Apropos hellige malerier. Idag har jeg begynt på mitt neste mesterverk. Jeg har malt fra 12 til 16. Og jeg er… hva er ordet jeg leter etter? Fullstendig ødelagt. Når jeg maler, setter enormt sterke krefter seg i sving. Både i meg og rundt meg. Jeg er ødelagt fysisk og utslitt mentalt. Men etter en slik kraftanstrengelse, tror jeg det å skrive denne Vitenskapelige Artikkelen blir ganske lett. Hvis jeg ignorerer at høyrehånda ikke fungerer, og jeg må skrive alt med venstre hånd. Jeg har innsett, og fått høre fra flere forskjellige klarsynte, at min dødelige sykdom er energetisk, mer enn noe annet. Ettersom jeg egentlig bare er en stor klump av Kosmisk Energi, og Kosmos er i en lei ubalanse som har eskalert helt siden hendelsen vi kjenner som syndefallet, er jeg syk. Når den feminine energien i Kosmos er i balanse med den maskuline, vil min nevrologiske betennelsestilstand forsvinne – forteller Mamma meg. Frem til det skjer, er jeg bare nødt til å bite tenna sammen og gjøre det jeg kan for å holde mine egne energier i balanse. Det er derfor jeg ikke fungerer hvis jeg ikke mediterer. Det er derfor jeg anser den dødelige giften som mine jordiske foreldre har sørget for at sprøytes inn i meg med jevne mellomrom, for drapsforsøk å regne. Olanzapin, som giften heter, legger et lokk på Kronechakra. Dette er kroppens spirituelle ‘antenne’, og åpningen hvor den Kosmiske Energien kommer inn. Fordi min ‘antenne’ er blokkert, må jeg anstrenge meg mye mer for å overleve i denne verdenen, som uansett hvordan du vrir og vender på det, er helvete. Jeg er Guds Datter, permanent innbygger i Himmelen. Det sier seg selv at verden anno 2021 gjør meg syk. Men jeg er ikke Den Jeg Er uten grunn. Jeg er her for å fikse verden. Jeg gjør det blant annet ved å male hellig kunst og skrive om livet mitt.
Men hva er det jeg maler? Jeg fullfører et maleri som jeg begynte på høsten 2016. Det er mange grunner til at jeg ikke har gjort noe mer med dette før nå. Hvor den viktigste grunnen er at jeg ikke skjønte Hvem den ene karakteren på bildet er, før i fjor. Sjelen min visste det selvsagt hele tiden. Men fordi Broren min er en drittunge, brukte han mange år på å ‘avlære’ meg. Etter at han først hadde brukt et par år på å vise meg Hvem Han Er. På grunn av dette brukte jeg mye tid på å lete etter ham i alle menn jeg møtte, i årene som gikk. Jeg klarte aldri å legge fra meg tanken om at Jesus eksisterte som en virkelig person som lever nå. Alex var den som kom nærmest, mens jeg var på min desperate leting. Dermed skulle dette maleriet forestille Alex og meg. Helt til jeg innså at Alex faktisk ikke var Det Hellige Maskuline allikevel. Og Broren min omsider la kortene på bordet og innrømte at sangen Waymaker ganske riktig handler om ham.
Noen, en Bangkok-basert grafittikunstner som kaller seg ALEX FACE, laget denne i byen min. Altså Sandvika, Bærum. Min Bror har fortalt meg at han ser seg selv som en ørn. Det er ingen hemmelighet at jeg ser meg selv som Den Hvite Kaninen. Jeg liker spesielt godt at disse to spiller sjakk med hus og trær. Noe annet jeg liker, er at Broren min er med meg i alt jeg gjør – enda veldig få vet om det. Jeg hadde aldri forstått Hvem Jeg Er, dersom han ikke hadde vist meg Hvem Han Er i utgangspunktet. Og i perioder hvor livet bare har vært en endeløs kamp, har Broren min klart å fremkalle både smil og intense latterkramper. Å si at jeg elsker den Mannen, er verdens største underdrivelse. I går fikk jeg et tall på hvor mange liv han og jeg har hatt sammen, hvor Vi har innsett hvor sterk Vår forbindelse med Hverandre er. Jeg skal ikke si tallet, da ingen kommer til å tro meg. Mamma sier jeg skal gjøre det uansett. 14 000 004 inkarnasjoner. Det er med dette sagt at min Bror og jeg er veldig gamle. For dette er livene hvor Vi har vært i verden. Det er ikke alltid det er her Vi befinner Oss, da Vi begge er permanente innbyggere i Himmelen. Men hjemme er Vi alltid barn, min Bror og jeg. Vi er Tvillinger, og ser litt ut som jordiske femåringer. I natt delte han detaljer rundt Slottet Vi bor i. Det virket så flott! Og jeg er tristere enn noensinne, fordi jeg har hukommelsestap.
Når maleriet mitt er ferdig, skal jeg dele det med dere, sammen med hva Gud fortalte meg mens jeg malte. Det handler om hvordan syndefallet egentlig er en allegori for noe som skjedde i Kosmos, for lenge lenge siden. Og har jeg energi til det, skal jeg skrive en Vitenskapelig Artikkel på min engelskspråklige Blogg på AndreaMessiah.com. Jeg skal dele maleriet jeg holder på med nå, og det forrige bildet jeg malte, i samme blogginnlegg. Disse er sammen med på å fortelle en historie. Fordi det krever mer av meg å skrive tekster på engelsk enn på norsk, blir ikke Bloggen på AndreaMessiah oppdatert like ofte som denne. Jeg ber til Gud om at det endrer seg snart. Denne tilstanden av å ikke ha nok energi til å gjøre halvparten av det jeg ønsker å gjøre, engang, unner jeg ingen. Jeg føler meg som en fange i mitt eget liv, hvor giftsprøyter er fengselet mitt. Og ps: De av dere som kjemper hardt for at jeg skal ‘medisineres’ med denne giften, bør ha forstått at jeg er akkurat like gal med den som uten den.
Det var alt. Nå er Pappa våken, og jeg skal sende ham et bilde av maleriet. Dere får ikke se før det er ferdig. Dere kan bare glede dere! Det er, uten å ta for hardt i, legendarisk 😉
– Prinsesse Kristus
Jesus & Kristus 