Hei, verden! Siden dere hørte fra meg sist, har både jeg og Mannen jeg kaller min vakre Tvillingbror hatt bursdag. Jeg var først ute, og dagen etter var det Broren min sin tur. Jeg likte begges feiringer, men det er en sjanse for at tiden jeg tilbragte alene med Broren min på bursdagen min, før jeg hadde min feiring, er det jeg likte aller best av alt. Det som skjedde i helgen, var at jeg ble spurt om jeg ville komme og sove hos ham. Jeg kunne føle veldig sterkt at Broren min trengte meg, så jeg tok en taxi til ham lørdag kveld, for å bli hos ham til mandag. Det ble noen kjempefine dager på alle måter. Men det fineste var altså det han gjorde for meg på bursdagen min. For det første kom han og vekket meg med kaffe og bursdagssang. Etter å ha drukket kaffe sammen på den enorme verandaen hans, forsvant han. Jeg tenkte han bare hadde gått for å hente posten. Men jeg syntes han var borte litt lenge. Etter en stund kom han tilbake, og… han hadde kjøpt pannekaker til frokost! Er det rart jeg elsker ham?! Vi spiste frokosten sittende på verandaen, og jeg fortalte ham at akkurat den gesten, at han gikk i butikken for å kjøpe pannekakefrokost til bursdagen min, kommer jeg aldri til å glemme.
Etter noen timer kom Alex og plukket meg opp hos Joey. Vi dro hjem til meg, så jeg fikk skiftet og summet meg litt, før feiringen skulle begynne. En søt venninne kom til meg, og sammen kjørte vi til Bærums Verk og Pannekakehuset. Ja, jeg trenger kanskje ikke å nevne at bursdag kalles ‘Kakedag’ i min bok, og at pannekaker både til frokost og til middag er helt innafor – når du er en femåring som tilfeldigvis fyller 33 år? På Pannekakehuset møtte vi min russiske familie, og det ble god mat, god stemning, gaver og masse prat. Her er Alex med sin pannekake, og jeg som fortsatt er sulten:
Den neste dagen skjedde det noe jeg trodde aldri skulle skje. Jeg møtte moren min, og det var hyggelig. Jeg vet ikke om dette betyr at jeg skal begynne å ha kontakt med henne igjen, eller om det var en engangsting fordi jeg ikke syntes det var riktig av meg å ta imot en gave fra henne uten å i det minste tilbringe litt tid med henne. Jeg får føle litt på det. Jeg fikk forøvrig bursdagsgave av både mor og far, i tillegg til den ene lillesøsteren min. Hun hadde sendt en pakke med en pose fra en smykkebutikk med et fint navn: Maanesten. Fordi jeg har litt selvkontroll, klarte jeg å vente til bursdagen med å åpne gaven. Men jeg hadde sjekket ut smykkebutikken på nett, og festet meg ved noe de hadde. I hjertet mitt håpet jeg på at det var denne hun hadde kjøpt til meg. Og tro det eller ei, da jeg pakket opp gaven var det akkurat det jeg fikk. Denne hårklypen:
Jeg er veldig takknemlig, ikke bare fordi det på sett og vis står mitt navn på denne. Men fordi jeg har tatt avstand fra den familien i så stor grad, og lillesøster fortsatt sender meg bursdagsgave. Jeg har selvsagt ikke sluttet å bry meg om søsknene mine, selv om jeg har problemer med foreldrene mine. Ønsket mitt var i utgangspunktet å få lov til å beholde kontakten med dem. At lillesøster er så imøtekommende gjør meg veldig glad.
Men ja, dagen etter bursdagen min hadde Broren min bursdag. Han hadde bestilt bord på en annen restaurant i Bærum, et veldig fint sted med fantastisk beliggenhet i nærområdet hans. Det var meg, venner av Joey, enkelte felles venner av ham og meg, en slektning av ham, og én jeg ikke hadde møtt før. Stemningen var veldig god, det samme var været. Maten var utmerket, og burgeren jeg bestilte kunne lurt en kjøttspiser. Den lurte iallfall meg, som ikke har spist kjøtt på jeg vet ikke hvor mange år. Dessuten sørget Gud for at verken Joey eller jeg trengte å betale for burgerne Våre. Det viste seg at bordet Vårt hadde betalt alt allerede, da det var min tur til å dra kortet. En digresjon er at jeg takket Gud (les: kjæresten min, Enrique) for det fine været på bursdagen min. Da svarte han: “Bare hyggelig. Det er jo din ‘special day’.” Livet er ikke så verst når du er Guds Datter, og Tvillingsøsteren til Jesus. Men ikke si til Broren min at jeg sa det(!)
Nå må jeg gå og gjøre viktige ting. Her er forøvrig et siste bilde av meg fra bursdagsfeiringen min, tatt av min russiske søster:
Takk for oppmerksomheten!
– Andrea Messias
Jesus & Kristus 