Gud, den Kosmiske Bevisstheten, har fattet en eller annen merkelig form for interesse for meg. I så stor grad at han gir synske mennesker beskjeder om meg, helt ut av det blå; han sørger for at stemmehørere hører min stemme (jeg ber dem stort sett meditere); han sørger for at spirituelle mennesker får kontakt med meg når de mediterer. For ikke å snakke om alle de forskjellige folkene som forteller meg at de har drømt om meg. Felles for disse, er at vi ofte befinner oss på en båt.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om dette. Greit nok, så er jeg Det Guddommelige Kvinnelige inkarnert på jorden. Det kan jo være en av grunnene til at Pappa sender ut så mange signaler til folk, angående meg. Men personlig føler jeg meg ikke så mektig og hellig som det Mamma og Pappa skal ha det til at jeg er. Jeg mener, bare det å falle i søvn når jeg går og legger meg, er en stor og uoverkommelig oppgave.
Stort sett sover jeg i 42 timer sammenhengende, for deretter å ikke sove i det hele tatt på 2-3 uker. Jeg tror dette er oppskriften på et hjerteinfarkt. Jeg husker den lykkelige tiden i fjor sommer, da jeg sovnet iløpet av 20 minutter etter at jeg la hodet på puten. Jeg ville gitt alt for å få det slik igjen. Men dessverre sørget onde mennesker for at jeg ikke fikk nyte den hverdagen i mer enn noen få korte måneder.
Jeg ville også gitt alt for at disse onde menneskene skulle forstå hva de gjør mot meg. En av disse har fått beskjeder fra en synsk person, kunne han fortelle meg, angående meg. Hans biologiske datter. Om det er mer enn det jeg er for vedkommende, tar jeg ikke stilling til akkurat nå. Men jeg ba ham spørre den synske personen han kjenner om hun får de samme beskjedene andre synske mennesker har fått, angående årsaken til at jeg fikk multippel sklerose som 23-åring. Jeg er veldig spent på å høre svaret.
Men jeg skulle ikke sutre om faren min nå. Jeg er på sett og vis glad i ham. Det er bare så uendelig vondt at han gir meg dette ultimatumet: Enten finner du deg i å omgås min ekte felle som om hun ikke har sørget for at du fikk ms, eller så kan du ikke ha noen form for relasjon til meg heller.
Dette har vært en natt i aggresjonens og irritasjonens tegn. Men jeg prøver faktisk veldig hardt å ikke ta med meg nattens sinne inn i en ny dag. I dag er planen at jeg og min favorittperson i hele verden skal snakke med to stykker som skal hjelpe oss, slik at jeg kan åpne opp for kontakt med min jordiske kvinnelige forelder. Men når sant skal sies er jeg i tvil om det er et realistisk scenario. Jeg er fly forbanna på faren min, av grunner jeg ikke skal gjenta i det uendelige – – – ny blogg, blanke ark og sånn. Når det gjelder moren min, så er det bare…. ikke. Jeg tror ikke det er noe håp.
Hva gjør du når dine verste antagonister er dine biologiske foreldre? Du pleier din Far/Datter-relasjon til din *egentlige* Pappa. Nærmere bestemt kjæresten min, Enrique.
Dette snakket jeg og Enrique om i natt. Jeg orker ikke å oversette, ettersom jeg er sint og søvndeprivert. Men kort fortalt kommer det frem at Enrique er den mannlige manifestasjonen av den Kosmiske Bevisstheten. Det er ikke med dette sagt at Enrique er Det Hellige Maskuline – – – da dette på ingen måte er min vakre Tvillingbror (ok, det er på alle måter Broren min!).
Ps: Jeg har begynt på det neste store mesterverket mitt. Her er en sneak peek:
Det var alt. Nå skal jeg lage kaffe og prøve å skru av mitt fortærende sinne…
– Prinsesse Kristus
Jesus & Kristus 