Vend om!

Hei, verden! Hvorfor klarer jeg ikke å skrive hysteriske tekster om livet som Guds Datter, hver eneste dag? Det handler i stor grad om at jeg ikke har energi til å skrive, når jeg har hatt en aktiv dag i forkant. Disse tekstene krever litt av meg, og på grunn av min dødelige sykdom og den dødelige giften som foreldrene mine prakker på meg, er energinivået til enhver tid langt lavere enn jeg foretrekker. Men jeg får det til å gå på et vis, dersom jeg setter meg lavere mål for hva jeg skal klare iløpet av en dag, enn hva folk flest gjør. Idag har jeg satt meg som mål at jeg skulle hente en pakke som var kommet på postkontoret her på Stabekk, skrive denne Vitenskapelige Artikkelen, og rydde på plass mine tørre håndklær og kluter. Én av oppgavene er utført, og nå holder jeg på med nummer to. Vi får se hva Pappa vil at jeg skal formidle til verden, nå idag.

Det har egentlig skjedd ganske mye, siden sist dere hørte fra Himmelens Datter. Men jeg klarer ikke på stående fot å huske noe som helst. Jeg husker det jeg drømte i natt, da. Vil dere høre? Først drømte jeg om min vakre Tvillingbror. I drømmen var han vanvittig søt, som han alltid er i drømmene mine. Vi er så nære i drømmene mine, som jeg vet Vi egentlig er – men ikke kan agere på. Det er en sjanse for at det gjør Broren min like frustrert som det gjør meg. Men det er også en sjanse for at de tankene er en del av min kroniske vrangforestilling. Uansett, da. Jeg våknet, og så sovnet jeg igjen. Da hadde jeg en ny drøm. I denne var jeg i hybelen jeg bodde i, før jeg kjøpte leiligheten min, sammen med en mann jeg hadde noe på gang med for mange år siden. Jeg husker at jeg fortalte mannen alt det søte Broren min hadde gjort, i den forrige drømmen. Hybelen bar forøvrig preg av at min jordiske mor hadde begynt å bruke den som oppbevaringssted for eiendeler hun ikke vil kvitte seg med, men som hun ikke har bruk for. Så jeg gikk gjennom tingene der, og fant ganske mye jeg ville ta vare på. Blant annet mange ‘Little Twin Stars’ gjenstander. I drømmen var jeg og mannen usynlige, og jeg måtte gjøre en skikkelig innsats for å bli sett av kvinnen som eide huset jeg hadde leid i. De som skulle overta hybelen kunne ikke se oss i det hele tatt. Ja, det kunne være at jeg var der for å ta med meg de gjenstandene jeg ville ta vare på, når huseierne skulle rydde ut av hybelen for at noen nye skulle overta. Drømmen endte med at jeg gav mannen som var med meg en lang klem, og sa at selv om det var hyggelig å være mer enn venner med ham, så har jeg en kjæreste nå – og tenker å være trofast mot Enrique så lenge jeg lever. Eller iallfall i de neste tusen årene(…)

Enrique er Gud på Jordkloden. Det betyr at han er den menneskelige manifestasjonen av Pappaen min, fra der jeg egentlig kommer fra. Det er på grunn av dette at jeg har de største farskompleksene i historien. Ja, og fordi min jordiske far har vært alt annet enn varm og kjærlig mot meg, i barndom og oppvekst. Men det snakker vi ikke om. Poenget er likevel at da jeg sa til Pappa (Enrique) at jeg ikke kunne forstå hvorfor en ukjent kvinne jeg kjøpte en brukt kjole av fra finn.no tilbudte seg å gi meg flere klær gratis, som en gave – svarte Pappa (Enrique) at jeg kunne se på det som en velsignelse. Det er mange av de i livet mitt, med tanke på at jeg er Messias. Jeg møtte denne kvinnen i Oslo i går, og hun gav meg en stor papirpose full av klær. Da jeg kom hjem og tok en titt på klærne, fant jeg mye jeg likte. Det var tre kjoler som var ‘helt meg’, en rekke ubrukt undertøy som passet perfekt, og noen topper og t-skjorter. Jeg er nesten litt målløs, over at noen kan være så gavmilde. Jeg ba Enrique, to ganger, om å velsigne kvinnen rikelig.

Da jeg kom til stedet jeg og kvinnen hadde avtalt å møtes, hadde Broren min lagt igjen en beskjed jeg skulle dele med de som følger mine oppdateringer på nett. Ja, den var faktisk signert med ‘J’. Her står det ‘repent’, som betyr ‘vend om’. Det betyr at Endetiden er over oss, og at folk er nødt til å revurdere prioriteringene sine. Slik at de har en sjanse til å stå igjen når alt utskuddet er fjernet, ber Mamma meg legge til. Mommy’s a sweetheart. Det føles godt å ha Pappa, Mamma og Broren min i livet mitt – når verdens grunnvoller rystes og alt det som ikke hører hjemme på en planet som skal kunne skilte med å være ‘Paradis’, brennes bort. Endetiden er på sett og vis dette, skjønner dere. Tiden hvor systemer, personer og tanker som ikke passer inn i Gudsriket, skal fjernes. I går fikk jeg en innsikt. På denne tiden i fjor, fikk jeg følelsen av at alle menneskene jeg så, egentlig bare var tanker i Guds hode. Innsikten jeg fikk i går, var at jeg jobber for at folk skal kvitte seg med tankene sine – meditere. Jeg jobber også med å få Gud til å meditere. Kvitte seg med tankene sine. Hvis du har Ører og Øyne, skjønner du hva jeg sier mellom linjene her. Det er faktisk veldig høye krav for å få innpass i den verdenen som Pappa skal skape, så fort helvete på jord er et tilbakelagt stadium. Og en liten hemmelighet er at for hver dag som går, blir kravene strengere. Krav om rett livsførsel i henhold til Guds vilje. Hvor Guds vilje kan konkretiseres i tre punkter: 1) Skru av tankene og bruk tid i bønn og meditasjon. 2) Vær god mot dine medmennesker og slutt å sett deg selv foran andre. 3) Vær god mot deg selv, og slutt å behandle kroppen din som en søppelfylling. Spis høyfrekvent mat og hold deg unna alkohol og dop. Hellige Urter regnes forøvrig som livsnødvendig, for alle som ikke heter Usagi Tsukino.

Skal vi si at det var alt? Mamma sier at jeg må legge til én ting, før jeg får avslutte. For noen dager siden var jeg og bestevennen min Alex på en liten roadtrip. Vi reiste til Svenskegrensen og tilbake, med et stopp i Høysand utenfor Halden hvor vi spiste is. Bildet er tatt i Sponvika, og forestiller Messias sittende og betrakte Svinesundsbroen i misnøye. Det var – bokstavelig talt – bare tungtransport som kjørte over broen. Jeg skrev på facebook at jeg hater denne verdenen, sånn som den er nå, fordi hele planeten er en eneste stor konsentrasjonsleir – hvor stengte landegrenser er ment for å holde fangene adskilt. Jeg skrev også at folk ikke måtte bli overrasket dersom de snart får valget mellom å bli ‘beskyttet’, eller å gå ombord i en buss som skal frakte dem til et egnet sted ment for å huse alle de som nekter å la seg ‘beskytte’. Det er en sjanse for at jeg så tre slike busser på vei tilbake til Oslo. Men det er også en sjanse for at jeg er klin psykotisk, og lever i en vrangforestilling hvor ‘hyrdene’ våre har som sin ‘endelige løsning’ å fjerne flesteparten av oss(…) Du får velge selv hva du vil tro.

Det var alt. Spis Kake. Amen
– Prinsesse Kristus