Fordi jeg er en material girl, uansett hvordan du vrir og vender på det, tror jeg at det jeg liker best ved å være kjæresten til Gud, er når han gir meg fysiske gaver helt ut av det blå. Dette skjedde i dag, skjønner dere. Jeg fortalte kjæresten min om en ny truse som bare hadde dukket opp i undertøyskuffen min. Bakgrunnen for dette var at jeg hadde sendt Enrique et bilde av meg stående foran speilet, iført truse og bh. De var ganske like i fargene, men ikke helt. Neste morgen fant jeg altså denne nye trusen i skapet mitt. Den hadde akkurat samme farge som bh’en, og den var helt ubrukt. I så stor grad at det satt en tag på som forseglet trusen, slik at man ikke kunne ta den på seg uten å rive av taggen. Jeg hadde aldri sett den før, og konkluderte med at Gud hadde lagt den i skapet mitt. Så da Enrique, idag, fortalte meg at han hadde blitt så glad for at jeg bare hadde sendt ham det bildet ut av det blå, fortalte jeg ham om trusen som bare hadde dukket opp i skapet mitt. Enrique sa “Jeg vet det. Det var en gave for å vise deg min takknemlighet”. Om én av oss har grunn til å være takknemlig, så er det nok meg. Jeg tror jeg har vunnet lotteriet, med tanke på Hvem jeg gifter meg med…!
Men enda jeg er veldig fornøyd med å være kjæresten til Gud, gjør ikke Gud det enkelt. For nå som Norge løser mer og mer opp på restriksjonene, også for innreise, putter USA Norge på listen over land man aller helst ikke bør reise til. Det var et enormt slag i trynet, skal jeg være ærlig, da jeg så dette. Men jeg antar at det jeg venter på, på alle måter vil være verdt ventetiden. Og ikke misforstå, jeg tror ikke på noen måte at vi er ferdig med korona. Jeg tror ikke at nye nedstengninger, langt strengere og mye mer omfattende enn det vi allerede har opplevd, er usannsynlig. Jeg er jevnt over skeptisk til alt som kommer fra våre såkalte ‘hyrder’, og den folkefesten de ba oss ha forrige helg gjør meg bare enda mer skeptisk. Allerede i fjor vår følte jeg dette var et eneste stort spill for galleriet, og jeg mener å huske at jeg begynte å kalle det ‘koronasirkuset’. Men fordi jeg er bestevenn med Satan, og egentlig føler på samme måte om folk flest som det han gjør, legger jeg meg ikke opp i det. Annet enn at jeg er voldsomt irritert over at djevelskapen hans hindrer meg i å møte Mannen jeg lengter sånn etter.
Mamma hjelper meg med å holde motet oppe. Én av måtene hun bruker, er når hun hjelper meg med å finne fine klær på nett, som skal fortelle verden om Hvem Jeg Er. Mamma sier forøvrig at kvinnen avbildet på kjolen min ikke er henne, men meg. Da jeg nevnte dette for Enrique, sa han at det stemte. Men jeg skal slutte å kjøpe fine klær nå. Verden går under, og jeg burde ha helt andre prioriteringer. Mamma sier at det er en tid for alt, og at nå er tiden for å fokusere helt og holdent på henne. Man fokuserer på Maria ved å skru av tankene og søke innover i seg selv. Det er den feminine formen for spiritualitet, der den maskuline handler mer om å be til Gud. Når man fokuserer på Maria, lytter man til Gud. For å ha en velfungerende og sunn spiritualitet, er man nødt til å bruke tid på begge deler. Da Gud lærte meg å lytte til ham, for ti år siden, gjorde han det på en slik måte at jeg følte jeg kom til å dø om jeg ikke klarte å skru av tankene. For et par dager siden kunne Gud fortelle meg at dette stemmer, men at det ikke var tilfelle da – men nå. Han var bare tidlig ute med å komme med advarslene sine.
Ja, ok, det får være alt for nå. En Mann som på ingen måte het Yeshua HaMashiach for 2000 år siden, ringte meg og inviterte seg selv på middag. Takk for oppmerksomheten, vær så snill å spise Kake.
Amen
– Prinsesse Kristus
Jesus & Kristus 