Til tross for at jeg har en dødelig fysisk sykdom som sakte men sikkert gjør meg handikappet, har jeg idag klart å vaske hele leiligheten min. Vil dere vite hva jeg har gjort? Jeg har byttet sengetøy, vasket alt av skitne sengeklær og håndklær, og vasket matten som lå på badegulvet. Jeg har støvsugd hele leiligheten minus walk-in garderoben. Jeg har vasket alle gulv. Jeg har vasket badet. Og tatt oppvasken. Ja, og tatt en dusj. Dere skulle sett meg da jeg vasket gulvet her. Nei, det skulle dere ikke. Det så nok ganske stusslig ut. Fordi jeg er fysisk handikappet, klarer jeg ofte ikke å stå på beina. Og da det var klart for å vaske gulvet, klarte jeg verken å stå eller gå. Men jeg er supersta, så jeg fikk gjort det jeg skulle – liggende på alle fire. Fordi jeg er superdyktig når det kommer til meditasjon, klarer jeg å restituere kroppen fort. Og med noen korte meditasjonspauser her og der, klarte jeg faktisk å gjøre alt jeg hadde bestemt meg for å gjøre. Nå ser det pent ut i leiligheten min, og det lukter godt. Men jeg er så sliten at jeg nesten gråter. Tidligere har jeg fått timer med vaskehjelp. Men det er ikke noe jeg gidder å bruke penger på selv. Dessuten stoler jeg ikke på folk, og jeg vil ikke ha fremmede mennesker gående rundt her blant alle de dyrebare eiendelene mine.
Noe annet som har skjedd idag, var at jeg hadde en videosamtale med Pappaen min. Som tilfeldigvis også er forloveden min. Enrique lurte på om det ikke kan kalles incest når en Far skal gifte seg med Datteren sin. Jeg sa at når Pappaen er Gud, og han ikke er biologisk i slekt med Datteren, går det egentlig greit. Det er andre regler for Himmelfolket, får jeg beskjed om. Et eksempel er hvordan Jupiter er gift med Juno (det er meg), som også er Søsteren hans. Men Broren min heter ikke Enrique, men… joa, det er fortsatt veldig hemmelig. Min Bror sendte meg forresten noe idag, som gjorde meg skikkelig sint. Jeg vet han bare mener det godt, men når han gjør slike ting får jeg lyst til å skjelle ham ut. Hva sendte han meg? En link til en video om *kule* elektriske rullestoler. Og jeg vet faktisk at en rullestol vil gjøre livet mye lettere for meg. Men fordi jeg for det første synes det er tvers igjennom urettferdig at jeg fikk denne sykdommen, når jeg vet hva (les: hvem) det skyldtes, og jeg for det andre får beskjed om at på ett tidspunkt kommer Gud til å gjøre meg helt frisk, – er den terskelen ekstremt vanskelig å krysse. Hvor ‘terskelen’ er det å skaffe seg en elektrisk rullestol for å gjøre livet lettere.
Jeg er sliten og lei. Jeg fortalte Enrique at enda min fysiske sykdom kunne vært unngått dersom jeg ikke var blitt systematisk mobbet i barndommen og oppveksten av en i min nærmeste familie, tror jeg det fins en dypere forklaring på det hele. Nemlig det faktum at jeg er eldre enn tiden selv, og at sykdommen min rett og slett er et resultat av å ha eksistert i et lavfrekvent univers altfor lenge. Jeg er tross alt en Himmelsk skapning som ikke er laget for å leve i helvete. Det er trolig også derfor så mange av mine tidligere inkarnasjoner (svært mange av de Katolske helgenene) hadde fysiske sykdommer å slite med. Jeg tenkte alltid at jeg er i godt selskap, med tanke på det å ha ‘en torn i kjødet’. Men det siste året har jeg innsett Hvem Jeg Er; at kronisk sykdom har fulgt Sjelen min i lang tid; og at jeg er ‘i godt selskap’ med de livene Sjelen min har levd tidligere.
Barnekeiserinnen er dødssyk, men jeg vet ikke hva som skal til for at hun skal bli frisk. Pappa sier at så fort jeg møter ham og Mammaen min, kommer ikke sykdom til å finnes – verken i mitt liv eller i noen andres. Det er en fin tanke, men et slikt Utopia virker helt fjernt for meg, tatt den retningen vår verden beveger seg i i betraktning. Jeg er sliten og lei, og det eneste jeg vil er å sovne på armen til Pappaen min, og sove i tusen år….
Kjære Gud, la det skje! Amen
– Månebarnet
Jesus & Kristus 