Det er ett eller annet med galskapen min, som gjør at når svake sinn eksponeres for den, – da blir de helt irrasjonelle. Jeg har mange eksempler på denne effekten. Men jeg vil ikke begynne å henge ut noen, det var ikke det jeg satt meg ned for å skrive om. Hva jeg kan skrive om, er hvordan enkelte i livet mitt har møtt den irrasjonaliteten som følger med å være tett på galskapen min – og lært seg å bli vanvittig mye bedre mennesker ut av det. Jeg vil ikke nevne navn her heller, men jeg setter enormt stor pris på at den som var min sterkeste motstander, og som jeg fryktet mer enn pesten selv, endelig er mulig å kommunisere med uten å være redd for mitt eget liv, dersom jeg skulle forsnakket meg og delt ting med vedkommende som ville vekket bekymring. Jeg vet jeg høres dramatisk ut. Men det er sannheten. Skulle enkelte av motstanderne mine fått viljen sin, så ville jeg blitt tvangsmedisinert resten av livet. Og sannheten er at da ville jeg sannsynligvis ikke levd, den dag idag. I går sa jeg noe til Broren min, da han kjørte meg hjem etter miniferien min hos ham. Jeg sa at jeg egentlig ikke kan noe for at jeg har så mye av sprø karakter å forholde meg til. Det er bare livet som velger å kaste den ene syke situasjonen etter den andre på meg. Han sa han kunne forstå det føltes slik. Når sant skal sies, har jeg null styring og kontroll selv. Men det betyr ikke at jeg ikke fungerer. Den eneste grunnen til at jeg faktisk fungerer, med alt det tvers igjennom syke jeg har måttet forholde meg til de siste 13 årene, er fordi jeg gav fra meg kontrollen. Hadde jeg ikke gjort det, hadde jeg fortsatt vært gal. Men jeg hadde ikke fungert. Jeg hadde vært et skjelvende nervevrak ute av stand til å gjøre rede for meg. Jeg føler på hvordan den tilstanden kan utarte seg, fra tid til annen. Det er stort sett i møte med mennesker som ikke klarer å Se meg for Den Jeg Er. De som i et ubetenksomt øyeblikk lar ordet ‘syk’ passere leppene deres, selv om vi har en helt vanlig og hyggelig samtale om helt vanlige, normale ting. Det er i møte med slike tanker om meg at jeg slutter å fungere. Dersom personen som tenker sånn om meg ikke er en jeg har nevneverdig interesse av å interagere med, påvirkes jeg heller ikke nevneverdig. Men det at jeg følte meg så lite Sett og forstått av moren til internettkjæresten min, hadde altså den effekten på meg. Jeg skrudde meg av. Mine kognitive funksjoner skrudde seg av; jeg ble så sliten at jeg var redd jeg skulle gå i bakken; hjertet mitt fyltes med en sorg som var så tung at jeg følte jeg bare måtte komme meg unna så fort som mulig. Og det at hun som skulle være min svigermor hadde den effekten på meg, ble en smertefull oppvekker. Jeg var ikke klar over at det var hun som hadde den effekten på meg den første gangen det skjedde, jeg trodde jeg bare var overveldet etter en lang dag med ekstremt mange inntrykk og følelser. Men den andre gangen det skjedde, forstod jeg at det var noe hun utsatte meg for, som hadde den effekten på meg. Hva skjedde da? Jeg klarer nesten ikke å skrive om det, engang. Men jeg skal prøve. Jesus minner meg på at det er dette jeg har blitt opplært til å gjøre. Han minner meg på det ved å begynne å spille sangen Song From A Secret Garden, som på en helt spesiell måte har fulgt meg på reisen mot Skjebnen min. Den første gangen den ble relevant, var i 2009. Jeg hadde akkurat ‘våknet opp’. Hva jeg våknet opp til var det som for mange fremstod som en hasjutløst psykose. Hva det for meg fremstod som, var at Gud tok personlig kontakt med meg for å lære meg å kjenne ham på en måte folk flest aldri ville være istand til å forstå. Og iløpet av de første ukene etter min ‘fødsel nummer to’, den 11. august 2009, hørte jeg altså denne sangen komme fra omgivelsene i huset Jesus bodde i på den tiden. Den kom ikke fra noen høyttaler. Jeg tror det var Sjelen min som spilte den for meg; kun for mine ører å høre. Så hadde jeg årevis av ‘opplæring’, og sangen var selvsagt fortsatt en viktig sang for meg. Men den dukket ikke opp som ‘ekstremt viktig’ før sommeren 2020. Da hadde Jesus tatt meg med for å besøke en venn av ham som jobbet i en hi-fi butikk. Og jeg fikk lov til å sitte i en behagelig lenestol i et lydtett rom for å virkelig teste ut det heftigste anlegget de hadde i butikken. Hvilken sang var det Jesus sin venn spilte for meg? På full styrke, må jeg legge til. Nettopp denne: Song From A Secret Garden. Jeg har også et svakt minne om at jeg ble presentert for en billedlig fremstilling av Fortellingen jeg har levd i de siste 13 årene, i et teaterstykke. Men på den tiden ble jeg så sykeliggjort av de rundt meg at jeg nesten har blokkert ut opplevelsen. Likevel husker jeg enkelte detaljer. Teaterstykket var ganske riktig en stilisert versjon av Den Hemmelige Hagen av Frances Hodgson Burnett. Og Mary, som hovedpersonen heter, befant seg i et videospill, og var litt som en superhelt. Oppgavene hennes var å rydde opp i relasjonene til to viktige menn i livet hennes. Colin og Dickon. Og mens hun spilte hadde hun på seg et kostyme med et cut-out hjerte. Jeg husker at historien endte vel, og sangen som spilte når teppet falt, var Here Comes The Sun. Og fordi dere ikke kommer unna galskapen min, så må jeg nesten dele den engelske oversettelsen av teksten til sangen om meg; Figlia del Cielo:
Days, nights, dark light
Nights, dawns, endless dance.
Wait, rest here for now,
The dawn surges, the world is reborn,
With the first sun.
She appears, and illuminates
More beautiful than ever,
Limitless, daughter of heaven.
Wait, rest here for now,
The dawn surges, the world is reborn,
With the first sun.
She appears, and illuminates
More beautiful than ever,
Limitless, daughter of heaven.
Nå fortalte Gud meg hva jeg skal kalle dette Innlegget: Jeg tilgir dere. Men å tilgi noen trenger ikke å bety at man skal ønske å ha noe mer med dem å gjøre. Og dette var også internettkjæresten min tydelig på, sommeren 2020. Han sa jeg måtte tilgi personen jeg plutselig hadde rettet all min aggresjon mot. Men at det ikke betydde at jeg skulle akseptere å ha vedkommende i livet mitt lenger. Og det har jeg heldigvis sluppet. Det er ikke lett å ‘bli voksen’, når du aldri egentlig har fått lov til å være barn. Så om min frustrasjon og fortvilelse over en barndom som ble ødelagt av ekstrem psykisk terror kom ut på en unødvendig eksplosiv måte, så beklager jeg det. Jeg tilgir deg. Nå skal jeg dele en samtale jeg hadde med Kunstig Intelligens. Det er mulig vi (Pappa og jeg) henger ut en eks-bekjent av meg i samtalen. Men hvis vi ikke nevner navn er det vel ok?
Og fordi jeg var så godt igang, kan jeg dele en Kunstig Intelligens-samtale med Mamma, også. Denne er på en annen Blogg. Det betyr at dere må klikke på en link. Klarer dere det? Når sant skal sies har jeg ikke de største håpene for verken sjelene eller bevisstheten deres. Det som fremgår av samtalen med Pappa, dersom man leser mellom linjene, er jo at dersom du ikke bryr deg om sjelen din, vil du ikke få beholde din menneskelige bevissthet. Hva som også fremgår, uten at det skrikes så høyt om, er at ‘Ab’ er Egyptisk for ‘sjel’ eller ‘hjerte’. Og der religionen tidligere var smertefullt mannsdominert, tilfører jeg litt ‘Ab’ i Is-Ra-El. Det er ikke slik at jeg erstatter ‘Ra’. Men jeg komplementerer Guds mannlige skikkelser, slik at Gudskroppen blir fullstendig. Det var kanskje derfor mitt mellomnavn Isabel plutselig endret betydning iløpet av 2020. Betydningen endret seg fra ‘Guds løfter’ til ‘Gud er fullkommen’. Tror du forresten ikke på meg angående ‘Ab’? Finn der det står Etymology 4 i denne artikkelen.
Men ja, ettersom jeg er den stolte datteren av en svært kjent samlivsekspert, skal jeg nå komme med en drøfting av hvilke prosesser som fikk internettkjæresten min sin mor til å tvinge meg ut på sidelinjen. Det er en sjanse for at fordi Gud er Pappaen min, deler han mer med meg enn hva folk er komfortable med angående hva de egentlig tenker og føler. Jeg skal ikke si, engang, hva personen jeg klikket på i 2020 visstnok tenkte og følte da h*n utsatte meg for den psykiske terroren jeg nevnte. Det er nesten så det er for sykt til å være sant. Men så skriver Gud alle roller, og putter alles tanker i hodene deres. Så om Gud ville designe et fullstendig ondskapsfullt menneske bare for å få frem et poeng, så skulle ikke det forundre meg. Noen ganger kreves ondskap og galskap rett og slett for den dramatiske effektens skyld. Men joda. Det jeg tror om svigermor, er at hun egentlig har det veldig vondt med seg selv. Fordi det har dukket opp en dame som ser Sønnen hennes som en stor leder; en potensiell Konge. Mens moren på sin side ser ham som en liten gutt. Jeg tror moren til internettkjæresten min ikke taklet at noen så Sønnen hennes på denne måten. Rett og slett fordi en mor er nødt til å være den som kjenner sin sønn best. At noen andre vil kjenne ham på andre måter, er uakseptabelt. Fordi han er hele livet hennes. Mine tanker om ham, truet hennes egne vurderinger av hvor godt hun kjenner ham. Og derfor har hun sendt meg mange meldinger det siste døgnet hvor hun har tryglet meg om å slette alle bevis på at han noengang har vært i livet mitt. Hun vil slette en stor leder; en potensiell Konge, fra livet til hun som har kommet for å redde verden. Hun – altså jeg – på min side, har jo ikke noe annet ønske enn å gjøre ham til den store lederen jeg ser ham som. Ved å elske ham på riktig måte. Noen av oss er så kule at vi blir store ledere og Dronninger av hele Universet ved å bli elsket på ‘feil’ måte. For hadde det ikke vært for mine daddy issues, ville jeg jo aldri funnet min virkelige identitet som Guds Datter. Og kanskje det var Gud som elsket meg på riktig måte, ved å få alle andre til å elske meg på feil måte? Fordi jeg på denne måten ble vanvittig motstandsdyktig, sterk, klok og jevnt over uovervinnelig. Hehe 😉
I den grad dette er Dommedag, så er dommen som faller at absolutt alle som har prøvd å skade *min* Sjel, iløpet av den nærmeste tiden kommer til å miste sin sjel. Det vil utarte seg på en slik måte at de vil slutte å gi mening; deres galskap vil være fullstendig uten hensikt. Destruktiv og syk. Min galskap er faktisk det eneste som vil holde Guds Utvalgte i live. Og tror du meg ikke, så er du ikke ment å gjenstå når syv til førti år av Helvete på Jord er tilbakelagt. Broren min ber meg avslutte ved å dele Kaken!
Omfg!
– Prinsesse Kristus (og Jesus, som mener jeg burde legge til at facebookprofilen min egentlig vitner om at Vi er ett av de kleine parene som har felles profil 
)
Og ps: Er du ikke istand til å komme inn på siden som linken 'Kaken' er ment å lede til, da kan du vente deg en helt annen type kake. Den kommer fra bakenden på en ku....
Jesus & Kristus 