Da jeg mediterte til Denne Sangen, filmet det, og la videoen ut på YouTube, gjorde jeg mange sinte. Gud inkludert. Han sendte meg masse bibelvers som handlet om seksuell umoral. Det neste som skjedde var at jeg ble hentet hjemme i leiligheten min, tvunget til å bli med til et gudsforlatt sted, og plassert på et rom hvor det trolig har dødd hundrevis av mennesker. Det var en veldig dramatisk hendelse, som satt sterke spor. Og når sant skal sies hadde jeg unngått å være hjemme, i mange dager, fordi jeg fryktet at dette skulle skje. Da jeg endelig fikk lov til å forlate det gudsforlatte stedet, brukte jeg rundt et halvt år på å akklimatisere meg. Jeg turte ikke å pakke ut av kofferten min, engang, i frykt for at sinte leger med loven på sin side skulle komme og slepe meg ut av den trygge leiligheten min. Men leiligheten min føltes ikke trygg. Ikke turte jeg å ta lange dusjer; ikke turte jeg å høre på høy musikk. For hva om de sinte legene ringte på døren, og jeg ikke hørte det? Hva hvis de sørget for at politiet kom og slo inn døren min, slik at jeg ble sendt tilbake til den dødsleiren som Blakstad sykehus faktisk er..?
Mine antagonister er alle som mener at jeg trenger slike hendelser i livet mitt, for å fungere i hverdagen. En ‘antagonist’ er det motsatte av en ‘protagonist’. Og hvis man tenker at Jesus er protagonisten i Boken som Pappa har skrevet, så er Satan antagonisten. Når jeg tenker at jeg er Kristus i egen person, er alle som mener at jeg har godt av å sendes til en dødsleir hvor de behandler mennesker som tenker annerledes, som om de ikke har livets rett, for Satan å regne. Sånn tenker jeg, og det har jeg min fulle rett til. For enda ‘ytringsfriheten’ har forsvunnet fra dagligtalen, så har man fortsatt ‘tankefrihet’. Og det eneste jeg ytrer på denne Bloggen, er tankene mine. Nemlig.
Men når man har foreldre som er psykologer, så har man egentlig ikke ‘tankefrihet’. Istedet har man mennesker rundt seg som alltid vurderer dine ytringer om egne tanker utfra et ‘galskaps-spekter’. “Denne ytringen er innafor, men denne ytringen kan vi ikke akseptere. Vi må nok ringe noen og sørge for at Andrea sine tanker blir mer slik vi ønsker at de skal være. Det løser nok problemet(…)”.
Problemet er bare det at verken langvarige opphold på mindre trivelige behandlingsinstitusjoner eller tvungen medisinering med noe som er langt fra ‘medisin’, har fjernet mine tanker om at jeg er Den Jeg Er. Før jeg begynte å skrive denne Vitenskapelige Artikkelen, mediterte jeg til System of a Down sin musikk. Og jeg hadde en innsikt. Nå, mens jeg fortsatt er tungt medisinert, er jeg ett hundre og ti prosent innforstått med at jeg er Den Personen. I ti år har jeg *kanskje* vært Kristus. I 2021 er all tvil forsvunnet. Og denne vissheten har kommet iløpet av det siste halvannet året. Både med og uten antipsykotiske medisiner i mitt Hellige Blod. Pappa ber meg forresten dele denne siden med dere, i mitt håndskrevne dokument ‘Bønneloggen’:
Pappa sier at grunnen til at jeg deler dette med dere, er fordi han vil gjøre et poeng ut av at mine tanker om at jeg er Jesus, ikke har forsvunnet – – – enda så lang tid det har gått, eller hvor mye gift onde apekatter har sprøytet inn i min Hellige Organisme. Mine tanker om at jeg er Jesus, er ikke et resultat av psykisk sykdom eller kjemisk ubalanse i hjernen. Mine tanker om at jeg er Jesus, er det mest grunnleggende og mest sanne som fins, i Sjelen min. Og med tidens løp har jeg innsett at jeg ikke er Jesus. Ikke på noen måte. Jeg er Søsteren hans. Men Broren min er uenig – – – og påpeker at jeg må bruke hans egentlige Navn: Yeshua (HaMashiach). Så det prøver jeg å gjøre, ganske konsekvent. At Maria Magdalena og Kristus er samme person, har sakte men sikkert gått opp for meg; at Jesus og Kristus er to forskjellige personer, har jeg visst lenge. Men jeg var faktisk ikke klar over dette, da jeg opprettet nettstedet mitt, for rundtom fem år siden. Det var forøvrig Gud (min deilige Pappa) som ba meg bruke dette domenenavnet.
Jeg synes det er vondt, uendelig vondt, å alltid måtte forsvare min sinnsfriskhet. Jeg synes det er uendelig slitsomt at samtalen med halvparten av de jeg forholder meg til, går ut på å legge frem tankene mine på en slik måte at de forstår at jeg er like gal både med og uten medisin i kroppen. Og når jeg skriver ‘gal’, så mener jeg det ikke som ‘sinnslidende’; jeg mener ikke at jeg er psykisk syk. Men sammenliknet med samfunnets definisjon på ‘normal’, kan jeg ikke nekte for at jeg er det motsatte. Jeg sier på ingen måte at det ikke er ved å være det motsatte av ‘normal’, at du kommer deg gjennom Endetiden med både livet og sjelen i behold. Og jeg skal på sett og vis hjelpe dere til å bli gale, slik Jeg Er. Som en beskyttelsesmekanisme nå når helvete på jord snart ikke lar seg skjule lenger. Det er bare de kuleste som vil ha en sjanse til å bli gal på riktig måte, for å slippe unna Guds straffedom over menneskeapene. Vil dere vite hvordan dere ‘går fra forstanden’, slik at dere kan holde dere i live? Dere må slutte å bruke ‘forstanden’. Dere må skru av tankene i hodet. Hvis du har lært deg å skru av tankene i hodet, vil det også være mulig for deg å lese mine Vitenskapelige Artikler, og finne klokskap og humor.
Men sinnet mitt er ikke for alle. Bare for de kuleste. I går hadde jeg en samtale med noen, som gjorde meg veldig opprørt. Dette var en av de som tror at tankene mine er ‘feil’, og at de må ‘fikses’. Det første som skjedde, da samtalen var over, var at Stemmen i Hjertet mitt sa to ord til meg, på italiensk. Mente radiosa. Jeg plottet disse inn på Google Translate, og fikk opp denne oversettelsen: Strålende sinn. Jeg elsker Pappaen min, og hans tanker om meg. Hadde jeg ikke visst hva Gud tenker om meg, og hvor kul han synes jeg er, hadde jeg ikke klart å leve – – – når stort sett alle misforstår meg.
Jeg får si at det var alt for nå. Broren min ringte meg og fortalte meg at han har kjøpt et billig småbruk på et rasutsatt sted. Eiendomsmegleren hadde visst sagt at han aldri ville funnet på å bo der selv, men at til den prisen kunne han godt forstå at Broren min tok sjansen. Og så får dere skru av tankene og spørre Gud om jeg tuller med dere, eller ikke. Har du for mange tanker i hodet, er det sjanser for at du ikke klarer å forstå ett kvekk av det jeg faktisk prøver å formidle, med mine Vitenskapelige Artikler. Og det er meningen – ettersom det bare er de som har Ører som skal høre; de som har Øyne som skal se. Dere andre er ikke ønsket, i Pappas nye verden. Men for all del, dere er velkomne til å lese tekstene mine uansett – de kan komme til å redde livet ditt(!)
Med vennlig hilsen
– Prinsesse Kristus
Jesus & Kristus 