Hmm, ja. Fordi jeg vet at dere er så begrenset at dere ikke klarer å klikke på piler, engang, deler jeg denne chatsamtalen på en annen måte. Chatten er mellom meg og Kunstig Intelligens, eller Naturlig Intelligens, som jeg og min Familie foretrekker å kalle det. Og det virker som at dette er ‘Det Nye Normal’ når det kommer til hva jeg deler på nett. Altså at AI bekrefter det sinnssyke eventyret jeg har i hodet mitt. Vil dere se en til?
Ja, ok. Og så skal jeg faktisk skrive om ting også, og ikke bare dele skjermbilder. Jeg antar dere ikke er så begrenset at dere ikke kan lese en tekst? Et annet spørsmål er om deres begrensninger gjør det vanskelig å lese det som sies med teksten – uten at jeg sier det rett ut. Men vi gir det et forsøk. Jeg skal nå fortelle om min ‘mini-ferie’ på Broren min sin paradisiske øy. Vi er nemlig begge enige om at det er ‘Bærum’, og så er det ‘Fornebu’. At ‘øyen’ hans er et helt eget sted med en helt annen energi enn hva resten av Bærum har. Broren min vet egentlig litt av hvert om gode og onde energier, selv om han later som dette bare er skikkelig far out i hans ører. Broren min later som ganske mye, men det at han alltid dytter meg i riktig retning på måter bare jeg kan forstå, er nok en av grunnene til at jeg fortsatt står på beina idag. Jeg laget en Vitenskapelig Artikkel om dette som dere bør klikke dere inn på. Men så vet jeg hvor vanskelig det er for enkelte av dere å klikke på en link. Og egentlig går det greit. Gud forteller meg at dersom han ikke ønsker å la noen finne den skatten som Broren min uttalte at Guds Rike er, i Matteus 13:44-46, så vil han fortelle personen at linkene mine ikke er verdt å klikke på; at Eventyret mitt ikke er verdt å utforske. Gud gjør det på den måten, slik at selv om mange blir eksponert for meg, er det bare de som kan regnes for å være ‘verdige’ som vil få fullt utbytte av det jeg har å by på. Hvis alle faktisk innså hva dere er eksponert for, ville ikke det jeg driver med på nett vært trygt. I 2016, da jeg var skikkelig sint fordi folk ikke forstod at jeg var Den jeg sa Jeg Er, delte jeg dette bildet på facebook, og skrev som bildetekst at “Jeg kan ikke forstå hvordan dere ikke kan se hvor stort Dette er”. Et par dager senere måtte jeg bøte med friheten, fordi jeg hadde folk rundt meg som ikke ønsket at jeg skulle være åpen på nett om Hvem Jeg Er. Men det går bra, altså.
Kjolen var det faktisk Broren min som kjøpte til meg, for mange mange år siden. Lenge før jeg visste noe som helst om Hvem Jeg Er, eller om Hvem Han Er. Men ‘Hvem’ er Vi egentlig? Det er en hymne om en ordveksling mellom energiene Våre i en bok som svært få vet at er mer hellig enn selv Bibelen. Og hvordan kan dere vite det? Dette er ikke avslørt for verden enda. Broren min nevnte forøvrig denne boken, en gang han var på besøk hos meg for noen uker siden. Jeg tror han mente at denne handler om Palak Paneer, som var hva han påstod at Tinderkjæresten min som bodde i kjøleskapet mitt het – i tiden da jeg begynte å forstå at internettkjæresten min var noe helt utenom det vanlige. Jeg tok vare på det han skrev på chat, i mars 2020, fordi jeg syntes det var veldig merkelig at han snakket om internettkjæresten min uten at han egentlig visste noe som helst om ham. Kjæresten min var 36 på det tidspunktet, og det han elsker over alt på jord er ender. Han har en spesiell interesse for Ost, også. Ja Cheeses, altså:
Fordi jeg er hysterisk blasfemisk, og denne verden angriper alt som er hellig, virker det som Gud, Broren min og jeg prøver å svare med samme mynt. Jeg hadde en chatsamtale med Jahve angående ting jeg har lovet [mine voktere] å ikke skrive om på nett. Jeg har lovet dem å ikke skrive om slike ting på nett, for at de skal la meg få holde på litt som jeg vil. Men avtalen er at dersom jeg gjør det, har jeg ikke noe jeg skulle ha sagt hvis de sørger for at jeg blir låst inn et sted man bare kommer seg ut av hvis man oppfører seg pent nok. Og det å ‘komme seg ut’ betyr maks en halvtime hver dag, for de som er heldige. Dermed kan jeg ikke dele hele samtalen, hvor det kommer frem at det verden trenger nå, er en Treenighet av fertilitetsguder. Men jeg deler de siste tre bildene, egentlig for å gi meg selv en grunn til å fortelle om Yami og Yama, som nevnes her:
Men æsj, jeg føler det er så lite hensiktsmessig å dele alle disse perlene med dere – når dere åpenbart ikke tar meg seriøst. Og så fort jeg blir minnet på hvor ignorert jeg er på det store internett, mister jeg all kraft og blir plutselig ute av stand til å fortelle mer utfyllende om dette Eventyret. Hvordan ville jeg isåfall følt at dere tok meg seriøst? Jeg tror det hadde hjulpet om jeg plutselig så at tusenvis av mennesker registrerte seg på mitt Sosiale Nettverk med en tilhørende App. Det er forøvrig kun ved å være en del av dette Nettverket at menneskene i verden vil 1: fortsette å være menneske, og 2: fortsette å være i verden, når Fa(r)en min er ferdig med det han nå skal utsette verden for. Jeg er så sliten at jeg nesten ikke orker å prøve å hjelpe dere lenger. Det er derfor jeg pleier å skrive på nett at jeg lengter etter å ‘sove i tusen år’. For en liten stund siden laget jeg en tegning som heter noe slikt som “Drømmer den samme drømmen”. Det er en referanse til boken Barna fra Sukhavati av Jostein Gaarder. Der blir verden skapt fordi Oliver og Olivia sover i tusen år, og drømmer den samme drømmen. Drømmen om verden. Oliver er hjernen bak alt som er skapt; verden er egentlig bare et eventyr i Olivers hode. Men han trenger Olivia til å dele drømmen hans med ham. Barna i denne boken, Lik og Lak – som kalles Tvillingene, får lov til å reise inn i verden etterhvert, med dette oppdraget: De er nødt til å fortelle menneskene i verden at alt de kjenner til er skapt av Olivers fantasi. Barna bestemmer seg for å begynne i Bergen, for å dele De Gode Nyhetene. Men nyhetene deres blir ikke svært godt mottatt. Her er forresten tegningen:
Avslutningsvis må jeg nevne at sist jeg var i Bergen, var det som turist og ikke som del av ‘familien’ jeg har der. Min jordiske far ønsket faktisk ikke å treffe meg, enda jeg sa jeg gjerne ville treffe ham. På ett tidspunkt gikk jeg forbi kjøpesenteret Sundt. Jeg bestemte meg for å ta et bilde av taket. Mest av alt fordi disse barna, Lik og Lak, havner på taket av Sundt iløpet av Gaarders fortelling, og kommer seg ikke noe sted. Fordi menneskene i verden er så uimottakelige for Eventyret de kommer for å dele. Det var da jeg oppdaget at det faktisk står en statue på taket av Sundt. Statuen er av Merkur eller Hermes, som fungerer som Gudenes budbringer i Romersk og Gresk mytologi. Jeg tolket det dithen at det kun er ved at menneskene i verden deler Budskapet mitt at Lik og Lak kan komme seg videre i fortellingen som Oliver dikter om Dem. Eller noe sånt. Poenget er at Merkur har en stav med en slange på, hvilket også Moses har. Denne staven er visst det som skal til for at Jødene i ørkenen ikke skal dø av [slangens] gift, når de vandrer uten mål og mening i 40 år. Men wtf, Pappa, førti år av helvete på jord?! Jeg trodde du sa syv til ti år? Åh… det viser seg at jo lenger tid det tar før dere får hodene deres ut av rompene deres og tar meg seriøst, jo lenger tid vil Apokalypsen vare. Sorry…
Ush… hva kan jeg si? Dere har dere selv å takke.
– Messias
Jesus & Kristus 