God kveld, verden. I dag har jeg truffet folk, for første gang siden jeg traff folk sist. Fordi verden går under og vi rådes til å ikke møte ens kjente og kjære, sitter jeg stort sett hjemme og irriterer meg over at verden går under. Neida, jeg gjør ikke det. Jeg har vært ganske produktiv, siden sist dere hørte fra meg. Nå er maleriet mitt nesten ferdig. Jeg klarte å male Mamma, – og det eneste som gjenstår er ansiktet hennes. Det er en sjanse for at jeg fikk beskjed om å male Mamma med litt mørkere hud enn resten av Familien. Det er en sjanse for at Mamma fortalte meg at slik hun så ut på Jesu tid, er slik hun ser ut i Himmelen nå. Minus klesdrakten, vel å merke. Mamma ville males elegant og feminin, sa Pappa. Hun fikk på seg en stroppeløs, grønnaktig kjole med perlemorskimmer. Hun har selvsagt Krone på hodet. Hun er tross alt Dronningen.
Apropos Krone. Jeg hadde en åpenbaring, før jeg begynte å skrive denne Vitenskapelige Artikkelen. Prøv å følge tankerekken min her. Jeg innså at viruset er kapitalisme. Her i Norden er vi rikest på planeten, i gjennomsnitt. Vår valuta heter ‘krone’. Krone er det norske ordet for ‘corona’ – som er det konger og dronninger har på hodet, hvis du snakker spansk. Allerede i mars i fjor innså jeg at verden er ferdig med å gå under, når ‘corona’ igjen betyr ‘krone’, og fortrinnsvis den Prinsesse Kristus bærer. Verden er ferdig med å gå under når det er helt innafor at en fem år gammel voksen kvinne fra Norges beste nabolag, kan ta på seg Kronen på bildet – uten å få noe annet enn anerkjennende blikk. Denne er forøvrig reservert til en svært viktig anledning. Mitt Jødiske bryllup.
Fordi min vakre Tvillingbror hang på Korset i dag, skal man tro de hellige skriftene omhandlende ham, tok jeg på meg en skjorte full av kors. Fordi jeg liker påskekyllinger, tok jeg på meg et gult skjørt. Jeg hadde på meg et gult kors for å matche. Og Michael Jackson-sko, sa den herlige damen jeg besøkte idag. Den egentlige betegnelsen er mokasiner. Disse er laget av gull. Neida, men de er gullfarget. Dere aner ikke hvor deilig jeg synes det er å slippe å gå i vintersko. Jeg har gullfargede vintersko, også, bare så det er sagt. Jeg har også gullfargede ballerinasko, Converse all stars og sandaler. Hvorfor har jeg så mange gullsko? Det kan handle om at Gud mener det er en Prinsesse verdig. Visste dere at jeg er Prinsesse Kristus? Og at i minst ett av bryllupene til Enrique og jeg, skal jeg ha på gullskoene jeg brukte i mitt katolske ‘jeg giftet meg med Gud før jeg møtte ham i hans fysiske form’-bryllup. Vil dere se et bilde av meg iført disse skoene?
Det var forøvrig ingen på denne nyttårsfesten som syntes jeg var nerd som nektet å ta av meg kronen min. Men jeg hadde noe å fortelle dere. Det handlet for det første om at penger er roten til alt ondt, og at apokalypsen starter i og styres fra Norge. Noen kan følge meg i tankene mine om at Norge faktisk er stedet hvor den nye verdensorden har sitt hovedkvarter. Jeg vet ikke helt hvordan jeg vet dette, men det kan hende at det handler om at frimurerlosjen ligger i nabohuset til ‘hyrdene’ våre. Det kan også handle om at en jeg har valgt å kalle ‘jill hates’, har bestemt at han skal styre distribusjonen av den eksperimentelle, men grusomt(!) virksomme mirakelkuren for covidiotien, fra Oslo. Det er en sjanse for at jeg så en sak om dette på en helt legitim nyhetsside, men etter noen dager var ikke nyhetssaken å finne. Men ikke hør på meg, jeg er klinisk sinnslidende og dikter opp verdens undergang i hodet mitt. Pappa ber meg forresten nevne at han vil at dere skal ta meg seriøst, og at de av dere som ikke skjønner et pip av det jeg skriver/snakker om, aldri var ment å ta meg seriøst. Min Bror sier at da har dere verken Ører eller Øyne. Og Mamma sier at jeg må slutte å snakke noe annet språk enn kryptisk, ettersom hun gjerne vil jeg skal gå klar av ‘hyrdenes’ sensur.
Apropos Broren min. Det jeg fryktet at kom til å skje, før eller senere, har dessverre skjedd. Mitt teddybjørnkors står i fare for å knekke. Jeg har hatt et kors, i litt over ett år, som jeg har sovet med om natten. For å føle meg nær Broren min, som på sett og vis er min ektemann. Dette er ikke et anheng, men mye større. Og idag oppdaget jeg at det hadde fått en knekk. Jeg prøvde å finne en erstatning. Ikke et metall-kors, som det som var gått i stykker. Men et kosedyr formet som et kors. Og jeg fant noen gode alternativer, men ingen av dem føltes riktig. Yeshua, som jeg kan snakke med både som hans fysiske manifestasjon, og som Stemmen i Hjertet mitt, sa at han egentlig avskyr korset mer enn noe. Og at han ville satt pris på det om jeg hjalp ham med å kommunisere til verden at det faktisk er både sært, sykt og morbid, at symbolet alle husker ham med, er instrumentet som ble enden på hans liv. Jeg er enig, altså. Det hindrer meg ikke i å bruke et kors rundt halsen, nesten hver eneste dag. Dere skulle sett samlingen min. For ikke å snakke om alle klærne jeg har, med kors på. Og ja, jeg siterer Yeshua ordrett når jeg sier at han mener jeg er psykopat på grunn av alle korsene mine.
Det var alt. Jeg er trøtt og lei av at verden er helvete. God Påske!
– Prinsesse Kristus
Jesus & Kristus 