Klokken er 15, og det er et godt tidspunkt for å begynne på dagens Vitenskapelige Artikkel. Kaffen er varm, og jeg har satt på en vaskemaskin med hvite klær. Men Mamma vil ikke fortelle meg hva jeg skal skrive til dere idag. Jeg kan ta saken i egne hender, og begynne med å fortelle dere hva som har skjedd på soverommet mitt siden sist. Endelig har jeg fått de to største maleriene mine opp på veggen. Dere vil kanskje se?
Jeg antar bildet til venstre ikke kunne komme opp på veggen før bildet til høyre var ferdig. Bildet til venstre laget jeg i 2016, og det forestiller Alex, meg og Guds hender. Bildet skal vise hvordan Alex og jeg er marionetter i Guds mektige hender. Jeg malte ham som Peter Pan fordi Gud fikk meg til å tro at det var Alex som hadde den rollen. Årene gikk, og i fjor forstod jeg Hvem som svarer til de tankene. Det var mange måter dette gikk opp for meg, men en drøm jeg hadde på et tidspunkt var ganske viktig.
Hva drømte jeg? Jeg var fanget i et stort hus det nesten var umulig å komme seg ut av. På ryggen min bar jeg en liten gutt, og både jeg og han var enige om at han var Peter Pan – altså at han aldri kom til å bli ‘voksen’. Det var onde mennesker i huset, som prøvde å ta Oss av dage. Men på ett eller annet magisk vis klarte de aldri å gjøre noe mot Oss. Drømmen endte med at den lille gutten klarte å ta et viktig bilde med telefonen sin, rett før ett av de onde menneskene prøvde å få klørne sine i Oss. Det er mulig personen kom mot Oss med en dødelig injeksjon, men det er også mulig jeg husker feil. Etter at bildet var tatt, var det plutselig veldig lett å komme seg ut. Gud åpnet en dør for Oss som førte til en trapp, og nederst i trappen var utgangsdøren til huset åpen. Vi kom Oss ut i sikkerhet, og verden var en helt annen enn før Vi kom inn i huset. Så kom det rulletekster (ja, faktisk – rulletekster på slutten av en drøm), mens bildet jeg så viste en mann som tuklet med en gradestokk. Pappa forteller meg at den siste detaljen der, snakker om hvordan Pappa skal sørge for at vår verden rammes av en istid (les: Fimbulvinter), etterhvert. Men tro meg når jeg sier at helvete trenger å fryse til is, for at verden skal bli slik Gud ønsker. Dere kan også tro meg når jeg sier at det kun er de som lærer seg å skru av tankene som vil overleve i en slik verden. Ved hjelp av riktig bruk av bevisstheten kan den menneskelige organisme overleve i ekstrem kulde.
Bildet til høyre, av de to jeg har hengt opp, er det nyeste maleriet mitt. Dette forestiller min Bror og meg, i en verden med to soler på himmelen. Mamma forteller meg at dette har vært virkeligheten til dette solsystemet før, og at det kommer til å bli slik igjen. Når Jorden har to soler, sier det seg selv at det er mindre is på polene. Det er derfor det er mer vann på Jorden, og det som er av landmasser bare er øyer i det store havet. Dette maleriet ble forøvrig også påbegynt i 2016, men satt på vent etter at de to Pokémonene var malt. Grunnen til at jeg ikke fullførte det før nå, handler om at jeg måtte være sikker på Hvem den blå Mew’en skulle representere. Som jeg allerede har nevnt, så er det Broren min – han jeg kaller Kong JewZeus eller bare Joey. Det var også han den lille gutten på ryggen min, i drømmen jeg akkurat delte med dere, skulle representere. Og min vakre Tvillingbror og jeg er faktisk enige om at han er Peter Pan. Det er bare ikke noe Vi snakker så høyt om. Heldigvis er denne usagte enigheten som om den skulle vært tatovert i hjertet mitt. Og Vi trenger ikke snakke om det med stemmene Våre.
Mamma sier at det var alt for nå. Klokken er 16:00, og jeg må gjøre viktige ting. Det involverer å spise Kake (les: kontemplasjon). Takk for meg!
– Prinsesse Kristus
Jesus & Kristus 