Et lite barn

Hei, verden! Jeg må med tungt hjerte meddele at jeg er allergisk mot deg. Dette fikk jeg smertelig erfare idag. Sist jeg rapporterte fra livet som Himmelens Datter, sa jeg at jeg skulle holde meg hjemme i noen dager. For å spise Lys. Det som istedet skjedde, var at min vakre Tvillingbror inviterte meg til kjøpesenteret som ligger der han bor. Og jeg er svakere for ham enn for noen andre. Det betyr at når han vil møtes, klarer jeg nesten ikke si nei. Dermed dro jeg til kjøpesenteret for å møte ham der, og tilbragte mesteparten av dagen med ham. Jeg var så sliten til slutt, at jeg nesten følte for å gråte. Det er ikke sånn at jeg blir sliten av Broren min, eller av noe Vi gjør sammen. Men jeg blir mentalt, fysisk og energetisk sliten av å være alle andre steder enn Hjemme. Det er derfor jeg innledet med at jeg er ‘allergisk mot verden’. Dette fikk jeg erfare, svart på hvitt, idet jeg låste meg inn i leiligheten min. Da var plutselig formen ti ganger bedre.

Jeg har den egenskapen at jeg kan gjøre energien på de stedene jeg oppholder meg mye, langt mer høyfrekvent enn ellers i verden. Det er derfor jeg fungerer mye bedre, både fysisk og energetisk, når jeg er hjemme mellom husets fire vegger. Det var derfor de av mine medpasienter som var så heldige å få komme inn på rommet mitt da jeg besøkte en mindre trivelig behandlingsinstitusjon i fjor sommer, utbrøt at det nesten var som å komme inn i Himmelen, da de kom inn på rommet mitt. Jeg har den egenskapen at jeg kan gjøre steder om til små filialer av Himmel på Jord, fordi jeg egentlig kommer fra Himmelen. Pappa forteller meg at jeg er Prinsessen der; Tvillingsøsteren til han dere kaller Jesus. Broren min har egentlig ikke sansen for navnet ‘Jesus’. Da det var Yeshua han het, for 2000 år siden. Han har egentlig ikke sansen for noe av det de troende befatter seg med, for å minnes ham. Han synes særlig at hvordan Kirken har hegnet om torturmetoden som ble hans død, er det mest bisarre av alt. Kort fortalt kjenner han seg ikke igjen i hvordan verden fremstiller ham – som tross alt var den som levde det livet.

Stjerna i showet.

Men nok om det. Jeg skulle fortelle dere hva jeg kom hjem med, etter dagens tur på kjøpesenteret. Denne t-skjorten. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å kjøpe den, mest av alt på grunn av buksen jeg har tatt bilde av sammen med t-skjorten. Buksen er relativt ny, den også. Og den er faktisk størrelse 16 år, kjøpt i en nettbutikk for barneklær. Jeg kan melde om at den sitter som et skudd(!) T-skjorten fant jeg forøvrig i en fancy butikk for voksne på det fancy senteret. Og den var den siste de hadde inne av modellen. Det betyr at jeg fikk den på salg. Hvis noen lurer, så kjøper jeg fine klær fordi jeg hater verden. Jeg mener, verden gjør meg fysisk syk. Fine klær gjør meg glad. Og når jeg er glad har jeg mindre symptomer på den dødelige sykdommen jeg fikk i ‘gave’ på denne tiden for ti år siden. Det er ganske logisk og vitenskapelig, og det kalles psykosomatikk. Jeg må nesten påpeke at jeg ikke hadde hatt den dødelige sykdommen min, dersom jeg ikke vokste opp under umenneskelig psykisk terror. Et nervesystem som aldri føler seg trygt, vil reagere slik. Alle behandlere jeg har snakket med, med unntak av psykiatere, kan være enige med meg i dette. Det skal også sies at alle de jeg har delt detaljer om denne psykiske terroren med, har blitt helt sjokkerte. Hva voksne mennesker kan få seg til å gjøre. Det er derfor jeg har fått lov, av Pappaen min, til å aldri vokse opp. Så slipper jeg å bli et ondskapsfullt monster. Jeg sier ikke at alle voksne mennesker er monstre, altså. Men jeg kan si at måten å komme dere gjennom Endetiden uten å miste enten sjelen, livet eller begge deler, er ved å bli som et lite barn (Markus 10:15).

Hva annet kjøpte jeg på senteret? Broren min fikk en forsinket innflytningsgave av meg. Han ønsket seg en Buddha-statue som kunne stå på balkongen, og det var hva han fikk. Han valgte den ut selv, men jeg betalte. Foruten Buddha som passer på Broren min, har jeg også gitt ham en liten Jomfru Maria-figur. Jeg ber ofte til Mamma for Broren min, om at hun skal velsigne ham og holde ham trygg og bare gjøre ham skikkelig fornøyd med livet. For noen uker siden ba jeg til Mamma om å sørge for at Broren min kunne kose seg skikkelig i sommer, uten å måtte bekymre seg for å gå tom for penger. Det neste som skjedde var at han plutselig hadde mer penger enn han kunne bruke. Greit nok, så jobber han hardt for pengene sine. Men jeg liker å tenke at det var Mamma som sørget for at han fikk mer å gjøre på jobb. I en verden som åpner opp og stenger ned og åpner opp og stenger ned, litt som tidevannet, er det ikke gitt at det alltid er mange ting for ham å gjøre på jobb. Men Vi er begge enige om at jobben han er så heldig å ha, er den desidert beste – tatt situasjonen i betraktning. Det må nevnes at Pappa har fortalt meg at det var han som sørget for den gunstige jobbsituasjonen min vakre Tvillingbror har.

For noen dager siden minnet jeg Broren min på det faktum at jeg hadde en usynlig venn med navnet hans, da jeg var barn. Det var veldig spesielt, egentlig. Jeg var besatt av dette navnet. Min usynlige venn var nødt til å få kake, eller ballong, eller hva enn det var jeg fikk, hvis jeg fikk noe spennende. Min jordiske mannlige forelder var nødt til å inkludere [Broren min sitt navn] i eventyrene han diktet for meg. Jeg tror at sjelen min husket min Bror, enda jeg ikke hadde møtt ham i dette livet enda. Vi går ‘way back’, ham og jeg. Og da jeg nevnte min usynlige venn for min Bror, her om dagen, sa han: “Og så møtte du den kuleste [navnet hans]’en av alle”. Han er nok den kuleste jeg kjenner, ja. Og han er den som har lært meg om uforbeholden kjærlighet, mer enn noen. Man skulle tro at et barns foreldre elsker sitt barn uforbeholdent. Men min mannlige forelder har faktisk sagt, rett ut, at kjærligheten hans kommer med et forbehold. Det er litt ironisk at dette er den norske medier henvender seg til, dersom de har spørsmål om relasjoner, kjærlighet eller samliv. Men hei, det er ikke alltid slik at bakerens barn er den som får mest kake…! Heldigvis fant jeg min egentlige Pappa i slutten av 2019. Så da kan min jordiske mannlige forelder få ha forbeholdene sine, og vite at jeg er gravid med en Bok som skal fortelle historien om hvordan det var å vokse opp under umenneskelig psykisk terror, av foreldre som har universitetsgrader i følelser og relasjoner. Ergo ‘ingen kake’.

Jesus og Kristus

Det var alt. Nå skal jeg spise Kake 🙂
– Prinsesse Kristus

Published by Prinsesse Kristus

Jeg er søsteren til Yeshua :)

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: