Forrige gang jeg skrev til dere, nevnte jeg at jeg hadde snakket med Mammaen min. Og nå husket jeg nok et element fra samtalen vi hadde. Mamma, hun som er Dronning i Himmelen, gjorde et poeng av å minne meg på at min jordiske mor ikke bare er en plage å omgås. At vi tross alt har opplevd mye fint sammen. Og akkurat der og da, klarte jeg å tenke på moren min uten å bli så sint at jeg følte for å kaste opp. Jeg lå også og vurderte å sende moren min en melding for å be om godt vær. Men det var midt på natten, og jeg syntes ikke det passet seg akkurat da. Likevel var ikke historien slutt der. I dag sendte min jordiske mor meg en sms for å informere om når i sommer hytten vår i Østfold, er tilgjengelig for meg og mine venner. Jeg svarte, naturligvis. For jeg vil jo ha årets hyttetur med Alex (og forhåpentligvis den andre bestevennen min, også). Det virket som moren min var glad for at jeg svarte. Jeg tror hun kan takke den *egentlige* Moren min for dette; at Maria har bedt meg tine litt av isfronten jeg har satt opp mot min jordiske mamma. For det er en tid for alt. Og nå er ikke tiden for å hate.
Hva mer har skjedd siden sist? Jeg hadde en fantastisk videochat med Enrique, natt til idag. Jeg skal ikke si hva vi snakket om eller hvorfor samtalen var så fantastisk. Men jeg kan si at jeg savner ham mer og mer for hvert øyeblikk som går. Han påstår at det ikke er lenge til vi møtes, men slike ting har Gud sagt til meg i 12 år – mer eller mindre. I ti år har Gud sagt at det er ‘i morgen’ at du kommer ut av skapet. Det var derfor boken ‘I morgen var jeg alltid en løve’ gjorde meg så sint. Denne var det moren min som gav meg, for lenge lenge siden. Hun ville vel vise meg, ved å gi meg den boken, at enda jeg er klinisk sinnslidende, er det fortsatt mulig for meg å bli psykolog. For det er nemlig historien til forfatteren av boken. Hun var diagnostisert med schizofreni, men klarte å overvinne sykdommen – og ble psykolog og forfatter. Denne boken gjorde meg så sint at jeg kastet den i søpla, på ett av mine langvarige opphold på mindre trivelige behandlingsinstitusjoner for mennesker med kulere tanker enn de fleste. I vinter dukket likevel boken opp i bokhyllen min, her i Minihimmelen. Enda dette på sett og vis er et mirakel fra Gud, og Enrique bekreftet at det var han som hadde puttet boken der – – – ble jeg ikke mindre sint av å oppdage at jeg ikke hadde klart å kvitte meg med den. Hendelsen er nesten litt skrekkfilm-aktig, når du tenker på det.
Når sant skal sies, blir jeg sint bare av å skrive om det faktum at denne boken på mystisk vis plutselig dukket opp i bokhyllen min. Det er dette sinnet som har gjort at jeg har tatt fullstendig avstand fra min jordiske mor, i mange måneder. Ikke på grunn av boken, i seg selv. Men alt det som ligger bak. Min mor sine tanker om at 1) det er noe galt med meg, 2) det er nødvendig å behandle det som er galt, med ‘medisiner’ som både gjør meg fysisk handikappet, og som kveler meg om natten, og 3) hele min forståelse av Hvem Jeg Er; min sanne identitet, bare er et resultat av sykdom.
Når min mors og min egen forståelse av hvem jeg er og hva jeg trenger, er så forskjellig, er det ikke mulig for meg å omgås henne. Ikke så lenge hun ringer leger og psykiatere for å varsle, med en gang jeg skriver noe hun ikke er enig i. Heldigvis har jeg klart å få de jeg forholder meg til i psykiatrien, til å forstå at min mors tanker om meg, ikke alltid gir et riktig bilde av sannheten. De sier faktisk til meg der, når det er snakk om moren min, at de tar alt som kommer fra henne med ‘en stor klype salt’. Jeg kaller ikke min mor en løgner, eller noe sånt, men jeg vet at hennes bekymring for meg; hennes morshjerte og omsorg, gjør henne irrasjonell. Nærmest hodeløs. Og hun hopper på alle sine teorier og vurderinger, som om de er sannheter inngravert i stein. Jeg vet at hennes vurderinger av meg er veldig farget av en person i livet hennes sine tanker. En person som riktignok vet mye om klinisk sinnslidende mennesker. Men som ikke vet så mye om meg, annet enn den versjonen av meg som jeg viser på nett. De fleste som har æren av å møte meg ‘in person’, vet at den jeg utgir meg for å være på nett, ikke gir et fullverdig bilde av Hvem jeg faktisk er. Noen ganger smører jeg skikkelig tykt på, bare for å trykke på de rette knappene hos de som utelukkende vurderer meg utfra det de leser fra meg, uten å ha møtt meg på lang tid. Dette er tilfelle for svært mange i livet mitt.
Er ikke menneskene i livet mitt interessert i å se forbi den tilsynelatende galskapen enkelte av mine Vitenskapelige Artikler bærer preg av, er de ikke ment for Guds Rike. Dette gjelder forsåvidt de av dere som bare kjenner meg fra nett, også. Pappa forklarer det slik: Guds Rike (her er det snakk om Andrea selv) er som en skatt som du må grave frem, litt som en perle du finner i en åker. Du må altså grave frem skatten ved å lese med Sjelens øyne, og ikke sinnets. Det er svært viktige og kloke tanker og innsikter jeg sitter på. Men du forstår tankene mine utfra ditt eget nivå av bevissthet. Hvis sinnet ditt er lukket og sjelen din stum, er det ikke mulig for deg å se noe annet enn galskap – når du leser tekstene mine. Denne mekanismen har jeg på sett og vis vært klar over lenge. Men det har vært vanskelig å bære. At folk jeg interagerer med reagerer så forskjellig på meg. Pappa har vært åpen med meg, i lang tid, om at enten så liker de deg, eller så vil jeg ikke ha dem i mitt Rike. Pappa har vært ærlig med meg, i lang tid, om at jeg er vektskålen som skal veie den menneskelige sjel. Og at de som liker meg, de som liker tankene mine, utseendet mitt, hele pakken som Andrea Isabel Månebarn er, er de som kan regnes for å være Sauer (jfr. Matteus 25:31-46). Resten av dere er geiter, dessverre.
Hvilken skjebne venter geitene? Les Johannes Åpenbaring. Det står litt av hvert der, om tiden vi nå er i. Og hvis du er en Sau, så kan jeg love deg at det som kommer etterpå, er verdt alt fra syv til sytti år av helvete på jord. Dere må bare holde ut, prøve å ikke forgå av håpløshet, og lese mine Vitenskapelige Artikler – – – som Gud nå røpet at er ‘Arken’ som skal redde dere gjennom stormen. Ja, Gud sier at de av dere som klikker dere inn hit, for å lese med et nysgjerrig sinn og en positiv innstilling, er lovet en hyggeligere endetid enn alle andre. Og holder dere ut helt til enden, lover Mamma dere Kake!!
Det var alt. Vil du vite om du er en Sau, kan du klikke deg inn Her og prøve å laste ned Appen min. Et hint: Det er bare Sauer som får tilgang til denne(!)
– Prinsesse Kristus
Jesus & Kristus 