En mann inviterte meg på besøk idag. Fordi jeg har lovet meg selv, og Gud, at jeg skal begynne på maleriet mitt denne helgen, måtte jeg takke nei. Men jeg spurte om vi ikke kunne lage en avtale en dag til uken. Det var ikke noe problem, sa mannen. Jeg måtte spørre Gud, som er Pappaen min, om dette var greit for ham. For Gud er også kjæresten min. Og hadde det ikke vært greit, ville jeg ikke gjort det. Men Pappa sa at han stoler på meg. Jeg måtte svare at jeg stolte på ham også, som tross alt er bevisstheten bak alle menneskers tanker. Også mennesker som påberoper seg å være Lucifer, mørkets fyrste, i levende live. Ja, det har jeg kanskje ikke nevnt. Mannen jeg skal møte er Lulu – sier han. Og jeg ser ingen grunn til å ikke tro ham. Det er jo helt naturlig at Kristus og Lucifer blir venner, nå i de siste tider. Er det ikke? Jeg, som er Kristus selv, mener det, iallfall.
Hva har jeg gjort idag, da? Ingen verdens ting. Jeg tar meg selv i å prokrastinere, som bare en Dronning kan, nå som jeg vet at jeg skal begynne å male. Det er alltid slik når jeg skal lage kunst. Det var slik da jeg laget tegneserien min, også. Vet dere ikke hva jeg snakker om? For noen år siden laget jeg bilder som var satt sammen på samme måte som rutene i en tegneserie. Jeg ville få beskjed om at jeg skulle tegne en side, men det var egentlig det eneste Gud ville fortelle meg – før jeg begynte. Så tegnet jeg opp rutene, før jeg mediterte for å få vite hva hver enkelt rute skulle inneholde. Ofte visste jeg ikke hva jeg skulle skrive som tekst til bildene, før siste hånd på verket ble lagt – som var teksten. Her er et eksempel på en ferdig tegneserieside:
Jeg laget disse bildene i 2016 og -17. Det var nok mange rundt meg som var glade for at jeg illustrerte virkeligheten min, istedet for å skrive forrykte Vitenskapelige Artikler om dem på nett. Altfor lenge og altfor ofte har jeg vært tvunget til å sensurere meg selv og tankene mine. Nå som er jeg åpen og ærlig om hvordan jeg tenker og om Hvem Jeg Er, har jeg det mye bedre. At enkelte jeg har forholdt meg til, var nødt til å forsvinne ut av livet mitt i prosessen, er selvsagt vondt. Men når alt kommer til alt er det livsnødvendig for meg å bare omgi meg med mennesker som liker meg, uten å be meg sensurere eller moderere meg selv. Les: Jobber hardt for å fjerne delene av meg de ikke er komfortable med. Noe som foregår i Minihimmelen for tiden, er at jeg fjerner pyntegjenstander som minner meg på vonde elementer i livet mitt, og erstatter dem med gjenstander som får Sjelen min til å smile. Det jeg fjerner er to innrammede bilder. Det ene bildet er meg sittende på en kamel, det andre er meg sittende på skuldrene til den personen i livet mitt som i størst grad har tvunget meg til å ‘svelge kameler’. Jeg erstatter bildene med Kroner. Når prosjektet er sluttført, er det godt mulig at jeg deler et bilde med dere!
Vil dere forresten se et bilde av meg med den ene Kronen? Det vet jeg dere vil 😉
Visste dere at jeg både er Den Barnlige Keiserinnen fra Michael Endes bok ‘Den Uendelige Historie’ og Usagi Tsukino fra den japanske tegneserien ‘Sailor Moon’? Det var kanskje derfor jeg malte Barnekeiserinnen (et annet navn på samme karakter), som 16-åring. Men jeg malte henne som voksen, eller noe i nærheten av ‘voksen’. Det morsomme er at jeg hadde glemt dette maleriet fullstendig, frem til jeg var 23 – og det på magisk vis dukket opp i leiligheten jeg bodde i da jeg vokste opp. Maleriet hadde ligget godt gjemt bak et høyt skap, i alle de årene. Men da jeg hadde fått meg rom i kollektiv, det første stedet jeg bodde for meg selv hvor det var lov å henge ting på veggene, dukket bildet opp. Jeg kjøpte selvsagt en ramme og hang det på veggen!
Det er noen ganske ville påstander jeg kommer med, jeg er klar over det. Og legger du ikke fra deg tanken om at jeg er a) gal, eller b) besatt av demoner, er det ikke noe jeg kan gjøre for deg. Dersom du istedet leser Artiklene mine med et åpent sinn, kan disse ordene bli kilde til store velsignelser. Men jeg forstår min rolle nå, mer enn før. Min rolle er ikke å bli likt og forstått av alle. Hadde alle likt Jesus og forstått ordene hans, ville ikke verden vært helvete i 2021. Hadde alle akseptert Broren min for Den Han Er, ville han ikke vært nødt til å ta med Søsteren sin, da han ble født for 33 år siden, for å la henne rydde opp i eventuelle misforståelser. Og bare så det er sagt, så var jeg ikke besatt av demoner for 2000 år siden heller – da navnet mitt var Maria Magdalena.
Amen
– Prinsesse Kristus
Jesus & Kristus 