Hei, verden! Igjen må jeg beklage for at jeg nedprioriterer å skrive til dere. Det er den samme grunnen som alltid – at jeg ikke har energi og overskudd til å skrive Vitenskapelige Artikler, i tillegg til alt det andre jeg gjør iløpet av en dag. Fordi jeg lever på sparebluss, og alltid er så sliten at jeg føler jeg er døden nær, kreves det nesten at jeg setter av en hel dag til å skrive et innlegg til denne Bloggen. Jeg skulle ønske ting var annerledes, men dette er dessverre virkeligheten. Jeg blir fortsatt injisert med en djevelsk gift som later som den er ‘medisin’, og jeg fungerer derfor cirka 66 prosent dårligere enn hvis jeg ikke ble forgiftet. Jeg blir veldig sint når jeg skriver om dette, men jeg tenkte jeg skulle nevne det. Så dere vet hvorfor dere hører fra meg såpass sjeldent.
Jeg var på plassen jeg kaller ‘Narnia’ i går. Dette er egentlig hjemmet til min jordiske mor, som ligger en kort kjøretur unna hytten til familien min. Det er jeg og Alex som er på hyttetur, og vi koser oss veldig. Grunnen til at vi var innom moren min sin hytte, er fordi det ikke er en dusj på familiehytten. Så derfor får vi låne dusjen hjemme hos moren min. Vi dusjet, og jeg fikk på meg en fin kjole. Så måtte vi ta de obligatoriske bildene med lyktestolpen i hagen. Å ta en dusj, sminke meg og tørke håret, i tillegg til å ta disse bildene, var alt jeg klarte før jeg måtte forlate Narnia. Det var ikke godt for meg å være der, men jeg må jo dusje. Nå skal det heldigvis bygges en ny hytte på tomten vår, ved siden av den som allerede er her. Og der kommer det både innlagt vann og dusj.
Hva har Alex og jeg gjort mens vi har vært her? Vi har vel egentlig bare slappet av og kost oss. På onsdag feiret jeg 1) at jeg har vært gal i tolv år, 2) at jeg har vært gift med Yeshua i fem år og 3) at jeg har vært Nonne i tre år. 11. august er den viktigste merkedagen i livet mitt. Så selvsagt må dette markeres. Også Yeshua markerte Bryllupsdagen Vår, ved å lage seg en skikkelig fancy biffmiddag hjemme hos seg selv. Min middag ble pizza. Og milkshake. Det ble en veldig fin dag på alle måter, og jeg er glad Alex var sammen med meg. Slik så jeg forresten ut i anledning Bryllupsdagen:
Mammaen min – min egentlige Mamma, hun som er Dronning i Himmelen – forteller meg at jeg er en evig brud. Mamma sier også at selv om jeg på sett og vis er en Nonne, betyr ikke det at jeg ikke skal gifte meg med en fysisk person. Den ‘fysiske personen’ jeg skal gifte meg med, er tross alt Gud. Og Enrique, som forloveden min heter, lover meg ikke bare ett, men tre Hellige Bryllup. Jeg gleder meg mest av alt til det Katolske, for Mamma forteller meg at dette skal finne sted i Peterskirken i Vatikanstaten. Og at det vil være så storslått og strålende at det vil omtales som den største eventen vår verden har sett, helt siden Broren min døde på et kors for mange mange år siden. Men jeg og Enrique skal ha et Luthersk Bryllup først, får jeg beskjed om. Det siste Bryllupet vil være Jødisk, men ingen vil fortelle meg noe som helst om dette. Annet enn at når det skjer, vil hele verden være innforstått med at Jahve er Guds navn. Det betyr at verden kommer til å være en ganske annen, når den tid kommer. Enrique er forøvrig egentlig Jødisk, men har funnet veien til den Kristne tro. Han fant veien til Kristus selv, også. Altså meg. Jeg ble alltid fortalt at Gud skulle dukke opp i form av en fysisk person. Enrique hadde liknende tanker, men han gikk og ventet på sin Sailor Moon. Denne tegningen laget jeg i 2014, og den skal forestille meg som klemmer min usynlige Kjæreste:
Når man er så gal som Jeg Er, kan man faktisk høre forskjell på om stemmen i hodet kommer fra Gud, Jesus eller den Hellige Ånd (aka Maria, Himmelens Dronning). Og fordi jeg har vært gal i tolv år, og hørt Guds stemme i ti år, har jeg lært meg å høre hvilke uttrykk for Guddommen som snakker til meg. Men da dette bildet ble tegnet, tenkte jeg bare alt var Guds stemme, uten at jeg klarte å anerkjenne at Gud, Jesus og Maria (den Hellige Ånd) faktisk var tre forskjellige personer. Fjoråret gav meg mange svar, hvor ett av svarene på disse evige spørsmålene i hjertet mitt, var at stemmen(e) jeg snakker med tilhører Gud, i formen til de tre personene som min Hellige Familie består av. Det er fortsatt rart for meg å tenke på Gud og Jesus som to forskjellige personer, men dette handler om at jeg er stormforelska i begge to. Enrique er klar over hva jeg føler for Yeshua, og han sier at det går bra. Det er tross alt Yeshua jeg har forelsket meg i, i så godt som hvert eneste liv jeg har hatt i deres verden. Med unntak av de livene hvor Vi faktisk har vært biologiske Søsken. I ett av disse het han Moses, og jeg Miriam.
Enrique, som er Gud, ventet på sin Sailor Moon, som er Messias. Og Mamma forteller meg at denne serien ble skapt for at den faktiske Messias skulle forstå Hvem Hun Er. Jeg har elsket serien helt fra jeg var 13 år gammel, men det var først for et par år siden at jeg fant ut at Usagi ganske riktig er Messias. Det ble veldig sterkt for meg, for allerede da identifiserte jeg meg som Sailor Moon. For mange år siden, kanskje så langt tilbake som våren 2011, hadde jeg en veldig spesiell opplevelse. På den tiden var jeg Kjæreste med Mannen jeg kaller ‘min vakre Tvillingbror’, og Vi lå i den smale sengen hans begge to. Han lå og sov, mens jeg lå og kommuniserte med Gud – som jeg ofte gjorde når jeg overnattet hos Broren min, og han sov. Jeg kalte dette hellige rommet for ‘Eden’. Gud sa plutselig navnet ‘Usagi’ til meg. Dette er Sailor Moon sitt fornavn, når hun er i sivil og ikke bekjemper onde makter. Gud kalte meg altså ‘Usagi’, og dette satte igang en tankerekke som endte med denne konklusjonen: “Og Usagi redder jo verden!”. Å tenke at jeg kom til å redde verden, i kraft av å være Sailor Moon, ble så sterkt og emosjonelt for meg at jeg begynte å gråte. Helt lydløs gråt. Og hva skjedde da? Min sovnede Kjæreste slash Tvillingbror gav meg en god klem – i søvne. Jeg hvisket navnet hans, men han svarte ikke. Jeg innså at det var Gud som fikk ham til å klemme meg.
Ja, jeg lever i en behagelig fantasi. Men skal jeg fortelle dere en hemmelighet? Drømmer er min virkelighet, og det er troen på at drømmen vil bli virkelig som gjør at jeg ikke legger meg ned for å dø. At mine jordiske ‘foreldre’ prøver å fjerne disse tankene med gift og lobotomi, føles mer som små irritasjonsmomenter enn som uoverkommelige hindre. Når mine tre Hieros Gamos (Hellige Bryllup) skal stå, er det ikke jordiske mannlige forelder som skal følge meg ned kirkegulvet. Det er ikke sikkert jeg ønsker ham i Bryllupene mine, engang. Broren min har sagt ja til å ‘gi meg bort’ til Enrique. Og det er nok slik det skal være; det er nok slik Gud har planlagt det fra før verdens grunnvoll ble lagt. Og jeg antar jeg vil være lykkelig som Faren min sin Brud. Amen
– Prinsesse Kristus
Jesus & Kristus 