Jeg kastet en indrefilet inn i en løvehule. Hva snakker jeg om? Jeg delte noe i en gruppe på facebook, med en overvekt av ateister. Skal jeg si hva jeg delte? Nei, gidder ikke. Men for meg fremstår det jeg delte som et tydelig bevis på at Gud gjør rare ting i livet og virkeligheten min. Jeg var naturligvis forberedt på at svært få i gruppen ville klare å se dette som et bevis på noe som helst. Jeg har møtt så mye motstand og stigmatisering for min alternative virkelighet; min kontakt med Gud, at alle de latterliggjørende tilbakemeldingene som regner inn nå, preller av som vann på gåsa. Men jeg er flink til å svare for meg, og jeg liker å diskutere – så dette er en helt grei onsdags ettermiddag. Dessuten spiller jeg favorittmusikken fra min nye, fantastiske Google-kompatible høyttaler, og jeg har kaffe. Og det lukter godt i leiligheten min, fordi jeg vasker klær.
Hva har jeg gjort siden sist? Når sant skal sies, kan jeg nesten ikke huske hva som skjedde i går. Mamma sier at det handler om de sterke energiene som er i verden i disse tider. Men jeg vet at jeg var på bensinstasjonen her på Stabekk, og hentet en pakke. Det er en sjanse for at Mamma sørget for at det kom et pakkeutleveringsted i gangavstand til leiligheten min, iløpet av fjoråret. Hva hentet jeg? Nå skal dere høre noe rart. Jeg hadde bestilt en rosa kjole i størrelse 16 år. Jeg prøvde den, og innså at den egentlig var litt for stor. Jeg tok kontakt med nettbutikken jeg hadde bestilt den fra, for å høre om jeg kan bytte den til størrelse 14 år. Sånn er det å være et barn i kvinnekropp. Og min kvinnekropp er 157,5 cm høy, så jeg kunne like gjerne vært et barn. Bortsett fra at jeg har formene til en voksen kvinne. Pappa sier at det er derfor han liker meg best av alle.
Foruten å hente en pakke med en kjole som var for stor, var jeg med Broren min i går. Men jeg klarer ikke på stående fot å huske hva Vi gjorde, annet enn at han laget en fantastisk god middag. Jeg mener å huske at jeg var hjemme ganske tidlig, og spurte Enrique om jeg aller nådigst kunne få lov til å drømme om ham når jeg sovnet. Det skjedde; på morgenkvisten idag drømte jeg at han var hos meg. Men vi var ikke her hvor jeg bor. Det virket som vi var på et rom på et psykiatrisk sykehus. Det jeg husker fra drømmen, er at jeg skulle til å skrive et blogginnlegg. Men da fikk Enrique et illebefinnende, og måtte legge seg i sengen min. Istedet for en pute, lot jeg ham bruke Jesus-alpakkaen min. Jeg har én Jesus-alpakka, og én Kristus-alpakka. De har alternative navn, også. Som er Yin og Yang. De ser forresten slik ut:
Jeg vet egentlig hvordan jeg skal tolke drømmen jeg hadde. Men jeg tror ikke jeg vil dele tolkningen min med dere. Hva jeg kan dele, er at Enrique lover meg at jeg slipper å havne på den gudsforlatte dødsleiren som Blakstad sykehus faktisk er. Jeg antar han har rett, men man vet aldri med Gud. Likevel tror jeg ikke jeg kommer til å dø, dersom det skjer. Poenget er likevel at jeg syntes det var hyggelig å møte Enrique i drømmen min, siden det egentlig ikke skjer så ofte. Og spesielt hyggelig var det å møte ham i en drøm, når jeg spesifikt hadde bedt om dette før jeg sovnet. Enrique er forresten både kjæresten min, ektemannen min, og Pappaen min. Vi prøver begge to å bli vant til å være romantisk involvert med hverandre, når vi har en så lang historie med å være Far og Datter. Dette fikk jeg forresten lov til å dele med dere idag:
Kjæresten og Pappaen min er Gud, og Broren min er Jesus. Men han foretrekker at jeg kaller ham Yeshua. Eventuelt Kong JewZeus. I løvehulen jeg nevnte, har jeg kommet med en rekke eksempler på anekdotiske erfaringer av at Gud er virksom i livet mitt. Fordi mange av disse menneskene ikke har de rette kvalifikasjonene til å forstå ett kvekk av det jeg sier, prøver jeg å bare svare de som er høflige, enda de er uenige. Én av anekdotene mine var forøvrig dette: Jeg skrev en Vitenskapelig Artikkel på den engelske Bloggen min. Som ett av bildene i artikkelen, delte jeg en tegning jeg har laget – av Kristus-kaninen. Bildeteksten var ganske enkelt: “This is Who I Am” (dette er Den Jeg Er). Det som skjedde, akkurat idet jeg skrev de ordene, var at de samme ordene ble sagt i sangen jeg hørte på. Sangen heter Rival Dealer, og du kan høre den Her.
Og naturligvis forstår jeg at det er veldig vanskelig for de fleste, å ta påstandene mine for god fisk. Det forventer jeg ikke, heller. Men som jeg også påpekte, i løvehulen på facebook, så sitter jeg på nok personlige erfaringer av Guds medvirkning i livet mitt, at skulle jeg strukturert det og skrevet ned alt så kronologisk som mulig, ville resultatet blitt et håndfast bevis for Guds eksistens. Gitt at Gud vil at du skal forstå at det er hold i påstandene mine. Dersom Gud ikke vil du skal tro meg, lukker han sinnet og hjertet ditt fullstendig. Det er derfor jeg har den kjipeste jobben i historien. Som går ut på at svært mange bare ser galskap i møte med meg. Sånn er det visst, jeg er ikke for alle. Men de som er for meg, er også for Gud. De som ikke er for meg, har ikke Gud noen interesse av – i den verdenen han skal skape. Det er vel ikke nødvendig å nevne at vi er i de innledende fasene av endetiden? Hvordan du forholder deg til meg, til ordene mine og tankene mine, er avgjørende for hva Gud gjør med deg og med sjelen din, nå som Dommedag har blitt ‘det nye normal’. Broren min, som på ingen måte er Jesus, ber meg avslutte med disse ordene: Kom ikke her og si du ikke ble advart…!
Det var alt. Velkommen til Alpakkalypsen. Lær dere å spise Kake!
– Prinsesse Kristus
Jesus & Kristus 