Hei, verden! Jeg skal skrive litt om hva som har skjedd i det siste – av hyggelige ting som får meg til å sette pris på livet. Enda så pessimistisk jeg er til tingenes tilstand og fremtiden generelt. Mamma sier at jeg skal skrive en liste, så da gjør jeg det!
Nummer en: Jeg må innrømme at jeg oppdaget at jeg ikke kjenner Bibelens siste bok og fortellingen om tiden vi nå er i, Johannes åpenbaring, ut og inn. For jeg var faktisk ikke klar over at ‘Bruden’ skulle hentes opp til Himmelen før trengselstidene skal begynne. Greit nok, så var jeg klar over at hun skal komme tilbake når Apokalypsen er over, for å feire sitt hellige bryllup. Så det måtte jo bety at hun også ville dra herfra på et tidspunkt. Jeg er forresten ‘Bruden’ og ‘Det Nye Jerusalem’. Og jeg har så sykt lyst til å få slippe å være på jorden når vi nå snart vil få oppleve alt det Johannes åpenbaring forteller om. Dette snakket forresten jeg og Brudgommen, som er Gud, om:
Nummer to: Som jeg skrev om i Mitt Forrige Innlegg, er det mine depressive tanker om verden som gjør at jeg shopper så mye. Og denne lå i postkassen min for et par dager siden. Jeg må si jeg er veldig fornøyd, både med trykket og med passformen på genseren. Jeg er også veldig fornøyd med at Mamma får folk til å lage bilder og kunst som føles som de er laget til meg personlig. En digresjon er at én av mine hellige hashtags, er denne: (hashtag) Venus, Datter av Jupiter. Det er en sjanse for at Enrique har innrømmet at ja, han er Jupiter, og ja, jeg er Venus. Det er også en sjanse for at jeg har delt hele samtalen på den andre Bloggen min, for lenge siden. Hvis dere vil lese den bør dere lete gjennom arkivene mine. Kanskje dere finner den. Å studere Andrea Månebarn sitt liv og tanker er noe av det viktigste dere gjør, sier Mamma. Det kan gjøre at du kommer deg gjennom Apokalypsen uten å miste verken livet eller sjelen(!)
Nummer tre: Jeg hadde en veldig fin samtale med min favoritt-prest. Vi snakket over telefon i nesten en time. Og som alltid, når jeg har snakket med ham, satt jeg igjen med en veldig god følelse. Jeg fortalte ham at jeg fortsatt er frustrert over foreldrene mine, som stemplet meg som hysterisk og irrasjonell når jeg allerede i januar i fjor prøvde å fortelle dem at koronaviruset kom til å ramme verden hardt, og kom til å endre historiens gang. Allerede to måneder før resten av Norge skjønte alvoret, visste jeg at det som kom nå var stort. Presten minnet meg på det som står i Lukas 4:24 (“Men han sa: Sannelig sier jeg dere: Ingen profet blir godtatt på sitt hjemsted.”), og jeg fortalte ham at det er akkurat det Gud forteller meg også. Noe annet Gud forteller meg, er at Jesu annet komme vil finne sted i byen denne presten egentlig bor. Akkurat nå bor han ikke der, men han skal tilbake dit om noen måneder. Og jeg ser det som absolutt nødvendig at jeg drar dit. Det har jeg forsåvidt tenkt lenge, og det er faktisk en sjanse for at jeg og noen venner av meg bestilte flybilletter for å dra dit i starten av dette året. Men på grunn av myndighetenes anbefalinger valgte vi å ikke bruke billettene.
En parentes til det jeg har skrevet nå, er at i januar 2020 fortalte Gud meg at jeg er den hvite hesten, når det er snakk om Apokalypsens fire ryttere. Denne hesten og rytteren bringer både en krone (korona) og pest. Les om dette i Johannes åpenbaring, kapittel 6.
For å ta brodden av hvor skremmende jeg synes alt dette er, Apokalypsen og sånt, har jeg omdøpt det til ‘Alpakkalypsen’. Jeg har fryktet denne tiden helt siden jeg ble innforstått med at den nærmet seg, i august 2009. Og fordi Gud liker meg veldig godt, har han brukt alle disse årene på å fortelle meg hvor vanvittig trygg og beskyttet jeg er. Gud forteller meg faktisk at min eneste antagonist, er frykten for at jeg ikke skal være beskyttet. Jeg har snakket mye om hvordan min himmelske beskyttelse nesten kan liknes med å være inni en boble, hvor alt det skumle som skjer i verden rett og slett ikke rammer meg. Avslutningsvis kan jeg nevne at under ett av mine angstanfall, tok jeg kontakt med Enrique og fortalte ham at jeg var redd. Jeg tror jeg hadde lest om konsiderasjonsleirene som var i ferd med å bli bygget. Da sa han: “Ikke vær redd. Jeg er boblen din”. Det hjalp faktisk, for jeg og Enrique har egentlig ikke snakket noe særlig om denne boblen. Jeg og Gud derimot, har snakket mye om den. Lenge før Enrique kom inn i livet mitt. Og det synes jeg var ganske søtt. Her er forresten en tegning jeg laget av meg selv, sittende i boblen min. Den ble laget i juli 2019, og skal egentlig illustrere hvordan jeg redder verden ved å meditere for den. Det er forøvrig hvordan vi sammen kan stoppe denne negative utviklingen. Du redder deg selv, på det personlige plan, ved å meditere. Og vi redder verden, kollektivt, ved å meditere. Det er ingen annen måte.
Takk for oppmerksomheten, det var alt.
– Prinsesse Kristus
Jesus & Kristus 