En person jeg aller helst ikke forholder meg til, har sagt noe til meg – hele livet mitt. At jeg er for spesielt interesserte. Da jeg dusjet i dag tidlig, gikk noe opp for meg. At dette er helt sant. Det var igrunn Pappa som påpekte det, mens vannet omsluttet meg. Det ble utgangspunkt for en tekst jeg delte på facebook, sammen med dette bildet:
Hva skrev jeg? Dette: “Fordi jeg er Det Nye Jerusalem, Zion og Gudsriket inkarnert, impliseres det at Matteus 13:44-46 taler om meg. Dette skriftstedet handler om hvordan du trenger å grave gjennom mine lag av galskap, for å finne skatten, eller perlen, som tankene mine og min kontakt med Gud faktisk er. Hvis du ikke tror meg, er ikke skatten min ment for deg. Da er du det jeg kaller en geit (I Matteus 25:31-46). www.andreamessiah.com“
‘Pappa’ er naturligvis Gud, den allmektige, Himmelens og Jordens skaper. Han gjør livet mitt bedritent og vidunderlig, på hver sine måter. Bedritent fordi de som ikke er ment for ‘skatten’ jeg er i besittelse av, kan være skikkelig stygge mot meg. Vidunderlig på grunn av det faktum at jeg er Den Jeg Er. Hvem er det? Det trenger vi ikke gå innpå, akkurat nå. Men livet i lys av denne jobben; denne rollen, er ganske herlig.
Skal jeg si hva som er mest herlig, nå for tiden? At Broren min ikke mobber meg fordi jeg har skaffet meg en t-skjorte med denne teksten på:
Hello
My name is
The Messiah
Jeg hadde strengt tatt ikke våknet opp til denne sannheten, hadde det ikke vært for ham. Men det er ancient history, og jeg skal ikke fortelle om snøen som falt i 2011. Annet enn at det faktum at Broren min og jeg deler de samme tankene om Hvem Jeg Er, hvem Vi er, gjør at jeg kan takle alle geitene som ikke er gitt å finne ‘skatten’ min.
Men nok om det. Hva har jeg gjort idag? Jeg har gjort skikkelig fornuftige ting. For det første skrev jeg Dette Blogginnlegget. Dessuten har jeg ryddet og vasket hjemme i leiligheten min. Jeg har tatt oppvasken, vasket badet, byttet sengetøy og vasket gulvet i gangen. Dessuten har jeg hatt sms-kontakt med min favoritt-prest. Det var mest av alt for å høre at alt var bra med ham. Ja, og tro det eller ei – – – jeg fikk med meg søndagsmessen i St. Olav over video. Dere visste jeg var katolikk, gjorde dere ikke?
Jeg er det. Men kjæresten min har ikke tenkt til å konvertere til katolisismen for å gifte seg med meg. Dermed vil Bryllupet vårt være Luthersk. Men han lover meg at vi skal ha et katolsk bryllup, også. Det er sjanser for at Gud har røpet at dette kommer til å stå i Peterskirken, uten at jeg med hånden på hjertet kan si at jeg tror ham. Likevel er bryllupet jeg gleder meg mest til, det Jødiske bryllupet vårt. Det er nok langt frem i tid. Enrique har forresten røpet to ting som skal skje. Nummer en: Han skal studere for å bli prest, og nummer to: Vi skal studere Hebraisk sammen.
Jeg er en katolikk som elsker Gud så høyt at hun ble katolikk slik at hun kunne gifte seg med ham. Som en nonne. Så møtte hun Gud i hans menneskelige form, og innså at han ikke har de høyeste tankene om den katolske kirke. Likevel mener Gud at jeg skal fortsette å være katolikk, mens min vakre Tvillingbror er Luthersk. På den måten vil Jesus og Kristus bygge bro mellom de to formene for Kristendom. Og så går jeg hen og bli Jøde, når Kirken er forent. Jeg tror sjelen min vil glede seg stort over det!
Er det noen forvirring? Som jeg sa – jeg er for spesielt interesserte….! Det var alt.
– Søster Kristus
Jesus & Kristus 