Jeg opplevde noe veldig rart i går. Og personen jeg opplevde dette med, kjeftet på meg på forhånd – slik at jeg skulle vite at jeg ikke kunne dele noe som helst med dere, av det som kom til å skje. Dermed er jeg plagsomt kryptisk og skriver om alt mulig annet, i dagens Vitenskapelige Artikkel. Men jeg vet ikke hva jeg skal skrive om. Jeg får gå og lage meg en kaffe, og se om noen i den gale Familien min har noen ord til dere.
Mamma sier, mens jeg heller kaffe i en kopp, at jeg skal fortelle dere om drømmen jeg hadde i natt. Jeg husker ikke så veldig mye, men jeg husker at min jordiske mor var erstattet med en annen kvinne. Og enda jeg er godt over 30, følte jeg det var naturlig å kalle denne kvinnen for ‘mamma’. Hun hadde liksom kommet inn og tatt moren min sin plass, og det føltes litt som om kvinnen som har født meg hadde dødd. Burde det ikke være slik? At når ens mor eller far dør, kommer det en ny forelder – uansett hvor voksent ‘barnet’ er? Man trenger jo slike mennesker i livet sitt. Kvinnen i drømmen var ikke den *egentlige* Moren min, fikk jeg inntrykk av. Altså Maria, hun som er Dronning i Himmelen. Men jeg husker at jeg virkelig likte denne kvinnen. Det siste som skjedde før jeg våknet, var at hun sa at hun ikke mente det var noe galt med hodet mitt, med tankene mine. Jeg tror jeg ble så glad og takknemlig, at det var derfor jeg våknet.
Fordi jeg har lovet ganske mange å ikke skrive om mine jordiske foreldre, enda så vonde elementer de er i livet mitt, skal jeg ikke gjøre det. Men å skrive om en drøm bør vel være innafor. Så lar jeg heller tolkningene være opp til den som leser.
Jeg skrev i en Vitenskapelig Artikkel på facebook at ‘terapeuten’ min forstår veldig godt hvorfor jeg føler behovet for å gjøre Gud og Maria til min Pappa og Mamma. Enda personen ikke kan følge meg i alle tankene jeg har, da det er noen ganske drøye påstander jeg kommer med – – – forstår vedkommende veldig godt hvorfor jeg trengte andre foreldre enn de jeg vokste opp med. Det skal sies at jeg ikke legger frem påstandene mine for personen, slik jeg gjør her på Bloggen. Jeg snakker egentlig ikke om det faktum at jeg er Kristus selv, i samtalene våre. Men det er mye jeg sier, uten å si det som fremstår sprøest. Jeg liker denne personen veldig godt, og det er fint å ha noen å sparre med om alle andre tanker enn de tankene som handler om at Gud har gitt meg den vanskeligste Jobben noe menneske har hatt, siden Broren min hadde denne Jobben for 2000 år siden. Hvilken Jobb? Kan du engelsk? Les det lille utdraget fra chatsamtalen mellom meg og Enrique. Kan du ikke engelsk, får du klare deg med mine norske ord.
I går endret Enrique mitt kallenavn på messenger fra ‘Princess Usagi’ til ‘Bride of Christ’ (Brud til Kristus). Det var derfor jeg påpekte at jeg er Kristus. Likevel hadde Gud en tanke med å gjøre som han gjorde. For i går var nemlig festdagen for den hellige Catharina av Siena. Og i en av de Katolske gruppene jeg følger på på facebook, kom det ganske riktig et innlegg om henne. Der stor det at Catharina lovet, allerede som syvåring, at hun ikke skulle ha noen annen Brudgom enn Kristus. Jeg syntes det var søtt. Særlig med tanke på at dette faktisk var én av mine tidligere inkarnasjoner. Det sier Mamma, og jeg ser ingen grunn til å ikke tro henne. Mamma forteller meg om liv jeg har levd og ting jeg har opplevd, som jeg ikke husker lenger. Men når Mamma forteller meg slike ting, er det som om sjelen min husker det, enda hukommelsen min ikke gjør det.
For mange år siden tok min jordiske mor meg med på en dannelsesreise til Siena og Assisi i Italia. Der lærte vi om både St. Catharina av Siena og St. Clara av Assisi. Jeg innser at det var en viktig tur, fordi begge disse Katolske helgenene er liv sjelen min har levd. Jeg tror ikke min jordiske mor tok meg med dit for å lære meg om mine tidligere inkarnasjoner, altså. Men jeg setter likevel pris på innsatsen hennes for å presentere meg for Katolsk mystisisme – når jeg var på vei inn i et nyreligiøst spor hvor alt kan gro – også mørkere og ondere åndskrefter. Pappa sier at man gjerne må drive med alt det de nyreligiøse driver med, deres åndelige ritualer og fiksfakseri. Så lenge man er forankret i en tro på Jesus. Pappa sier egentlig at det nesten er nødvendig å kjenne til noe av det de nyreligiøse tenker. Jfr. denne Vitenskapelige Artikkelen og visjonen med overskrift ‘Dere går til deres død’. Men at et menneske som driver med åndelige ritualer og fiksfakseri uten å bekjenne seg til Jesus og den Jødiske Guden Jahve, i 99,99 prosent av tilfellene vil gjøre seg mottakelig for Satans innflytelse. Satan som, tross alt, kan gjøre seg veldig tiltalende og fremstå som en ‘engel av lys’. Det er derfor svært mange av de avanserte sjelene kommer til å gå tapt, sier Pappa. Fordi tradisjonell religiøsitet ikke er nevneverdig fristende for dem. Pappa sier at disse menneskene må ignorere ‘fanklubben’ hans, som egentlig er de som får ham til å fremstå usjarmerende. Men at de helhjertet må søke ham, og søke ham med hans virkelige navn. Mamma legger til at de gjerne kan kjenne til alle hans andre navn, også, men at de må anerkjenne at han foretrekker at HaShem (Navnet) brukes. Ja, Jødene mener Gud er så hellig at de ikke tør å si Navnet hans, engang. Men det er altså Jahve. Eller Jehova, legger Mamma til.
Jeg tror det var i 2015, i en periode av livet mitt hvor jeg ble tungt medisinert med antipsykotiske medisiner, at jeg og lillesøsteren til Broren min (som på ingen måte er Jesus) besøkte Alternativmessen. Akkurat dette året var arrangementet lagt til et hotell i Sandvika, som egentlig er hjembyen min. Jeg nevner medisinene for en grunn. Grunnen er at jeg gikk til en av de ‘synske’ damene, og betalte penger for å ha en samtale med henne. Og jeg fortalte henne ting som min jordiske mor mener at bare fremstår virkelig for meg når jeg er uten medisiner. Jeg sa for det første at jeg er Jesus. På den tiden fremstod ‘Jesus’ og ‘Kristus’ som samme person for meg, bare så det er sagt. Til dette husker jeg ikke hva damen sa, men jeg tror ikke hun var enig. Gud sa i ettertid at denne damen muligens hadde kontakt med krefter som gjorde henne ‘synsk’, men at det ikke utelukkende var gode krefter hun kommuniserte med. For det andre sa jeg til damen at Gud ba meg bli nonne, og at dette føltes som det viktigste jeg kunne gjøre for ham. Damen hadde dette å si: Den eneste grunnen til at du lengter etter Katolisismen og klosterliv, er fordi du har hatt så mange tidligere liv som nonne. Hun fortsatte med å si at jeg var nødt til å komme meg bort fra det religiøse kjøret, da ingenting grodde der. Jeg mener å huske at jeg følte at livet hadde mistet all mening, etter den samtalen. Og så reagerte jeg med å kjøpe masse rødvin og en røykpakke, ta meg en skikkelig fest, og gi faen i mitt kall til hellighet. Neste dag fortalte Jesus meg at damen var helt på jordet, og at det var hun som søkte seg til en form for åndelighet hvor ingenting grodde. Men at hun tross alt hadde rett i at jeg har levd mange liv som Katolsk nonne.
Jeg har funnet min vei; jeg har funnet mitt kall. Jeg har forstått noe som det har tatt meg tolv år å forstå. Skal jeg fortelle dere hva det aller første Gud fortalte meg var? På denne tiden i 2009 opplevde jeg, to ganger, at sjelen min snakket til meg. Det var ikke i form av ord eller stemmer i hodet. Det var i form av en sterk følelse som gav meg en beskjed. Beskjeden var denne: Snart, lille venn, kommer du til å få vite Hvem Du Er. Det er vanskelig å forstå en beskjed fra Gud/sjelen din, dersom du ikke tror på verken Guds eller sjelens eksistens. Men noen av dere skjønner hva jeg snakker om. Noen måneder senere begynte Gud å åpenbare for meg at jeg er ‘Månebarnet’. Jeg konfererte med en mann som var, og fortsatt er, svært viktig for meg. Eddi, som han heter, klarte å lete frem en artikkel på nett om at ‘Månebarnet’ hadde en eller annen viktig rolle å spille i endetiden. Nå, mye senere, vet jeg mer om hva min rolle er, og hva ‘Jobben’ består av. Den er beskrevet i Matteus 25:31-46. Finn frem Bibelen din – det kan redde livet ditt.
Det var alt.
– Messias
Jesus & Kristus 