Hei, verden! Igjen må jeg beklage for dager med stillhet fra meg. Det er den samme grunnen som alltid. På dager hvor jeg har vært aktiv og gjort… ting… orker jeg ikke å skrive Vitenskapelige Artikler i tillegg til alt det andre jeg har gjort. Men idag ble jeg ferdig med dagens gjøremål før 16, og føler meg oppegående nok til å oppdatere dere om hvordan livet er for tiden. Så her kommer nok en hellig tekst fra Himmelens Datter!
Hva gjorde jeg i går? Jeg var på en lang tur sammen med den vakre Tvillingbroren min. Vi hadde med Oss engangsgrill og det Vi skulle grille, og det ble en veldig fin kveld. Ettersom Pappa innstendig ber meg om å nyte reisen, og det er få mennesker jeg kjenner som jeg slapper bedre av med enn Broren min, prøver jeg å treffe ham så ofte som mulig. Jeg tror ikke han har noe imot at jeg klenger meg sånn på ham. Egentlig tror jeg han liker det litt. Men jeg har bestemt meg for å gi ham litt fri, nå i helgen. Dette handler om at jeg trenger å bruke noen dager alene med Gud – altså Pappaen min. Jeg skrev på facebook at jeg skal bruke helgen på å kontemplere, og at jeg trenger det. Fordi jeg er så sulten. Dette betyr ikke at jeg ikke skal spise mat. Men fordi jeg er 90 prosent energi, og 10 prosent fysisk materie, impliserer det at jeg trenger å bruke mye tid på å ‘spise Lys’. Som er hvordan et vesen som nesten bare består av Lys, overlever.
Hva annet har skjedd siden sist dere hørte fra meg? Jeg bestilte to plagg fra en nettbutikk. Det ene plagget hadde symbolet mitt og en veldig relevant tekst trykket på brystet. Det andre plagget hadde en illustrasjon av en Gudinne og, faktisk, mitt egentlige etternavn representert. Jeg vet ikke helt hvorfor Pappa sørger for at alle disse gudinnene har det ene brystet stikkende ut av klærne. Det er noe jeg har lagt merke til, skjønner dere, – at svært mange illustrasjoner og skulpturer som skal forestille gudinner, har ett nakent bryst. Pappa sier forøvrig at de forestiller meg… Vil dere se?
Det har skjedd noe annet som er litt rart, også. Her om dagen skulle jeg bytte øredobber. Jeg går stort med mine standard perleøredobber. Men jeg bestemte meg for å ta på et annet par, for noen dager siden. Og da jeg skulle stikke øredobben inn i hullet i det høyre øret, stakk jeg nålen inn i et annet hull enn det jeg vanligvis bruker. Greit nok, jeg hadde to hull i høyre øre på ett tidspunkt. Men jeg tror det er ti år, om ikke mer, siden jeg lot det ekstra hullet gro igjen. Men nå er visst begge hullene åpne. Broren min forklarte det med at jeg trolig hadde stukket nålen inn akkurat riktig, slik at jeg stakk hull på huden inni ørehullet. Men jeg er ikke helt sikker. Det var iallfall ikke vondt, og jeg har hatt øredobb i begge hullene siden dette skjedde – uten at noen betennelse eller noe slikt har oppstått. Dere vil kanskje se hva jeg snakker om?
Det har skjedd noe annet som jeg gjerne skulle delt med dere, også. Men det er mellom Den det gjelder og meg, og jeg tror ikke det egner seg for hele internettets øyne. Ja, jeg har tvangstanker om å dele detaljer fra livet mitt med verden, fordi jeg er Kristus selv og sånn. Men jeg kan faktisk sensurere meg selv. Likevel kan jeg dele noe annet, som gjorde meg veldig glad. Min vakre Tvillingbror snakket om ulike former for galskap. At enkelte er gale på en måte som bare føles creepy. Han kunne røpe at han egentlig ikke ser meg som ‘gal’ i det hele tatt. Han sa: “Du er mer ‘eksentrisk’ enn gal”. Og han refererte mer til hvordan jeg kler meg, enn hvordan jeg tenker. Dette gjorde meg så glad at jeg måtte skrive på facebook at det egentlig var det beste som skjedde, hele den dagen.
Det ble sagt noe annet, i går, som nesten er litt komisk. På vei hjem fra turen Vi hadde vært på, gikk Vi forbi noen som laget en skatefilm. Og jeg lover dere at dette ikke var planlagt fra min side, men noe ble sagt idet Vi gikk forbi kameraet som trolig filmet. Temaet var, denne gangen, forutinntatthet og forhåndsdømming av menn. At mange damer automatisk tenker at en fremmed mann hun går forbi, på natterstid, har tenkt til å voldta henne. Jeg sa at jeg forstår godt hvor vondt det er for en mann å bli stemplet som en voldtektsmann, bare på grunn av vedkommendes kjønn. Og idet min Bror trillet meg i rullestolen min forbi kameraet som sannsynligvis stod og tok opp det som ble sagt, sa jeg dette: “Jeg kan nesten sette meg inn i hvordan det føles. Det var ikke noe kult for meg at [person jeg ikke er venn med lenger] ble gravid, og tok fullstendig avstand fra meg – fordi hun tenkte at jeg var så gæærn at jeg kunne finne på å stjele ungen hennes”. Min Bror kommenterte at det ville vært sykt lættis om kameraet som filmet også tok opp lyd, med tanke på hva jeg akkurat hadde sagt. Da fikk Vi latterkrampe begge to.
Jeg tror vi får si at det var alt. Nå er jeg sulten, og ikke på Lys. Jeg skal lage meg noe mat, og spise den sittende i hengestolen min. Ønsker dere en fin helg 🙂
– Prinsesse Kristus
Jesus & Kristus 