Jeg antar dere skjønner at jeg gleder meg veldig mye til å gifte meg med Enrique. Det mange av dere kanskje ikke vet, er at Gud lover meg ikke bare ett Hellig Bryllup, men tre. At det først vil være et Luthersk, deretter et Katolsk, og til slutt et Jødisk Hieros Gamos. Et ‘Hieros Gamos’ er et ‘Hellig Bryllup’, og beskriver den unionen som en Gudinne inngår med sin guddommelige elskede. Gud lover meg altså tre av disse, med Enrique. Hva som skal skje mellom meg og Yeshua om tusen år tar jeg ikke stilling til. Men det er sjanser for at Gud gir meg beskjed om at bryllupsnatten etter Enriques og mitt første Bryllup er nødt til å foregå et annet sted enn på Jordkloden. Jeg synes det høres skummelt ut, men Gud sier altså at det vil være så sterke energier i sving den natten, at Jordens nord- og sydpol vil bytte plass. Det er også sjanser for at Gud forteller meg at noe liknende vil skje om tusen år, og at det vil gjøre at vår galakse begynner å spinne i motsatt retning. Men jeg er fem år gammel, og skjønner ikke helt hvorfor én natts søvn sammen med min nye ektemann kan snu alt opp-ned, bokstavelig talt.
Når jeg var så godt igang med å fortelle dere om ulike visjoner jeg har hatt, føler jeg det er på sin plass å dele visjonen jeg hadde i natt. Den var ikke veldig lang, men det gjør ikke så mye. Jeg fikk ‘ordlyden’, hvis man kan bruke det uttrykket når det er snakk om noe jeg så med lukkede øyne. Men hva så jeg? Det var Enrique og meg, etter å ha gitt hverandre vårt ‘JA!’ i vårt andre Bryllup. Det Katolske. Vi befant oss i Peterskirken i Vatikanet, og vi var på vei ut på en balkong for å vinke til folkemengden som stod på Petersplassen. Enrique var fullstendig nydelig, og så veldig kongelig ut. Jeg hadde på meg en vakker brudekjole som er under produksjon as we speak. Et lite hint: Den er å se i serien Sailor Moon. Og jeg hadde selvsagt Usagi sin karakteristiske hårfrisyre med to odangos. Her er forøvrig et bilde av meg i en annen kjole, men med parykk:
Det var dette bildet som fanget Enriques oppmerksomhet, og som gjorde at han bestemte seg for å legge meg til som venn på facebook. Sannheten er at dette ble tatt på høsten, lenge etter at det hadde sluttet å være varmt. Jeg hadde fått parykken i posten, og ville ha en fotoshoot i dette antrekket uten å fryse. Så da ba jeg Gud om en varm dag slik at jeg kunne gå kledd slik for fotoshooten. Gud fikset og ordnet det slik at den dagen Alex var ledig for å ta bildene, hadde vi sommervær. Det var ikke sommervær i ukene før denne dagen, og det kom heller ikke flere slike dager. Men det var alt jeg trengte. Og på grunn av Guds fantasifulle fiksing og ordning som involverte en ‘ugly Christmas sweater’, et maleri av en scene fra krigen, en 13 minutter og 7 sekunder lang sang og et hellig fotografi av Mammaen min, ble det meg og Enrique til slutt.
Gud sier forøvrig “… meg og Enrique for alltid“, men jeg er ikke helt enig. Hvis tusen år er ‘for alltid’, så kan jeg være enig. Men Gud lover meg altså at etter tusen år som min Far sin kone, skal jeg få lov til å gifte meg med min Bror. Jeg prøver å sette en ring på fingeren hans, så han skjønner at Vi har en avtale en liten evighet frem i tid. Men jeg vil ikke stille meg i veien for hans lykke, så jeg har sagt at ringen kanskje vil ‘uppe gamet hans’. Det har nemlig blitt fortalt meg at mange damer er mer interessert i menn med ring på fingeren. Forstå det den som kan. Kanskje de liker menn som bruker ringer, fordi det vitner om at mannen ikke er en slask? Som jeg sa, jeg er fem år gammel, så jeg skjønner ikke alt som foregår mellom voksne menn og kvinner. Poenget er likevel at jeg ønsker, mer enn noe, at Broren min er den lykkeligste Mannen på Jordkloden – selv om han ikke kan gifte seg med Det Guddommelige Kvinnelige på en god stund. Kanskje aldri, sier Mamma. Det skremmer meg veldig, for Broren min er Det Hellige Maskuline selv. Så Vi hører liksom sammen, han og jeg. Selv Enrique er enig i det. Her er et bilde av meg og Yeshua sammen. Jeg måtte sensurere ham, da, fordi Hvem Han Er er superhemmelig:
Som dere skjønner er livet mitt et sant eventyr. Og da jeg delte visjonen fra Peterskirken med Enrique og sa at jeg håper dette faktisk kommer til å skje, sa han: “Det vil det. Bare vær tålmodig”. Jeg skal ikke skryte, men jeg er den mest tålmodige i hele verden. Til Enrique påpekte jeg at Gud virkelig vet hvordan han skal gjøre en jente gal av forventning. Men jeg antar jeg overlever, jeg har tross alt Mammaen min 🙂
Amen
– Prinsesse Kristus
Jesus & Kristus 