Jeg er ikke en stor profet, men Gud gir meg viktige beskjeder dere bør bemerke dere

For mange år siden fikk jeg trykket opp en rekke visittkort, hvor jeg hevdet at jeg var en stor profet. Fordi jeg lot mennesker i livet mitt sine tanker om meg definere meg i lang tid, kvittet jeg meg med alle kortene. Og ikke ved å gi dem til alle jeg møtte på gata. Jeg fikk også trykket opp klistremerker med adressen til min første blogg. Disse gikk jeg ved flere anledninger rundt og klistret på offentlig eiendom. Fordi jeg, allerede da, var innforstått med at det å lese Bloggen min vil være avgjørende, når verden går under.

Jeg innleder ved å fortelle dere dette, fordi Pappa ber meg dele tre visjoner jeg har hatt. Den første handler om skillet mellom Sauene og geitene; om de to gruppenes skjebne. Den andre handler om hvem som kan tenkes å være ‘Sauer’, og den tredje handler om at det, tross alt, er de som trykker Pappas bok til sitt bryst, som vil gjenstå – når Pappa er ferdig med hva enn slags djevelskap han driver med. Jeg klarer ikke helt å tidfeste når alle disse visjonene kom, men jeg tror jeg hadde alle iløpet av de tre siste årene.

Mutant-skilpadder på vei til Utopia
Jeg fikk se en portal åpne seg. Ut av portalen kom det seks-syv skapninger. Disse så ut som skilpadder; nesten som Teenage Mutant Ninja Turtles. Men de var høyere og slankere enn figurene fra tegneserien. Én av skapningene tok frem et sverd, og delte bildet i synsfeltet mitt i to. Så gikk fokuset til høyre side av bildet, og jeg fikk se skapningene bevege seg veldig forsiktig bortover noe som så ut som en tynn fjellhylle. Det jeg så var at enda de følte at de måtte liste seg forsiktig, for ikke å falle ned i avgrunnen, var kanten de beveget seg på egentlig helt trygg – og ingen kom til å falle. Etterhvert var de ferdig med å gå på den skumle veien, og befant seg endelig på en nydelig, paradisisk eng. Der hoppet og danset de, i fullkommen glede.

Deretter fikk jeg se hva som foregikk på venstre side av bildet, fra det ble delt i to innledningsvis. Det var ikke mye jeg fikk sett, men nok til å danne meg et bilde. Jeg så mennesker flyte i noe som så ut som et hav av blod. De vred seg i smerte og skrek fortvilet av angst og anger. En klassisk helvetes-scene, med andre ord.

Dere går til deres død
I denne visjonen fikk jeg først se en rekke mennesker. Alle hadde plagg som er vanlig når man er involvert i den kristne kirke. Det var prester, biskoper og kardinaler. Det var munker og nonner. Felles for dem var at man så på klesdrakten deres at de var kristne. Alle disse gikk sammen ut i havet. De gikk og gikk, og lot seg ikke stoppe av at vannet etterhvert rakk dem over hodet. Enda de druknet, sluttet de ikke å gå. De var så fast bestemt på at de gikk rett vei, at de ignorerte at de druknet.

Deretter fikk jeg se en ny gruppe mennesker. Disse var de som blant kristne kalles ‘nyreligiøse’. Mennesker som bruker andre metoder en bare Bibelen, for å ha fellesskap med Gud. Mennesker som forstår at energier, chakraer, auraer, reinkarnasjon og, ikke minst, meditasjon, er viktige elementer i et menneskes åndelighet. Disse menneskene var også ute på havet, på sett og vis. Men de gikk på vannet. Akkurat som Broren min gjorde, i sin tid. De ikke bare gikk på vannet. De hoppet og danset av fullkommen glede.

En usynlig kraft
Den siste visjonen jeg skal fortelle om, er kanskje den viktigste. For enda den forrige visjonen jeg delte med dere, sier mye om hvordan du på best måte kommer deg gjennom endetiden, så er det ikke uten grunn at Broren min sier at han er den eneste veien til Gud. Det jeg fikk se, var rett og slett en lang rekke med mennesker. Som om de stod i kø. Plutselig kom det en kraft, som en usynlig finger fra Himmelen, som bare *snappet* menneskene ut av køen. De ble fjernet, en etter en. Til slutt var de eneste som gjenstod, de som trykket Bibelen til sitt bryst. Pappa sier at dette tross alt er det viktigste. Men at man er garantert et hyggeligere utfall av Apokalypsen, dersom man også trykker mine Vitenskapelige Artikler til sitt bryst, på samme måte.

Og tror du meg ikke; stempler du dette som galskap eller demonisk, kan jeg ikke hjelpe deg. Andrea Isabel Månebarn er ikke ment for alle. Og Pappas nye verden er heller ikke ment for alle. Men de som er ment for Andrea Messias, er ment for Pappas verden.

Det var alt.
– Prinsesse Kristus