Hei verden! Jeg skal skrive en Vitenskapelig Artikkel om hva Messias har gjort siden sist dere hørte fra henne. Og jeg begynner med det fineste som skjedde i går. Jeg hadde gjort noe jeg hadde gruet meg til veldig lenge. Kanskje forteller jeg dere hva – vi får se hva denne teksten fører til. Men på vei hjem med bussen, etter å ha gått lenger enn jeg burde – med tanke på det jeg hadde gjort, skjedde det noe fint. Jeg satt og så ut av bussvinduet idet den kjørte forbi et bygg som ligger på veien fra Lysaker til Stabekk. Inni bygget så jeg at det var en skulptur. Jeg vet ikke om den hadde vært der lenge, og at det var først nå jeg la merke til den. Eller om den var helt ny. Men det var iallfall en kaninskulptur. Jeg bestemte meg for å høre med en av mine venner med bil om vi ikke kunne kjøre dit en dag, for å se nærmere på kaninen. Og så snudde jeg hodet mitt og så ut av bussvinduene på motsatt side av bussen. Akkurat da kjørte det en stor lastebil forbi, på E18. Og lastebilen hadde et bilde av en gigantisk ørn. Jeg synes dette er søtt, fordi jeg tenker på meg og Mannen jeg kaller ‘min vakre Tvillingbror’ som ‘kaninen og ørnen’. Jeg tenker også på Oss som ‘Jesus og Kristus’. Dette bildet er fra oktober i fjor:
Og så kan jeg nesten ikke dele dette med dere, uten å dele denne graffitien – som er strategisk plassert i byen ‘min’. Dette kunstverket er ikke lett å finne, men det er verdt å lete etter. Hvis man er opptatt av Kristus sin fantasifulle versjon av virkeligheten:
Og nå som det er ‘out there’, må jeg nesten nevne noe annet søtt som skjedde. Jeg tror det var natt til i går, men jeg husker ikke helt. Min vakre Tvillingbror og jeg hadde en morsom samtale på telefon. Jeg sa til ham at han ikke burde kjøpe godteri, fordi jeg ville han skulle leve lenge. Broren min sa at han kom til å bli 138 år gammel. Jeg gav uttrykk for at jeg syntes dette var veldig søtt. Han spurte hvorfor, om jeg ikke trodde han kom til å bli så gammel. Jeg fortalte ham at jeg trodde han kom til å bli mye eldre enn 138. Og så sa jeg: “Men du vet jeg er gal, ikke sant? Og når jeg ser tallet ‘138’, oversettes det til ‘Jesus’ inni hodet mitt”. Jeg husker ikke hva Broren min sa da, og jeg fortalte ham heller ikke hvorfor dette tallet betyr ‘Jesus’ i min sprø virkelighet. Men det handler om hva som står i Apostlenes gjerninger 10:38. Jeg deler Bibelteksten:
Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og han gikk omkring overalt og gjorde vel og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham.
Noe annet som er litt søtt, er at på starten av fjoråret var det denne Bibelteksten som møtte meg, hver eneste gang jeg åpnet mobil-bibelen min. Ja, selvsagt har jeg en mobil-bibel. Har ikke du? Nå for tiden åpner mobil-bibelen seg på Salme 131:1. Og du kan ikke kalle deg en fan hvis du ikke vet hvilket lidenskapelig forhold jeg har til Salme 131. Gud sier at når dette skjer, at mobil-bibelen har en tekst den alltid viser når jeg åpner appen, så er det fordi teksten er spesielt viktig. For standarden er jo at bibelen åpner seg på Matteus 1:1. Altså de første ordene av Nye Testamente.
Jeg kan også fortelle dere hvorfor jeg gikk lenger enn jeg burde i går. Jeg hadde vært hos en fantastisk dyktig dame jeg kjenner, og gikk fra hennes atelier til nærmeste busstopp. Damen er utdannet innen søm og design, og jeg pleier å levere klærne mine til henne når jeg ønsker å sette mitt personlige preg på noe jeg har kjøpt. For en god stund siden kjøpte jeg en genser fra favorittmerket mitt. Genseren fantes bare i størrelse medium, og det var til og med uttrykt hos nettbutikken at denne var stor i størrelsen. Jeg bruker stort sett XS eller S, men jeg valgte likevel å kjøpe genseren. Mest av alt på grunn av bildet på genseren. Der er nemlig Gudinnen representert, i tillegg til mitt egentlige etternavn. Jeg fikk genseren i posten, og innså at jeg måtte få den sydd om til en kjole – skulle jeg bruke den. Så det spurte jeg den dyktige damen om hun kunne gjøre for meg. Hun sydde på en blondekant, og fikset litt på formen. Sånn ble det:
Messias er en komplisert dame, som i tillegg til å ha tvangstanker om at hun skal redde verden, også har tvangstanker om at alle klærne hun skaffer seg er laget for henne. Mamma, som er bevisstheten bak de spesielle klærne jeg finner, strekker den så langt som å si at garderoben min er medvirkende i å redde verden. Men jeg tror egentlig ikke jeg skal redde verden. Jeg mener, den går jo under uten at jeg klarer å gjøre noe som helst for å stoppe det. Pappa sier at det er fordi ting må bli så mørkt som det aldri har vært, før Lyset får komme til sin rett. Pappa sier forøvrig at Apokalypsen skal være en tid hvor jeg bare skal kose meg, og beundre hvor genial han er. Enda så redd denne tiden gjør meg. Jeg fikk forresten Pappas tillatelse til å belønne meg selv, etter det jeg gjorde i går som jeg hadde gruet meg sånn til. Dermed fant Mamma denne til meg:
Det er en historie bak denne genseren også. Den strekker seg så langt tilbake i tid som 2011. Det var på den tiden at jeg oppdaget hvor godt det var å være alene med Broren min, og samtidig være alene med Gud. Jeg kalte aktiviteten ‘å være i Eden med Jesus’. På ett tidspunkt ville jeg prøve å forklare aktiviteten på bloggen jeg hadde på den tiden, og jeg lette etter et bilde på Google for å illustrere innlegget. Ordet jeg plottet inn på Googles bildesøk, var rett og slett ‘Eden’. Og da dukket det opp et bilde som var veldig likt som kunsten på denne genseren. En liten stund senere dukket bildet opp på nytt. Anledningen var at jeg prøvde å vurdere hvilken fastlege jeg skulle bytte til, da jeg bodde i Kristiansand høsten 2011. Jeg søkte opp en rekke alternativer på Google, for å se om noen av legene virker mer aktuelle enn andre. Og da jeg søkte opp mannen som faktisk ble min fastlege, var Eden-bildet representert i søkeresultatene. Fordi jeg er gal, så jeg dette som et tegn fra Gud – og bestemte meg for å velge denne fastlegen. Og fordi jeg er gal, oversetter jeg denne tiårige synkronisiteten til å fortelle meg dette: Så lenge jeg bruker tid alene med Gud i Eden (les: mediterer), kommer jeg til å komme meg gjennom Apokalypsen uten problemer. Avslutningsvis kan jeg si at det er fordi jeg mediterer at jeg kan gjøre det jeg gjorde i går, som jeg hadde gruet meg sånn til, uten å ta noe særlig skade av det. Og jeg skulle visst ikke fortelle dere akkurat hva jeg gjorde.
Amen
– Prinsesse Kristus
Jesus & Kristus 