Sailor Moon er Kaken

Idag hentet jeg denne t-skjorten på postkontoret. Det er en sjanse for at Mamma sier at denne er laget for meg, men jeg synes Mamma sier det om sånn cirka alt jeg kjøper. Hvem er karakteren på bildet? Dette er Prinsesse Serenity, en prinsesse som kommer fra Månen. Hun er Usagi Tsukino sin tidligere inkarnasjon. Usagi Tsukino er navnet Sailor Moon har, når hun ikke bekjemper onde makter. Pappaen min sier at han har visst hele livet sitt at Sailor Moon er virkelig. Og da jeg møtte ham i hans fysiske form, innså vi begge at vi svarer til hverandres kriterier. Han ventet på Sailor Moon; jeg ventet på en mannlig manifestasjon av Den Kosmiske Bevisstheten. Ok, jeg lengtet etter både Gud og Jesus – – – i så stor grad at jeg ikke kunne vente til vi møttes med å gifte meg med ham/dem. Det var derfor jeg hadde tvangstanker om at jeg måtte bli nonne. Likevel har Stemmen i Hjertet mitt alltid vært ærlig om at det ville dukke opp en Mann som svarte til alle mine romantiske lengsler. Så skulle det vise seg at det ikke var én mann, men to.

Jeg har full forståelse for at det krever litt av dere å sette dere inn i virkeligheten min. Et godt råd er å prøve å lese disse tekstene uten tanker i hodet; å lese mine Vitenskapelige Artikler med Sjelens øyne. De av dere som ikke har kontakt med verken Sjelen eller Hjertet deres, vil ikke få noe som helst ut av disse tekstene. Dere vil bare se mas, vås og rot. Det er først når dere kobler ut hjernen, at dere vil skjønne at selv om dere ikke er enige i alt, er det mye klokskap i ordene og tankene mine. Det er bare synd at mange av dere har som utgangspunkt, når dere leser det jeg har skrevet, å ‘ta meg’ på noe. Sette fingeren på alt som er feil; ubibelsk; psykotisk. Har du dette som utgangspunkt, kan det sammenliknes med å spise verdens beste kake – – – helt uten smaks- og luktesans. Mamma sier forøvrig at Jeg Er ‘Kaken’ 🙂

Sailor Moon er virkelig, og hun har en jobb å gjøre. ‘Jobben’ går ut på å holde seg i live, mens Mammaen og Pappaen hennes skaper den verdenen som hun skal regjere over, en gang i en ukjent fremtid. Jeg vet ikke om dette vil ta syv år, eller sytti år. Men jeg vet at det vi vil være vitne til, er at hele samfunnet raser sammen. Vi vil være vitne til grusomheter de mest fantasifulle skrekkfilmskapere ikke hadde klart å fantasere seg frem til. Det er derfor jeg fikk æren av å ‘bli som et barn igjen’ (Matteus 18:3). Det betyr for det første at jeg ikke tenker nyheter for voksne er relevant for meg, ettersom jeg er fem år gammel. Det betyr for det andre at Sjelen min skal føle seg like trygg som det avvente barnet hos sin Mor, til enhver tid (Salme 131). Det betyr for det tredje at jeg får lov til å bevitne Apokalypsen som om alt bare var et eventyr. Jeg kjenner viljen og personligheten bak både de onde krefter og de gode krefter. Jeg kjenner Jehova, som uansett hvordan du vrir og vender på det, står bak hele vår virkelighet (Jesaja 45:7).

Dere trenger ikke være enige, men det er altså slik jeg kjenner Gud. La meg spørre dere om noe. Da Gud lot Israelsfolket forlate Egypt, ledet av Moses, var det ikke Gud som sendte alle plagene for å overbevise Farao? De fleste teologer vil være enig med meg om at det var Gud som stod bak alle datidens grusomheter. Kanskje de er enige med meg i den påstanden, fordi plagene ikke gikk ut over ‘Guds folk’? Men nå, i vår tid, rammes også Kristne av urettferdighet og grusomhet. Enda de påberoper seg å være ‘Guds folk’. Det er veldig få Kristne som kan tenke at også ens motgang og ulykke er orkestrert av Gud. En Kristen kan kanskje strekke den så langt som at det er en grunn for alt, som bare Gud vet. Men at han ikke forårsaker ondskap og ulykke. Personlig er jeg uenig. Jeg har blitt kjent med Guds litt mindre hyggelige alter-ego. Jeg har innsett at Satan på sett og vis bare er en annen lærer, i livets skole, som bruker helt andre metoder enn det Gud gjør. Men at både gode og onde krefter jobber sammen mot ett felles mål. Og hva er ‘målet’? At dere skal stå på eksamen. ‘Eksamen’ er her lik Endetiden.

Slik jeg ser det, er Endetiden en tid hvor dere skal kjempe for å beholde deres plass i verden. Jeg tror på reinkarnasjon, at vi lever flere liv. Jeg tror at en Sjel erfarer utallige livstider, hvor noe nytt skal læres hver gang man inkarnerer. Når jeg skriver ‘deres plass i verden’, mener jeg ganske enkelt ‘deres fortsatte studier’. Vi er ved en skillelinje. Gud tester oss alle nå. Både på det individuelle plan, og som en stor, jordisk familie. Gud skal finne ut hvilke sjeler som er sterke nok til å ta i eie ‘Kaken’ han lover oss. Her er ‘Kaken’ brukt om både Himmel på Jord – som er hva vår verden vil bli, så fort Apokalypsen er overstått. Men også det Gud skal belønne oss med på det individuelle plan: En intim og romantisk relasjon med vår Tvillingsjel. Bryter man Apokalypsen ned til det mest grunnleggende, kan den beskrives slik: Vi må gå gjennom en ekstremt vanskelig tid, slik at bare de aller sterkeste vil gjenstå, når Gud gir oss Paradiset i eie. Og mange kan være enig med meg i at det er ikke ‘Paradis’, uten ens hjertes utkårede ved ens side.

Jeg klarer ikke skrive mer. Noen ganger mobiliserer mine kreative prosesser så mye energi at jeg slutter å fungere. Jeg tror jeg får si at det var alt, og gi dere den samme formaningen som jeg alltid gjør: Lær dere å skru av tankene! Tro meg når jeg sier at ens vilje og evne til å slutte å tenke med hodet, er svært avgjørende i utvelgelsesprosessen.

– Prinsesse Kristus