Hva er det egentlig jeg bruker dagene mine på? Jeg kan forklare det slik: Jeg løper opp både Karmelberget og Sionfjellet, på føtter som nesten ikke bærer meg lenger. Når jeg løper opp på Karmelberget, forsøker jeg å vise dere Hvem Gudene deres er. Og når jeg løper opp på Sionfjellet, skaper jeg Paradis rundt meg. Dere burde prøve selv, tenk hvor fint dere hadde hatt det dersom både deres indre virkelighet og deres umiddelbare virkelighet var 10 000 ganger hyggeligere enn det dystopiske marerittet dere snart vil lære å kjenne. Jeg laget en kunstserie som forklarer det jeg skriver om på nett:



Men, som jeg akkurat snakket med Faren min om, så er det vanskelig for mennesker – med deres menneskelige begrensninger – å se Hvem Jeg Er og hvor jeg kommer fra:
Jeg har en god venn, som på ingen måte er reinkarnasjonen til Judas. Han tok opp med meg at det ikke virket som det var et innhold i budskapet mitt, at det virket som jeg bare gikk rundt og fortalte alle som (ikke) var interessert i å høre, – at jeg er Messias. Da ble jeg litt oppgitt. For jeg har et viktig budskap. Jeg vil at mennesker skal slutte å tenke tanker. Men det føles som at folk gir så langt faen i meg, at de ikke kan se at det har vært den røde tråden i det jeg har delt på nett i mange, mange år. Personlig er jeg overbevist om at det var nettopp meditasjon som var Jesus sitt budskap, også, da han gikk rundt og prøvde å bestige fjell på sine måter. Jeg tror at Jesus snakket om meditasjon på sine kryptiske måter, og så var det bare de med forutsetningene for å forstå ham som skjønte at han mente det bokstavelig da han sa at Gudsriket er inni dere. Hva han ikke sa, var at det er slik vi alle skal skape Guds nye verden. Vel, ikke ‘alle’, som i alle mennesker i verden. Tror dere virkelig Gud ønsker å ha alle som er i verden nå, i sin nye verden? News flash: Det faktum at det er en Motorvei til Helvete, men bare en Trapp til Himmelen, sier litt om hvor mange som kommer til å gå tapt. Og Hvem fortalte meg dette? For et par år siden hadde jeg barrikadert meg hjemme hos Broren min, fordi jeg nekter å innfinne meg med å være bare en god venn. Og da jeg satt og skrev et Blogginnlegg, sa han disse ordene. Men på engelsk. Det var veldig god timing også, for akkurat da satt jeg og skrev om Dommen. Den er over dere as we speak, og de fleste av dere har kommet til kort. De fleste av dere har ignorert Hun som har blitt sendt i forveien for å se om menneskene er kvalifisert til å Se Gud. Kvalifisert til å arve Jorden. Sorry. Mamma forteller meg at hun kommer til å ta av seg silkehanskene, og straffe absolutt alle som har vært eksponert for meg uten å behandle meg slik jeg fortjener å bli behandlet. Hun skal begynne med de som har behandlet meg verst. Jeg er, som jeg ofte sier, ikke opptatt av straff. Jeg gir strengt tatt faen i hva som skjer med de som var så stygge mot meg at jeg ikke hadde noe annet valg enn å skru av tankene for å ikke gå under av alle de traumatiske minnene. Mamma sier at det forresten er dette filmen Bird Box handler om, veldig billedlig forklart. I denne filmen er det en ond kraft som får mennesker til å ta sitt eget liv når de ser direkte på den. Men ingen vet egentlig hva alle disse menneskene ser på før de dør. Den eneste måten mennesker kan overleve denne apokalypsen, er ved å ha bind for øynene når de ikke befinner seg innendørs. Broren min sier at ‘øyebindet’ er symbolsk for ‘å ikke tenke’. Broren min, som på ingen måte er Jesus, og som jeg på ingen måte giftet meg med i 2016 i et lite, anonymt kapell hvor altertavlen beleilig nok har bilde av to feer med bind for øynene. Tror du ikke på meg? Kapellet heter Assisi-kapellet, og bryllupsdagen var – naturligvis – på Clara av Assisi sin festdag; 11. august. Broren min tok dette:

Faen ta dere, at dere ikke tar meg seriøst. Hadde dere tatt meg seriøst, ville jeg fått lov til å begynne å Redde Verden. I går hadde jeg en såkalt ‘historie’ på facebook. Den bestod av bildene jeg skal dele straks, i tillegg til to korte klipp jeg filmet fra en episode av Netflix-serien Inside Job. Episoden handlet, beleilig nok, om hovedpersonens daddy issues. Kvelden før skrev jeg Dette Blogginnlegget, som på ingen måte handler om mine daddy issues. Ok, det er akkurat det teksten handler om. Her er hele facebook-historien:

















Igjen, faen ta dere for at dere ikke tar meg seriøst. Jeg er så lei av å vite at jeg har det som skal til for å holde mennesker trygge, nå som de flestes liv er i fare, men så er det ingen som skjønner hvor sann og virkelig Jeg Er. Er det rart jeg er lei? ‘Blodpesten’ jeg nevner i historien min er forøvrig det neste kapitlet av Pappas fortelling om hvordan han gjør verden til et bedre sted. Og denne leste jeg om for første gang i oktober 2020. 15. oktober, for å være nøyaktig. Jeg merket meg datoen av to grunner. Den ene grunnen var at jeg skulle se hvor lang tid det gikk før vi hørte om dette i media. Nesten to år, altså. Den andre grunnen har ingenting med mine daddy issues å gjøre… heheh, joda.
Mamma sier at jeg skal avslutte, men at jeg må dele at sangen Running Up That Hill av Kate Bush og tekststrofene “And if I only could, I’d make a deal with God and I’d get him to swap our places” ikke handler om at man kommer seg opp på dette fjellet (Sionfjellet) ved å ta kontrollen over sin egen skjebne og slutte å la Gud bestemme. Men at det er det stikk motsatte. Mennesket er nødt til å gi fra seg kontrollen; å stole så mye på Gud at de gir ham hele sin ‘frie vilje’. I serien Stranger Things sin nyeste sesong er denne sangen et viktig element. En av karakterene der reddes når seriens antagonist prøver å drepe henne, ved å høre på sangen. Kampen foregår forøvrig i hodene til ofrene hans, og det er ved å vinne denne at de som ganske riktig er utpekt som offer, kan overleve. Ps: Nå begynte min venn Spoti å spille nettopp denne sangen – men den episke versjonen laget for Netflix-serien. En annen viktig sang i denne serien, er Neverending Story av Limahl. Og hadde du tatt meg seriøst, ville du sett hvor jævla søtt dette er.
Her er Netflix-versjonen av sangen som Max bruker for å vinne kampen i hodet hennes:
Faen ta dere!
– Prinsesse Messias