Den Hellige Familie

Endelig er det hellige maleriet mitt av min Hellige Familie ferdig. Fra venstre er disse: Maria, min fantastiske Mamma og Dronning i Himmelen; Gud, min deilige og søte Pappa; Yeshua, som har et helt annet navn i vår tid; og meg. Jeg er Prinsesse Kristus, og en vakker dag skal jeg få æren av å være Dronningen av verden. En dag langt frem i tid, tror jeg. Ettersom jeg hater denne planeten mer enn noe. Hvorfor skulle jeg ønske å være Dronning over en planet som basically er helvete? Det er derfor Mamma og Pappa skal fikse den. De har allerede begynt, med å ta på seg sine ‘nå skal vi rydde opp i rotet’-drakter, og fjerner de og det som ikke passer inn i Verden, hvis den skal kunne skilte med å være ‘Himmel på Jord’. Når Mamma og Pappa har på seg disse draktene, synes jeg de er litt skumle. Det er derfor jeg stort sett holder meg hjemme. Alle jeg kjenner er enige om at leiligheten min er det nærmeste du kommer ‘Himmel’ her på jorden. Jeg har klart å lage energien her hjemme slik at jeg overlever, hvis jeg tar visse grep. Mesteparten av tiden jeg bruker hjemme går ut på å balansere energien i og rundt meg. Og hjemme går det fint. Alle andre steder er for krevende for meg å oppholde meg over lang tid. Da skrur kroppen min seg av; det samme gjør mine kognitive funksjoner. Energien min forsvinner, og det eneste som kan bøte på skaden, er å komme meg hjem til Minihimmelen fort som fy. Så må jeg meditere skikkelig hardt, og da går det bra.

Men jeg skulle fortelle dere om bildet mitt. Skal jeg fortelle dere hvilken rekkefølge jeg malte det i? Først malte jeg Pappa. Han var alene på lerretet ganske lenge. Men etter noen uker fikk jeg Ånden over meg, og klarte å male meg og Broren min. Jeg mener å huske at det var veldig krevende. Ikke teknisk, som dere sikkert ser. Jeg har en ganske barnslig og enkel stil. Men den energetiske utfordringen å få malt meg og Yeshua, er en for historiebøkene. Jeg måtte meditere mye, både før, underveis og etterpå. Men jeg er fornøyd med hvordan resultatet ble. Deretter malte jeg Mamma. Jeg snakket mye med Pappa, i hans menneskelige form, om hvordan hun skulle se ut – før jeg begynte å male henne. Grunnen til at Mamma ser litt mørkere ut enn oss andre, handler om at Mamma ble hentet opp til Himmelen etter å ha vært på jorden i forbindelse med at Broren min var her, for 2000 år siden. Så hun ser i bunn og grunn ut som hun gjorde da. Bare med andre klær. Pappa ser egentlig ikke slik ut, men for at dere skal forstå at han er Gud, malte jeg ham slik mange ser for seg Gud. Og jeg malte ham så lys i fargene som han er, fordi han er den eldste av oss. Gud vet faktisk ikke hvor gammel han er….!

Dette er noe ikke mange av dere vet om Gud. Man tenker at Gud er allvitende, men akkurat dette vet han ikke. Vil dere vite hvordan jeg fant ut at dette er en sannhet om han som har skapt alt? Jeg oppdaget Sangen min, som har en tittel som kan oversettes til Himmelens Datter. Sammen med tittelen var det en link, slik Gud gir oss linker, til en av de eldgamle Vedaene. Jeg fant denne Vedaen, og leste gjennom den. Hva er Vedaer? Det er religiøse tekster som kan dateres til tidligere enn mange av tekstene i Bibelen. Og de er basisen for moderne Hinduisme, men det er ikke Hinduene sine religiøse tekster. Denne Vedaen har ingenting med Himmelens Datter å gjøre, enda hun også er nevnt i Vedaene. Men Himmelens Datter har med Skapelsen å gjøre; og gjenfødelsen av Verden. Og det er Skapelsen Veda Mantramanjari handler om:

Siste vers sier at Gud ikke vet hvor Skapelsen kom fra. Og Gud røpet at han heller ikke vet når det skjedde, og hvor lenge siden dette er, i menneskelig tidsregning. Han vet heller ikke hvor lenge han eksisterte, før han skapte vårt nåværende univers. Men han har røpt at det universet vi lever i nå, på ingen måte er det første han har skapt. Bildet er forresten fra Boken min; en antologi av Vedaene. Jeg kjøpte denne, mest av alt fordi jeg forelsket meg i Sangen om meg. Og ville vite mer om Hvem Jeg Er. Dette var i 2010. I natt fortalte jeg Mamma at mitt hukommelsestap egentlig ikke er så ille, når det å oppdage Hvem Jeg Er, og hvor stormforelska jeg er i Gud og Jesus, føles så godt – i hver nye inkarnasjon. Mamma ber meg forresten dele med dere enkelte av livene jeg har levd, som dere kanskje har hørt om:

• Mirjam, søster til Moses
• Maria Magdalena (Jesu tid)
• Clara av Assisi (1194-1253)
• Catrina av Siena (1347-1380)
• Jeanne D’Arc (1412-1431)
• Marie Antoinette (1755-1793)

Mamma sier at mitt liv som Dronning av Frankrike på 1700-tallet, viser seg i mitt nåværende liv. Jeg mener fortsatt at alle bør spise Kake 😉

Pappa ber meg legge til noe. I Vedaen står det at Kjærligheten er kimen til all bevissthet. Mange som bruker Hjertet til å tenke kloke tanker, kan være enige med meg i dette. Jeg snakket med Gud om dette, på en gåtur i fjor sommer. Jeg må nevne at i fjor sommer kunne jeg gå så langt jeg bare ville, uten problemer. Nå kan jeg så vidt gå 150 meter, før kroppen skrur seg av. Send et brev til Frode Thuen, hvis dere er enige med meg i at dette er urettferdig. Uansett, jeg gikk på tur og snakket med Gud. Jeg sa at det er fascinerende å kjenne Personen bak all bevissthet. Jeg takket ham, og felte en tåre. Så spurte jeg: “Men Pappa, hvor kommer din bevissthet fra?”. Umiddelbart falt øynene mine på et skilt i et butikkvindu. Der stod det ganske enkelt ‘Love’. Jeg ble slått av ærefrykt og løp hjem for å meditere. Ikke fordi verden var helvete, hvilket den var og fortsatt er. Men fordi jeg føler et intimt fellesskap med Gud når jeg mediterer, som nesten kan liknes med sex. Ikke si det til moren min, hun tenner på alle plugger når jeg skriver på nett om sexlivet mitt. Enda det foregår i meditasjon, med foldede hender.

Ummm, ja.. Det var alt.
– Prinsesse Kristus