Hei, verden! Hvordan går det med meg? Ganske greit, med unntak av at jeg nesten kjeftet på kjæresten min fordi han prøvde å innlede en ‘undervisningssamtale’, av den typen vi hadde hele tiden tidligere. Jeg innså at det krevde for mye av meg å ha en slik samtale, med tanke på at jeg nesten ikke orker noe som helst. Jeg husket hvor sliten jeg alltid ble av de samtalene, og bare tanken på å begi meg ut på noe slikt fikk meg til å grøsse. Og greit nok, jeg kjeftet ikke på ham. Men jeg sa jeg måtte prate med ham senere, og brukte det at jeg akkurat hadde laget meg en kopp kaffe som unnskyldning. Jeg tror ikke han ble fornærmet eller noe sånt, men jeg hørte ikke noe mer fra ham.
Hva har jeg gjort idag? Jeg våknet av en merkelig lyd. Dere vet når alarmen går i et bygg på film for å signalisere at det er en fare? Det var en slik lyd, men uten gjentakelsen. Bare én slik lyd – nok til at jeg våknet. Da var klokken 06:48. Jeg så ut av vinduet, og fikk beskjed om å dokumentere skyene på himmelen. Jeg tok et bilde, delte det på facebook, og hadde ikke sjans til å sovne igjen. Jeg sa mine ‘Shema Israel’, både på Jesus sine og mine vegne, og gikk i dusjen. Hva er ‘Shema Israel’? Det er den Jødiske trosbekjennelsen, og hva Jøder sier som det første de gjør når de våkner, og det siste før de legger seg. Fordi jeg stort sett var Jøde, hvor siste liv var som Maria Magdalena for 2000 år siden, føles Israelsfolkets tradisjoner veldig velkjente. Og de trykker på knapper i sjelen min som åpner rom i meg jeg ikke har vært klar over at jeg hadde, før nå.
Apropos tidligere liv. I går delte jeg to bilder på facebook av to av gavene som Jesus gir meg, til bursdagen min neste uke. Det er to kors. Det ene er Damianokorset, som er det korset vi forbinder med Frans av Assisi. Det andre korset er i ‘mine’ farger – blå og rosa. Jeg skrev som bildetekst til Damianokorset at Broren min het Frans, en gang for lenge siden. Som bildetekst til det blå og rosa korset skrev jeg at på samme tid het jeg Klara. Samme kveld så jeg en film, en Disney-versjon av den kjente balletten Nøtteknekkeren. Det viste seg at hovedpersonen heter Klara, og hun finner ut at moren hennes, som heter Marie – var en dronning. I filmen kaller de Klara for prinsesse Klara. Jeg nevnte dette for Enrique, og sa at det fikk meg til å føle meg litt schizofren. Fordi 1) Akkurat den dagen hadde jeg nevnt min tid som Klara av Assisi på nett, 2) Mammaen min heter Maria, og 3) Jeg identifiserer meg som en prinsesse. Enrique sendte meg bare et stort hjerte, og lot meg kose meg med filmen. Takket være en byttehandel har jeg nå tilgang til en god venninne sin Disney + konto. Så den skal jeg nok få mye glede av.
Men ja, jeg våknet tidlig. Jeg bestemte meg for å få gjort noe viktig jeg hadde planer om å gjøre iløpet av uken. Nemlig å dra til fastlegen for å måle verdier av vitaminer, mineraler og sporstoffer. Jeg vil prøve å se om det er noe jeg mangler, som er årsak til at jeg ikke orker noe som helst. Innerst inne tenker jeg at årsaken er to ting, hvor den ene er at verden er helvete og jeg er en Himmelsk skapning som fungerer like godt som en sjøstjerne på land sånn som ting er nå. Og kanskje dette ikke er så langt fra sannheten. Jeg sammenlikner det å meditere med det å dykke ned i den kraften som Moren min er. Jeg dør om jeg ikke mediterer – bokstavelig talt. Så lenge jeg har hatt evnen til å skru av tankene, har jeg sammenliknet det med å bade/dykke/drukne i Gud, eller Mamma, sin energi. Det er slik sjelen min puster. Kanskje er jeg mer havfrue enn jeg har vært klar over. At Mammas energi er under angrep i en verden som på nåværende tidspunkt kan skilte med å være ‘helvete på jord’, gjør at jeg må bruke mye tid på den type dykking, for å i det hele tatt overleve. Poenget var likevel at jeg dro til fastlegekontoret mitt i Sandvika, fikk tatt blodprøvene, og dro hjem igjen. Mens jeg ventet på taxien som skulle frakte meg dit, ba jeg Enrique, som er Gud på Jordkloden, om å sørge for at den kom tidsnok. Og det gjorde den heldigvis. Også den som skulle kjøre meg hjem igjen. De som benytter seg av pasienttransport, vet at dette ikke alltid er en selvfølge.
Vel hjemme igjen tok det ikke lang tid før jeg fikk en melding om at noe jeg hadde bestilt var kommet til pakkeutleveringstedet her på Stabekk. Hva hadde jeg bestilt? Jeg malte et bilde til Broren min, som han fikk i julegave i fjor. Enda jeg synes han skal ha originalen, ønsket jeg også å ha dette, i min leilighet. Så jeg bestilte mitt fotografi av maleriet trykket på en skumplate. Jeg var ikke helt sikker på hva en skumplate var, men da jeg åpnet pakken var jeg veldig fornøyd med hva jeg hadde fått. Jeg fant frem hammer og spiker, og fikk det opp på soveromsveggen. Sånn ble det seende ut:
Det har skjedd noe annet veldig fint, også. På et tidspunkt begynte jeg å få visjoner av en nydelig ring. Det er ikke uvanlig at Jesus sender meg bilder av fine ringer. Det er sånn han holder romansen ved like. Men denne var så fin at jeg ville prøve å se om den var mulig å finne i virkeligheten. Det skulle ikke mye leting til før jeg fant en ring i en nettbutikk som så akkurat lik ut som den Jesus hadde vist meg, i form av mentale bilder. Jeg tok kontakt med Mannen jeg kaller min vakre Tvillingbror, og spurte om han kanskje ville kjøpe den til meg i bursdagsgave. Jeg sa jeg syntes det var litt nørd å kjøpe noe sånt til seg selv. Broren min var ikke motvillig til å gi meg ringen, og jeg bestilte den. Så vippset han meg nesten hele beløpet den hadde kostet, minus 42 kroner. Men det gjør ingenting – for jeg liker det tallet 😉 Idag var den endelig i postkassen min. Bare se, da!
Mamma sier at jeg må avslutte nå. Men hvis noen lurer, så har jeg sovet litt idag, før jeg begynte å skrive denne Vitenskapelige Artikkelen. Det er en sjanse for at jeg ikke sov, men mediterte. Jeg hadde iallfall en drøm som føltes betydningsfull – som jeg ikke husker noe som helst av. Det var iallfall alt, takk for meg!
– Prinsesse Kristus
Jesus & Kristus 