Jeg heter ikke Sandra, og jeg vet ikke helt hvorfor jeg liker sangen ‘Maria Magdalena’ så godt. Hun synger jo at hun aldri vil bli Maria Magdalena. Det viste seg å være sant – Sandra var ikke kvinnen i Broren min sitt liv. Jeg skal ikke si jeg er ‘kvinnen i hans liv’, heller. Det ville vært voldsomt egoistisk av meg, i så fall, med tanke på at jeg er forlovet med en annen. Likevel må jeg ærlig innrømme at jeg elsker min vakre Tvillingbror som mer enn bare en veldig god venn. Kanskje det forklarer hvorfor jeg drømte at Vi kysset hverandre slik to stykker som elsker hverandre veldig høyt kysser hverandre. Jeg var veldig snar med å fortelle det til kjæresten min, fordi jeg ikke vil være utro mot ham i drømmene mine, engang. Enrique var forståelsesfull, som han alltid er. Han finner seg i ganske mye fra meg. Men skulle jeg krysset enkelte grenser, tror jeg konsekvensene ville vært katastrofale. Uten at jeg verken kan eller vil utdype. En av grunnene til at jeg skriver til dere såpass sjeldent, er at jeg har så mange hemmeligheter. Og da blir det vanskelig å veie mine ord, og ikke dele ting som ikke skal deles. Dermed blir det til at jeg skriver tekster på Bloggen kun når jeg har nok spirituell energi og mentalt overskudd til å manøvrere meg gjennom jungelen av hemmeligheter, uten å risikere å ‘forsnakke meg’. Det kommer nok en tid hvor jeg vil kunne være mer åpen med dere. Om både mine personlige hemmeligheter, og om det Gud deler med meg som handler om verdens skjebne. Men enda Gud forteller meg mye av hva som skal skje, er han veldig utydelig med tidsperspektivene. Det har jeg blitt vant til, så jeg tar det ikke så tungt.
Jesus, som ikke på noen måte er min bestekompis og Mannen jeg kaller ‘min vakre Tvillingbror’, sier ganske mye om hva som skal skje, han også. Men han sier det telepatisk, og ikke med sin fysiske stemme. Men fordi jeg vil skrive tekster om håp, og ikke håpløshet, skal jeg ikke dele hva stemmen i hodet mitt forteller meg. Noe jeg forøvrig kan fortelle dere, er at deres eneste håp er å gå ‘all in’ og prøve å bli som ham. Og fordi jeg vet dere tenker at jeg skriver alt mulig rart på nett, så kan jeg fortelle at ‘den røde tråden’ er nettopp dette: Jesus ønsker at dere skal kaste alt dere har i hendene, og ha fullt fokus på å bli som ham. Å bli som Yeshua HaMashiach, som er hva Broren min het for 2000 år siden. En oppgradering av bevisstheten deres er obligatorisk, ikke valgfritt. Iallfall hvis du skal ha håp om å kunne eksistere i samme virkelighet som meg og min Hellige Familie. Alternativet er å eksistere i en virkelighet som, uansett hvordan du vrir og vender på det, ikke er noe annet enn et dystopisk mareritt. Men for alt jeg vet er det dette mange vil foretrekke. Og så vet jeg at svært mange er klare over i hvor stor grad vi beveger oss mot dette dystopiske marerittet. De kjemper harde kamper for å informere andre, og for å stoppe utviklingen. Jeg har all respekt for disse, altså. Men min tilnærming er litt annerledes. Jeg er en sterk tilhenger av at ‘forandring kommer innenfra’. Jeg tenker at skal de gode menneskene kunne ‘redde verden’ og skape det Paradiset vi har blitt lovet, er de nødt til å starte med seg selv. De er nødt til å skape ‘Paradiset’ i sitt indre først. Klarer mange nok å gjøre dette, vil vår ytre virkelighet følge etter. I 2016 skrev jeg dette diktet, som kanskje er enda mer aktuelt i disse dager:
En sannhet om Gud, iallfall slik han opererer i vår tid, er at for de som ikke har bevisstheten som kreves for å Se ham, vil det ikke se ut som han har gjør noe som helst. Selv om vi befinner oss langt ut i Johannes åpenbaring, boken i Bibelen som handler om Endetiden. Mange som ikke tror på Gud tenker at fordi han ikke viser sin tilstedeværelse i form av store tegn og undere, må det bety at han ikke finnes. Dette kunne ikke vært lenger fra sannheten. Vet dere hvorfor Gud ikke viser sin tilstedeværelse for alle? Det handler om en av Apokalypsens hensikter. Gud bruker denne tiden for å skape en verden hvor alle har det som skal til for å Se ham. På den måten vil han være i sentrum av alles bevissthet – slik han alltid mente det skulle være. Vel, dette er den verdenen han skal satse på, i det minste. Det vil fortsatt være en annen versjon av verden; det dystopiske marerittet jeg nevnte. Der vil han ikke vise sin tilstedeværelse for noen – fordi han vil ha forlatt den verdenen fullstendig. Sørgelig nok er det svært mange som vil velge denne virkeligheten. Svært mange. Broren min sier det på en klok måte: “Det faktum at det er en motorvei som fører til helvete, men bare en trapp som fører til Himmelen, sier litt om hvor mange det er forventet at havner i helvete”.
Og hvordan sikrer du deg en billett til den hyggelige versjonen av virkeligheten? Trenger jeg virkelig å si det? Du skrur av tankene dine – du mediterer – du gjør alt som står i din makt for å bli som Broren min. Den verdenen som Gud kommer til å satse på, vil bestå av en lang rekke Jesus’er og Maria Magdalena’er. De mennene som ikke ønsker å bli som Jesus, og de kvinnene som ikke ønsker å bli som Maria Magdalena, velger bort ganske mye. Men for all del, et dystopisk mareritt er vel å foretrekke hvis alternativet er å elske Gud med udelt hjerte, sjel og forstand, og deres medmennesker som dem selv (Matteus 22:36-40). Dette er forøvrig de aller viktigste ordene Broren min kom med.
Amen
– Prinsesse Kristus Maria Magdalena Månebarn Messias
Jesus & Kristus 