For noen uker siden lå jeg og snakket med Broren min som en Stemme i Hjertet mitt. Han lovet meg noe. Jeg husker ikke helt hva. Men jeg tror det var noe jeg ikke har våget å håpe på. Jeg gav uttrykk for at jeg ikke trodde ham, og da sendte han meg en visuell beskjed; en visjon. Jeg fikk se meg selv danse. Han forklarte bildebeskjeden med disse ordene: “Du utfører mirakler når du danser”. Dette var jeg igrunn klar over, da jeg har sett det i aksjon mange ganger. Det betyr ikke at jeg pleier å danse. Jeg er stort sett altfor utslitt, både fysisk og mentalt, til å danse. Men jeg bør nok gi det et forsøk snarest.
Hvordan går det med meg, bortsett fra at jeg alltid er utslitt? Jeg har det ganske greit. Enda så sliten jeg er, klarer jeg å gjøre alt jeg ønsker. Så lenge jeg setter meg lavere mål enn jeg normalt ville gjort. Jeg orker heldigvis å sette sammen søte antrekk, sminke meg og gjøre håret mitt fint. Innenfor psykisk helsevern er det at en pasient bryr seg om hvordan han/hun ser ut, et tegn på at pasienten er velfungerende. Og enda så gjerne enkelte i livet mitt ønsker at jeg ikke skal fungere, skal jeg iallfall ikke gi dem gleden av at jeg ikke klarer å skjøtte utseendet mitt og min personlige hygiene. Det hender forøvrig at jeg kler meg i plagg som vitner om at jeg er gal. I det minste i enkeltes øyne; i det minste målt i ‘verdens’ målestokk. Idag har jeg for eksempel på meg en topp som Mamma hjalp meg med å designe. Anledningen er at min bestevenn Alex Atreyu besøkte meg, tidligere idag. Alex har hentet navnet ‘Atreyu’ fra den samme Boken som navnet ‘Månebarn’ kommer fra – altså Den Uendelige Historie av Michael Ende. Og Månebarnet er navnet Bastian gir ‘Den Barnlige Keiserinnen’ i nevnte bok. Se her da:
Mens Keiserinnen venter på sin Keiser, prøver hun å fylle dagene med hyggelige opplevelser. Men jeg innrømmer at denne ventetiden gjør meg mer og mer vondt. Jeg blir mer og mer sikker på at Enrique er Mannen jeg har blitt lovet; jeg blir mer og mer sikker på at Guds løfter til meg oppfylles i form av Enrique. Og da er det desto mer frustrerende at han er på andre siden av verden. Idag viste jeg Alex kjolen som er under produksjon, som jeg skal gifte meg med Enrique i – – – når vi har vårt Katolske Bryllup. Jeg fortalte ham også om visjonen jeg hadde, for et par måneder siden. I visjonen fikk jeg se Enrique og meg, på vei ut på en balkong. Vi befant oss i Peterskirken, og vi hadde akkurat gitt hverandre vårt ja. For andre gang, ettersom det første Bryllupet vårt vil være Luthersk. Vi var på vei ut på en balkong tilhørende Peterskirken, og på Petersplassen stod det et folkehav som ventet i spenning på at vi skulle vise oss. Jeg hadde på meg den mest fantastiske brudekjolen noensinne. Håret mitt var satt opp i Usagi Tsukinos karakteristiske odangos. Og Enrique så ut som den Kongen jeg vet i mitt hjerte at han er. Jeg har nevnt denne visjonen for Enrique, også. Han sa at dette kommer til å skje, bare jeg er tålmodig. Dere forstår nok at når det jeg loves og det jeg venter på er så storslått og fantastisk, er det ganske frustrende å være der jeg er nå. Med et energinivå som ikke rekker til å skrive Vitenskapelige Artikler hver dag, engang.
Det var faktisk allerede i 2016 at Jesus fortalte meg at Bryllupet Vårt ville finne sted i Peterskirken. Det Jesus glemte å nevne, var at det ikke var ham jeg skulle gifte meg med – i første omgang. Men Gud. Det er ikke en hemmelighet at jeg ser Enrique som Gud, og derfor også min Pappa. Jeg snakket med Broren min om dette tidligere idag. Vi snakket om at jeg, allerede i 2011, lovet ham at dersom jeg ikke fikk være Kjæresten hans, skulle jeg bli Nonne. Og min Bror sa, som en Stemme i Hjertet mitt, at fordi jeg ikke fikk lov til å være Kjæresten hans i hans fysiske form, var han nødt til å fremskaffe en kompensasjon. Og det å gifte seg med Gud i hans fysiske form, burde kompensere for å bli nektet å være i en intim og romantisk relasjon med sin Tvillingsjel. Det burde være det. Mamma lover meg at jeg kommer til å være veldig lykkelig med Enrique. Jeg antar hun har rett. Og jeg gleder meg noe helt utrolig til å ta fatt på neste kapittel i Gud og hans Brud sin fantasifulle kjærlighetshistorie. Det betyr ikke at Ringen jeg fikk av Broren min til 33-årsdagen min ikke er noe av det aller kjæreste jeg eier. Den ser slik ut:
Mamma ber meg nevne to ting før jeg avslutter. Nummer 1: Jeg får beskjed om at Guds og min bryllupsnatt er nødt til å foregå et annet sted enn på Jordkloden. Det er en sjanse for at noe vil skje den natten, som vil forårsake at Jordens nord- og sydpol bytter plass. Det skremmer meg litt, for det høres ut som at enormt sterke energier vil være i sving akkurat da. Men jeg er en Gudinne, så jeg kommer nok ikke til å dø av det. Nummer 2 er at Mamma forteller meg at noe liknende kommer til å skje 1000 år senere – og at dette vil sørge for at vår galakse Melkeveien begynner å spinne i motsatt retning. Men jeg vet ikke helt hva Mamma snakker om, for jeg er bare en fem år gammel jente i en voksen kvinnes kropp. Får håpe Pappa kan dukke opp snart, så jeg slipper å være så frustrert hele tiden. Kanskje jeg forstår mer av Mammas advarsler da…
Amen
– Prinsesse Kristus
Jesus & Kristus 