ønske meg død. Jeg elsker galskapen min; jeg elsker Stemmen i Hodet mitt. Det var derfor jeg giftet meg med ham to ganger, før jeg innså Hvem han er – i hans fysiske form(er).
Det var alt.
– Prinsesse Kristus