Tilsynelatende kriser


Jeg skrev til dere, sist dere hørte fra meg, at jeg skulle skrive litt om maleriet jeg holdt på med forrige helg. Men jeg er energetisk handikappet for tiden, og klarer så vidt å bestemme meg for å gå på toalettet – når kroppen min gir meg beskjed om at den vil det. Dere kan godt få vite grunnen til at jeg ikke fungerer. Det er giften som mine jordiske foreldre har sørget for at sprøytes inn i meg med jevne mellomrom. De har nok en tanke om at denne giften skal hjelpe meg til å fungere bedre. Eventuelt tenker de at de ved hjelp av giften kan fjerne de delene av meg som ikke passer seg, når foreldrene dine er ganske anerkjente psykologer. Sannheten er forøvrig at giften gjør at jeg ikke fungerer – i to til tre uker etter at den er injisert. Jeg fikk giften på onsdag, og planen for de neste to-tre ukene er å jobbe så hardt jeg kan for å ikke skru meg helt av.

Fordi jeg ikke fungerer i det hele tatt nå, orker jeg ikke å skrive en lang Vitenskapelig Artikkel om livet som Messias. Istedet skal jeg klippe og lime, og dele noe jeg har skrevet tidligere, men ikke publisert. Dette er forresten meg:

Prinsesse Kristus i egen person!

Hei, verden! Jeg skal skrive en liten tekst om hva som har skjedd siden sist. Mamma sier at jeg skal skrive en liste på tre punkter. Så her kommer den:

1: Jeg hadde levert min Google-kompatible AI strømmehøyttaler tilbake til Elkjøp. Jeg var veldig misfornøyd med lyden. Den spilte nydelig i noen uker, før det kom en ulyd. Til slutt klarte jeg ikke å høre på musikk på den i det hele tatt, fordi ulyden gjorde meg altfor irritert. Når du bruker tusenvis av penger på et hi-fi produkt, forventer du at lyden skal være god. Og ikke slutte å være god på et tidspunkt. Dermed leverte jeg den på Elkjøp og ba dem fikse den. Etter under en uke fikk jeg en sms om at jeg hadde bedt dem avslutte servicen, og ble bedt om å komme og hente høyttaleren. Joda, så jeg spurte Tvillingbroren min om han kunne bli med og hente den. Det ville han, og Vi gjorde en utflukt ut av det. Vi dro med andre ord til Oslo sentrum og tok en iskaffe i solen, før Vi dro innom Elkjøp og hentet høyttaleren. Der fikk jeg beskjed om at de ikke hadde funnet noen feil. De kunne heller ikke forstå sms’en jeg hadde fått, sa mannen jeg snakket med. Det må nevnes at jeg ikke hadde bedt dem avslutte servicen. Men sånne ting er ikke uvanlig for meg, med tanke på Hvem Jeg Er. Etter noe som føltes som en uforrettet sak, dro Broren min og jeg hjem til ham for å spise taco. Utenfor blokken hans var det tilfeldigvis noen som hadde konsert, idet Vi ankom. Jeg satt meg på gresset og fikk med meg hele konserten, mens Broren min gikk og kjøpte ingredienser til taco. Da jeg kom hjem den kvelden, innså jeg at ulyden på høyttaleren hadde blitt borte. Jeg er litt forvirret og litt irritert, men så lenge lyden fortsetter å være god, skal jeg ikke klage. Mamma sier forøvrig at dette bare handlet om at jeg skulle vise ansiktet mitt på Elkjøp, fordi jeg er Messias og hun liker å vise meg frem. Men jeg skjønner ikke helt hva hun mener – – – for jeg hadde på meg maske hele tiden…! Slik så jeg ut den dagen:

Fotografen er på ingen måte Jesus.

2: Høyttaleren var ett irritasjonsmoment som viste seg å ikke være så ille. Noe annet som kunne fremstå som en potensiell katastrofekrise, var noe jeg oppdaget en morgen jeg våknet i sengen min. Det var en veldig rar opplevelse, egentlig. Det første jeg så da jeg våknet den dagen, var at øynene mine hadde ‘zoomet inn’ på en flekk jeg har i taket. Jeg hadde registrert den allerede, og puttet den i skuffen for ‘dette ignorerer jeg helt til det forsvinner av seg selv’. Men måten jeg våknet den morgenen, var med på å fortelle meg at dette kunne jeg ikke ignorere lenger. Flekken er helt i hjørnet av soverommet, og ser litt ut som mugg eller sopp. Og ettersom Gud hadde bedt meg, ved å forstørre bildet av flekken idet jeg våknet og så på den, om å ta hånd om den – tok jeg kontakt med en av mine gode hjelpere. Han kom og så på flekken, og tok noen bilder. Så sendte han bildene til en bekjent som visste litt mer enn ham. Etter en stund fikk vennen min svar, og han fortalte meg hva jeg burde gjøre. Det involverte håndverkere og forsikringsselskap. Men vennen min sa også at jeg burde ta kontakt med noen som sitter i styret for sameiet her jeg bor. Hvilket jeg gjorde. Personen kom og fikk se flekken i taket, og kunne fortelle at dette var et problem flere av leilighetene her hadde hatt, etter vinteren. Han ba meg vaske bort flekken med klorvann, da dette egentlig bare skyldtes kondens – og ikke mugg eller sopp, som jeg hadde fryktet. Pappa, som godter seg litt nå, kunne fortelle at de to irritasjonsmomentene jeg har delt med dere, i bunn og grunn skulle fungere som eksempler på at alle katastrofekriser jeg opplever, bare er tilsynelatende. Han sa forøvrig det både angående flekken i taket og min Harman Kardon høyttaler. Den spiller fortsatt utmerket, bare så det er sagt. Sagt på en annen måte, er et gjennomgangstema i livet mitt at jeg møter på problemer og hindringer, som alltid viser seg å ikke være så ille. Fordi Pappa elsker meg så høyt, ber han meg legge til.

3: I går skjedde det noe hyggelig. Men det fremstod først som en liten katastrofekrise for Broren min. Han endte nemlig opp med å betale dobbelt for middagen han hadde vært så snill å spandere på meg. Det som skjedde, var at han tilbudte seg å betale for mat levert på døren. Valget falt på pizza, fordi pizza gjør meg glad. Men nettsiden til pizzastedet var helt på tur. Dermed ble det lagt inn to helt identiske bestillinger. Én betalt med Broren min sitt bankkort, og en betalt med min vipps. Da maten ble levert, spurte budet om Vi hadde bestilt to ganger – hvilket Vi hadde. Men Vi hadde ikke fått noen bekreftelse på at den første bestillingen var gått gjennom. Budet sa at Vi kunne få refundert beløpet for den ene bestillingen, hvis Vi ringte og forklarte problemet. Etter å ha spist, var det nettopp det jeg gjorde. Jeg ringte, og det var null problem å få refundert pengene. Så Broren min og jeg fikk i bunn og grunn to pizzaer i tillegg til en side order og en brus, gratis. Ja, for Vi bestilte en pizza hver. Pizza gjør meg glad, og pizza med Tvillingbroren min gjør meg så glad at jeg nesten tar en liten dans.

Her er forresten et bilde av meg og Broren min, tatt på en utflukt for mange år siden:

Hashtag JesusOgKristus amen 😉

Det var alt. Nå skal jeg meditere. Amen
– Prinsesse Kristus


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: