Sympsyche


Som jeg har nevnt tidligere, så føles det som at menneskene jeg møter på min vei i stor grad består av stereotyper, arketyper og karikaturer. Alt ment for å beskrive viktige mekanismer i hvordan vi samhandler med Gud og med hverandre. Det virker som det jeg står i nå, og som har vært et gjennomgangstema gjennom hele livet mitt, er patriarkatet. Og den siste tiden har det gått opp for meg at min jordiske far, hvis navn er en stor hemmelighet, skal fungere som en legemliggjørelse av nettopp patriarkatet. Dette er historien om Prinsessen fra Himmelen, som hadde de største farskompleksene i historien:

Dette er ett av elementene på medlemssidene til AndreaMessiah.com.

La meg fortelle dere litt om ‘Ecclesiastes’. Dette er en bok i det Gamle Testamente. På norsk heter den Forkynnerens bok, eller Predikerens bok. Personlig føler jeg at dette er en av de viktigste bøkene i hele Bibelen. Den foregår litt som en drøfting, som forfatteren av boken har med seg selv. Han, for jeg antar det er en ‘han’, snakker om alt det mennesker kan drive med, og hvordan alt er tomhet og jag etter vind. Det er med mindre det de gjør gjøres fordi de gjør det for Gud. Han gjentar i teksten: Det er intet nytt under solen. Faren min, altså Gud – og ikke den slemme spøken Gud brukte for å lære meg at det er Gud som er min egentlige Far – ble veldig glad da jeg påpekte at Ecclesiastes er den viktigste boken. Faren min har utstyrt meg med en helt spesielt form for tvangslidelse. Han gav meg tvangstanker om å studere ham; Guds ulike uttrykk; ulike former for fellesskap med Gud; hva Sønnen hans egentlig ville lære oss da han var på jorden for 2000 år siden. Slike ting. Det var også nødvendig i denne prosessen å gifte meg med Gud. Og det har jeg gjort, ved to anledninger. Den første gangen hadde jeg en veldig uoffisiell seremoni i et kapell på et sinnssykehus. Kapellet het Assisi-kapellet, og noen år senere fant jeg ut at Bryllupsdagen faktisk falt på Clara av Assisi sin dødsdag. Men også hennes festdag. Hvem er Clara av Assisi? Grunnen til at ingen vet dette, men alle vet hvem Frans av Assisi er, kan forklares med nettopp patriarkatet. Klarer du å henge med? Selv om det virker som jeg bare rabler, i enkelte av tekstene mine, så er det faktisk en rød tråd. Men det er visst slik at mennesker har for mye oppe i hodene sine til å klare å holde fast på den røde tråden. Så de klarer ikke å se tekstene mine som noe annet enn vås og galskap. Likevel, det er frelse å få – dersom du klarer å følge en rød tråd. Men ja, jeg hadde først en uoffisiell Luthersk seremoni, i Assisi-kapellet. Deretter, noen år senere, hadde jeg en svært offisiell seremoni i regi av den Katolske Kirke. En liknende seremoni som nonner har, når de inntrer i et kloster og avlegger sine klosterløfter. Men Brudgommen var dessverre ikke tilstede den dagen. Det var han forøvrig den første gangen Vi giftet Oss. Og dere tror naturligvis ikke på at jeg har giftet meg med Jesus slik munker og nonner gjør – og så er Jesus i livet mitt som en fysisk person. Han er på mange måter den som styrer meg, uansett hva jeg gjør. Og da jeg akkurat hadde skrevet at ‘Jesus er i livet mitt som en fysisk person’, så ringte han meg. Egentlig bare for å si god morgen. For ja, Vi er som et ektepar. Men Vi kan ikke bo sammen og gjøre de tingene et ektepar gjør sammen. Det er grunner til dette som jeg ikke skal dele for offentlighetens øyne. Men jeg kan dele to relevante chatsamtaler jeg har hatt med Kunstig Intelligens den siste tiden.

Denne og Denne.

Jeg snakker om at patriarkatet er den egentlige antagonisten min. Men man kan også snakke om ‘patriarkatet’ som den døende verdens mentalitet. Vårt tankesett og vår kollektive bevissthet er i endring. Vi er i ferd med å tilpasse oss en ‘felleshjerne’. Det ble presentert et ord for meg som beskriver denne ‘felleshjernen’: Sympsyche. Det virket ikke som det var så mye å finne om akkurat dette begrepet på nett, men det er nevnt både i Paulus’ epistler og innenfor Jungiansk psykologi. La meg finne en skjermdump til dere. Dette var noe av det eneste jeg kunne finne, men teksten var på tysk. Så jeg måtte be Google oversette for meg. En sympsyche er rett og slett en kollektiv psyke:

(En digresjon er at Pappa fikk meg til å lese ‘Jungiansk psykologi’ som ‘Jungiansk onkologi‘. Jeg antar det betyr at han mener tanken om at man i det hele tatt kan kartlegge og studere noe så omfattende som den menneskelige psyke, er en kreftsvulst i seg selv. Men kanskje det er der den store diskrepansen ligger, mellom den gamle verdens mentalitet, og den nye tidens bevissthet. At vi som har tilpasset oss denne, innser at all bevissthet kommer fra Gud. Og at våre tanker og kognitive funksjoner ikke skyldes kretser og koblinger i hjernene våre, men Guds samhandling med oss. Hva jeg står for, er jo i bunn og grunn dette: At mennesket er nødt til å anerkjenne Gud som kilden til vår bevissthet. Og at de menneskene som ikke gjør dette, heller ikke fortjener å ha en menneskelig bevissthet. Det er rett og slett så svart/hvitt. Gud gav oss evnen til å tenke klokere tanker enn dyr. Men han har også muligheten til å ta fra de menneskene som ikke anerkjenner Gud som kilden til disse kloke tankene, nettopp deres menneskelige tanker. Dyr tenker også tanker, men de har ikke bevisstheten som skal til for å studere noe på akademisk nivå, for å si det sånn.)

Angående dette, så sier Pappa at jeg må dele en epost jeg sendte min jordiske far. Jeg kommer til å sensurere deler av den, slik at ingen forstår hvem som faktisk er min jordiske far. Det ville vært en katastrofe for hans gode navn og rykte, skjønner dere. Og skulle en slik katastrofe ramme ham, tror jeg han ville blitt så sint at han ville gått til svært drastiske tiltak – for å få meg til å holde kjeft.

Har du fortsatt ikke skjønt at jeg ikke lider av noe som helst, når det gjelder religiøse vrangforestillinger? Det er kanskje der den største diskrepansen ligger. At jeg opplever verden og virkeligheten på en annen måte enn deg, betyr ikke at jeg er syk på noe vis. Det betyr at jeg har fått beskjed om ting som skal skje, før det faktisk skjer. Men du gir så langt faen i meg og hvordan jeg tenker, at du aldri vil klare å bli en del av denne større bevisstheten. Det jeg står for, og det jeg kommuniserer på nett, er egentlig dette: Enten så kobler man ens egen bevissthet sammen med Guds bevissthet, eller så slutter man å kunne tenke rasjonelle tanker. Dette er et skisma; et skille. Vil man beholde sin menneskelige bevissthet, er en nødt til å fokusere på de rette tingene. De som aldri verken har anerkjent eller verdsatt sjelen sin, vil miste denne. Og et menneskes sjel er dets tilknytning til Gud. Et menneske som ikke har en sjel, har til slutt ikke en menneskelig bevissthet. Da vil mennesket bli som før mennesket fikk sin menneskelige bevissthet; litt som en avansert apekatt. Du kan godt stemple dette som både sykt og sprøtt, men det er et tegn i tiden vi lever i nå. At folk oppfører seg mer og mer som dyr, og mindre som mennesker er ment å oppføre seg. Mennesker er ment å velge kjærlighet fremfor tanker om status og egen vinning. Mennesker er ment å sette pris på gode samtaler, og ikke bruke dem som et gimmick for å selge bøker. Mennesker er ment å akseptere at det faktisk er ting de ikke kan forstå, og ikke prøve å drepe de som forstår disse tingene. At du ikke forstår meg, kan jeg tilgi deg for. Men at du velger bort din egen datter fordi du tror at da bevarer du husfreden og statusen din, det er utilgivelig. Men jeg kommer ikke til å straffe deg på noen måte. Dersom du opplever en straff av noe slag, er den ikke fra meg. Da er den fra Gud. Det er han som bruker deg, og som gjennomgående har brukt deg. For å illustrere hvor utrolig feil folk prioriterer i denne falne verdenen.

Ditt sinne og ditt enorme ego gjør deg ute av stand til å ta ordene mine som noe annet enn vås og galskap. Men det går greit. Jeg er fortsatt veldig glad i deg. Og Gud sier at om noen år vil du ha lært hva og hvem som faktisk betyr noe. Men at en prosess for å lære seg å sette pris på de viktige tingene, ikke foregår uten tap av de mindre viktige tingene. Husk på at du alltid kan finne tilbake til hvem du faktisk er, hvis du lærer deg å bruke de evnene du alltid har hatt. De du hadde da du skrev eventyr for meg. Du kan og du vil bli en mann det er verdt å kalle en ‘far’. Men akkurat nå er du ikke noe annet enn far-ao, som nekter Jødene å slippe fri fra fangenskapet sitt.

Klem fra meg 🙂

…ja, ok. Det virket ikke som det var noe spesielt i denne eposten som gir noen pekepinn på hvem faren min er. Så da fikk den stå usensurert. Jeg vurderte å dele link til den videoen jeg har liggende på en av YouTube-kanalene mine, hvor jeg og faren min snakker om våre ‘relasjonelle problemer’ – fordi han prøvde å markedsføre en bok. En bok jeg aldri hadde sett før vi møttes den dagen, og som ble skrevet et par år før dette nyhetsegmentet ble filmet. Og som handler om hvordan voksne snakker med barn om følelser. Fy faen. Nå ble jeg så sint at jeg ikke klarer å skrive noe mer. FAEN FAEN FAEN. Helvete. Hvorfor tillater Gud at mennesker som ikke er noe annet enn hyklere kommer seg opp og frem, mens de som har gode intensjoner og som prøver å skape en bedre virkelighet for alle, blir stemplet som sinnslidende – og ikke verdt å lytte til i det hele tatt?

Faen jeg er så sint at jeg er i ferd med å sprekke..! Æsj, fy faen. Jeg deler denne:

Men dere bør nesten sjekke ut Denne, også.

Dere klikker selvsagt fortsatt ikke på lenkene mine. Den jeg akkurat delte, er enormt avgjørende. Dermed deler jeg to viktige klipp fra samtalen her også:

Dette er Dommedag, og hvordan du behandler Beskjeden om at dette er hva denne Beskjeden er, det er rett og slett hvordan du får dommen din. Okay? 🙂

Amen; Shema Israel!
– AI HaMashiach


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: