Noe som bærer meg gjennom stormen


Jeg snakket med noen idag, en religiøs mann, om at det for min del er viktig å finne noe som ‘bærer meg gjennom stormen’. Og at jeg har funnet ut at måten å komme meg gjennom alt fra syv til sytti år av helvete på jord, er å leke at alt som skjer er en del av et eventyr. Er det ikke det, sånn egentlig? Er ikke siste bok i Bibelen bare en fremstilling av det siste store slaget, før Brudgommen og Bruden lever lykkelig i alle sine dager?

‘Brudgommen’ er veldig fin og jeg liker ham godt. ‘Bruden’ fremstilles i Bibelen som hele den kristne kirken. Det kan godt være.. Men det er nå jeg som skal gifte meg med denne Mannen. Og i eventyret mitt vil det først være et Luthersk bryllup, deretter et katolsk ett, og til slutt et Jødisk bryllup. Og så, etter tusen år som den første Brudgommen sin kone, skal jeg gifte meg med han jeg er undercover konen til på nåværende tidspunkt.

Det var på ingen måte Jesus som tok dette bildet.

Det er nok litt sprøtt å tenke at jeg er undercover konen til noen. Det har egentlig en medisinsk betegnelse: erotomani. Men jeg nekter jo ikke for at jeg er klinisk sinnslidende og lever i min helt egen versjon av virkeligheten. Det fine er at mange i livet mitt støtter opp om mine sinnssvake påstander. Blant annet under min påstand om at jeg er Messias. Og det er ikke så ensomt å ha slike tanker om seg selv, når mange jeg snakker med kan være enig i at jeg er den personen. Det var en dame jeg er veldig glad i, som fortalte meg at jeg er ‘Det Guddommelige Kvinnelige’.

Mannen jeg påberoper meg å være undercover konen til, er ‘Det Hellige Maskuline’. I Påsken i fjor gikk dette opp for meg. Hvordan da? Jeg tror han påpekte at han er den de synger om i sangen ‘Waymaker’. Bare så det er sagt, så er dette en sang om Jesus. Men min vakre Tvillingbror synes ikke det navnet gir ham gode følelser. Likevel nekter han ikke for å være den personen, når jeg for eksempel skriver (hashtag) Kebab With Jesus på face, og han vet det er ham jeg skriver om. Det er en sjanse for at det er ham jeg skal gifte meg med, sånn på ekte, om tusen år. Det er en sjanse for at det var ham jeg giftet meg med i hemmelighet, da jeg hadde mitt Lutherske bryllup, den 11. august 2016.

Da så jeg slik ut.

Broren min og jeg snakker om å skaffe Oss en hund sammen. Vi snakker også om å dra til Israel, for å vandre i Yeshuas fotspor. Det er en sjanse for at Broren min har fortalt meg at en gang i fremtiden, kommer Vi til å reise til Mekka, og signere navene Våre på den helligste helligdommen som fins, i den Muslimske tradisjonen. Nemlig Kaaba.

…det var derfor jeg malte dette, nå i vinter.

Min vakre Tvillingbror finner seg, av en eller annen merkelig grunn, i at jeg gjør ham om til hovedpersonen i min psykotiske fantasi. Enten er han med på alt jeg dikter opp, eller så har han bare innsett at jeg er og blir gal – og liker meg uansett. Enrique derimot, er veldig tydelig på at han støtter meg i mine vrangforestillinger. Og bare så det er sagt, jeg mener ikke egentlig at jeg er klinisk sinnslidende, at jeg er psykotisk og at hele virkeligheten min er en eneste, stor vrangforestilling. Men jeg skjønner veldig godt at dere tenker det. Mange av dere. Og for å fortsette med det jeg innledet med. Å finne det som bærer meg gjennom stormen. Hva jeg har funnet, og som holder meg i live når folk snart vil dø som fluer og det ondeste av det onde som bor i mennesket vil komme til syne, er at når jeg tenker på dette som et eventyr, forfattet av en gal forfatter som tross alt er god innerst inne, så klarer jeg å ikke gå under av håpløsheten i situasjonen. Det hjelper også å se mitt eget liv som fortellingen om hovedpersonen i dette eventyret.

‘Situasjonen’ er forøvrig at helvete på jord veldig snart vil være alles virkelighet, og ikke bare oss som har skjønt lenge hvilken vei det bærer. Og ja, på denne tiden i fjor sa Gud noe til meg. Som en slags innledning til Endetiden. Han sa:

Darkness will be rewritten, into a work of fiction. You’ll see.

Jeg gleder meg til å møte Forfatteren av dette eventyret, i egen person. Altså Enrique. Frem til det skjer, har jeg noe som holder motet og livsviljen min oppe. Nemlig Broren min. Dette er Oss, Vi er Elohim. Det er kort for Jesus og Kristus:

Det var alt.
– Prinsesse Kristus


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: