Jeanne D’Arc fortjener Kake!

…hilsen Marie Antoinette.

Noen av dere vet at jeg identifiserer meg som de fleste store kvinnelige katolske mystikere, oppigjennom. Én av disse er naturligvis Jeanne D’Arc. Henne har jeg fått høre om hele livet. Og fra jeg begynte å tro på Gud, har flere fremmede mennesker jeg har pratet med, fortalt meg at jeg gir dem assosiasjoner til nettopp henne. Ikke på grunn av noe jeg har sagt eller gjort. Men på grunn av energien min. Av en eller annen grunn, har jeg gitt mennesker tanker om viktige kvinnelige mystikere, nesten siden før jeg identifiserte meg som en mystiker selv.

Det var ikke helt ut av det blå at Gud fortalte meg at jeg faktisk var Jeanne D’Arc, i en av mine tidligere inkarnasjoner. Først måtte jeg oppleve hennes dødsøyeblikk, i en guidet meditasjon sammen med en gruppe mennesker. Det jeg fikk innblikk i da, var at sjelen hennes faktisk forlot kroppen hennes før bålet ble tent. På den måten slapp hun lide mer enn overhodet nødvendig, da hun døde.

Jeg og Enrique snakket om henne, nå idag. Jeg skal ikke si akkurat hva vi snakket om, men jeg har en følelse av at han er spesielt lei for hvordan akkurat dette livet mitt endte. Han sa, på sine rare måter, at all den lidelsen hun måtte gjennom, ikke passet seg for en som på alle mulige måter er Guds enbårne Datter. Og at han skal gjøre opp for ikke bare min lidelse i dette livet, men i Jeanne D’Arc sitt liv, også. Og alle de andre store og små prøvelser jeg har måttet gjennomleve, mens jeg har vandret på Jordkloden.

Det er en sjanse for at han fortalte meg at så fort denne apokalypsen er over, er det fritt frem for å leve livet til Marie Antoinette sin reinkarnasjon – – – og spise den Kaken!

Hva har jeg gjort idag, da? Er det så viktig? Jeg gikk 500 meter, og var fullstendig ute av stand til å bevege meg – i flere timer etterpå. Jeg klaget til Enrique, som svarte ved å be for meg, om fullstendig helbredelse. Etter det var formen igrunn helt fin, og da jeg gikk de 500 meterne neste gang, for å komme meg hjem, var det nesten helt uten problemer. Jeg sa til Broren min at det trolig var fordi jeg hadde sittet og strøket ham på det barberte hodet hans. Jeg pleier å kalle det for min ‘stressball’. Men jeg la til at det også kunne handle om at Enrique hadde bedt for meg.

Visste dere at jeg og Broren min var Clara og Frans av Assisi? Visste dere at i fjor fant jeg ut at 11. august faktisk er festdag for Clara av Assisi? Visste dere at den 22. juli er festdag for Maria Magdalena? Og at dette ble bestemt i 2016, av Pave Frans? Den 11. august 2016 giftet jeg meg med Yeshua, for aller første gang. Tilstede var Broren min og presten som forrettet seremonien. Den 22. juli 2020 havnet jeg på en trivelig sommerleir for gale, triste og altfor bevisste mennesker. Jeg innså at dette var en straff for den vitenskapelige artikkelen jeg skrev om Broren min den 22. juli 2011. Det er derfor blogginnlegget jeg skrev fra sykehussengen den første kvelden i fjor, handlet om at jeg ba Broren min om tilgivelse for at jeg gjorde Jesus til en Nazist i 2011.

Klarer dere holde følge? Bildet er forresten fra Yeshua og mitt katolske bryllup, i 2018. Men han var ikke tilstede – – – fordi han var nødt til å gå på hockeykamp…..

Det var alt.
– Søster Kristus