Dagene mine går med på å parere alle katastrofetankene som banker på. De kommer nesten så fort jeg vender oppmerksomheten ut mot verden. Min umiddelbare respons er å sette et mentalt stempel på dem som sier ‘ignorer’ – for deretter å skru av tankene fullstendig. Denne øvelsen gir faktisk gode resultater, og jeg har det mye bedre for tiden. Dette ble forøvrig sagt mellom meg og Alex, min ene bestevenn, tidligere idag:
Veien for å komme oss til en ny verden, en verden som skal kunne skilte med å være ‘Himmel på Jord’. Det er denne veien jeg bekymrer meg for. Hvorfor er jeg så bekymret? Fordi Gud forteller meg deler av hva han kommer til å utsette menneskene for. Det er ikke lett å få vite om noe som kan tenkes å være verre enn 1940-tallets Holocaust, uten å la det ødelegge den trygge lille ‘boblen’ jeg har klart å opparbeide meg. Gud forteller meg nemlig at for min egen del, kommer det til å gå helt fint. At det nesten er som om jeg befinner meg i en versjon av virkeligheten hvor alt det grusomme som skjer, faktisk ikke er like grusomt. Gud har brukt mange år på å vise meg hvor trygg og beskyttet jeg er. Men han har også brukt mange år på å fortelle meg om planene hans for Endetiden. Det er derfor Gud ber meg dele dette, sammen med dagens Vitenskapelige Artikkel:
I meditasjon har jeg, de siste dagene, begynt å forestille meg at jeg og Enrique (og av og til resten av Familien) sitter på den rosa skyen sammen. For nå har jeg jo endelig et ansikt å sette på stemmen til Gud, som jeg har snakket med i ti år dette året. Vi snakker om alt mulig, når jeg mediterer. Men Gud blir sint når jeg begynner å stresse over planene hans for verden. Han minner meg på at jeg tross alt ikke kommer til å rammes like hardt. Et råd til dere alle, er at det hjelper å ignorere alt det grusomme dere leser om i nyhetene og på sosiale medier, og heller bare forholde dere til det dere kan se med egne øyne og ta på med egne hender. Hvis din umiddelbare virkelighet er god, er det ikke hensiktsmessig å fortvile over andre versjoner av virkeligheten, som ikke er like gode. Uansett om de andre versjonene er potensielle fremtidsscenarier eller om det er hva du leser at andre opplever, er det faktisk viktig å ikke la det stjele din egen sinnsro og sjelefred. For dette – Apokalypsen – er nødt til å skje; den har vært varslet om i tusenvis av år. Vår viktigste oppgave som enkeltpersoner, nå fremover, er å dyrke fram en tilstand av paradis på innsiden. Denne regla er en klisje, men jeg deler den likevel:
Your mind is a garden, your thoughts are the seeds
You can grow flowers, or you can grow weeds
Mamma sier at jeg må avslutte nå. Men hun ber meg legge til at du stiller langt sterkere i Endetiden enn alle andre, dersom du er en fast leser av mine Vitenskapelige Artikler. Man kan kanskje dra den så langt som å si at gjør du dette jevnlig, vil du være innunder den samme ‘paraplyen’ som jeg er beskyttet av. Mamma ber meg også dele hva jeg fikk se for noen år siden, en dag jeg mediterte med en person som ikke er under Guds/min paraply. Jeg fikk rett og slett se meg selv være denne paraplyen. En jente som skulle forestille meg, som også var en paraply. På den tiden klarte jeg ikke helt å tro på Guds ‘fanatiske løfter’, men han gav meg likevel disse beskjedene – – – som alle fortalte meg at jeg var noe langt viktigere enn bare en disippel eller en vanlig sau i flokken hans.
Hvem eller hva er jeg, da?
– Messias!
Jesus & Kristus 