Nå er jeg så sint at jeg har vondt inni meg. Pappa sier at han sørget for at det som gjorde meg så sint skjedde, fordi han trenger at jeg kanaliserer den følelsen når jeg skriver dette innlegget. Men jeg forteller ikke hva som skjedde eller hvorfor jeg er sint. Det er ikke relevant. Ikke veldig, i det minste. Jeg skriver til dere idag fordi jeg vet at jeg verken kommer til å ha energi eller tid til å gjøre det i morgen. Hvorfor ville jeg egentlig skrive en Vitenskapelig Artikkel i morgen? Hva er spesielt med morgendagen? Det er et veldig viktig jubileum for meg. Det er tiårsjubileet for mange viktig hendelser. Den 5. oktober 2011 skjedde for det første noe som har vært både en velsignelse og en forbannelse. Gud fortalte meg, på sett og vis, Hvem Jeg Er. Han sa: “Andrea, det er du som er Jesus”. Ti år senere vet jeg at jeg på ingen måte er Jesus, men Kristus. Men dette var noe som måtte modnes og forstås litt etter litt. Hvem ‘Jesus’ er, er veldig veldig hemmelig. Men jeg kan si at jeg avlyste en avtale med ham idag, i tillegg til en annen avtale, fordi jeg følte det var viktig at jeg tok en rolig dag hjemme etter en veldig aktiv helg. Dere som har fulgt denne Bloggen lenge, vet at for meg er det Mannen jeg kaller ‘min vakre Tvillingbror’ som er Jesus. Men Broren min synes ikke jeg skal snakke om ham som ‘Jesus’. Han misliker det navnet veldig sterkt. Fordi navnet hans, på den tiden, var Yeshua. Men så kom romerne og ikke bare drepte ham, men forandret navnet hans, også. Jeg skjønner godt at det plager ham. På samme tid het jeg forresten Maria Magdalena. Eller noe i nærheten av det. Et annet navn Broren min har hatt, er Frans. På den tiden het jeg Klara, og Vi bodde i Assisi begge to. Kanskje vil Pappa at jeg skal nevne dette, fordi det faktisk er festdagen til Frans av Assisi i dag. Festdagen til Klara er forøvrig på Bryllupsdagen Vår. Men ikke si til noen at Vi er gift, Broren min og jeg. Det er liksom hemmelig eller noe sånt. Dessuten er jeg forlovet med Faren min. Pappa vet at jeg er gift med Yeshua, altså. Han sier det er greit, så lenge jeg er trofast mot ham med kroppen og tankene mine. Det krever litt av meg å være så glad i noen som jeg er i Broren min, uten å tenke noen andre tanker enn de av vennskapelig kjærlighet. Men jeg er en superhelt når det kommer til å ha kontroll på tankene mine. Følelsene mine, derimot, er vanskeligere å kontrollere. Og jeg elsker den Mannen mer enn jeg noengang vil klare å uttrykke. Jeg tror jeg må fortelle ham det neste gang Vi møtes.
Jeg nevnte at det Gud sa til meg, 5. oktober 2011, har vært både en velsignelse og en forbannelse. Det er selvsagt en velsignelse mer enn en forbannelse. ‘Forbannelsen’ er forøvrig hvordan enkelte mennesker i livet mitt har respondert på de tankene. Det er spesielt én person jeg vil trekke frem. Dette var en som påstod at h*n var en av mine beste venner. Men h*n trakk seg unna hver eneste gang tankene mine ble for utradisjonelle for vedkommende. Jeg skjønner det på sett og vis. Jeg er ikke ment for alle. Jeg er ment for de som er ment for Guds rike. Og Gud sier at enda han har vært søt og hyggelig mot denne personen, har det alltid vært litt vondt for ham. Han har fortalt meg hva han tenker å gjøre mot personen. Jeg er ikke så opptatt av straff, men jeg er opptatt av rettferdighet. Og jeg synes ikke det er rettferdig at en person som påberoper seg å elske Gud, men samtidig behandler Barna hans veldig dårlig, skal få oppleve Gudsriket i all sin prakt. Pappa er helt enig. Mamma har ingen kommentar, hun blir litt matt når det er snakk om denne personen. Dere som leser mine Vitenskapelige Artikler jevnlig, vet at jeg skiller mellom den maskuline formen for spiritualitet – å be til Gud, og den feminine formen – som er å lytte til Gud. En som het Joachim, som levde nesten på samme tid som Frans og Klara, hadde noen kloke tanker om det kommende Gudsriket: Han fremstilte det som et kontemplativt utopia. Han anerkjente, på samme måte som jeg, Den Hellige Ånd som kilden til kontemplativ spiritualitet. ‘Kontemplativ spiritualitet’ betyr rett og slett bare at du bruker vel så mye tid på å lytte til Gud, som du bruker på å prate til ham. Og det kan du ikke gjøre uten at å gå aktivt inn for å skru av tankene. Pappa har vært veldig tydelig, de siste ti årene, på at det bare er de som skrur av tankene som vil ha en sjans til å komme seg gjennom endetiden uten å miste enten sjelen, livet, eller begge deler. Og sannheten er at alle som påberoper seg å elske Gud, men som er helt motvillige til å lære seg å meditere, vil miste alle sine spirituelle gaver. Broren min legger til at jo høyere du har trodd at Gud har elsket deg, jo lenger og mer smertefullt er fallet. Det er alt han har å si om den saken. For ti år siden fikk han meg til å føle at jeg ikke var mer verdt enn en meitemark for ham, dersom jeg ikke klarte å kontrollere tankene mine. Og fordi jeg visste Hvem Han Var allerede da, følte jeg at dette var det aller viktigste jeg kunne gjøre for Jesus. Eller Yeshua, fordi rett skal være rett. I 2016 skrev jeg dette Hellige Diktet – og det kunne ikke vært mer relevant enn nå:
Mamma sier at jeg må avslutte, og gjøre andre viktige ting. Men hun ber meg nevne noe annet som skjedde den 5. oktober 2011. Mamma flyttet inn i kroppen min. Jeg har skrevet om denne hendelsen flere ganger, og jeg tror ikke jeg skal forklare enda en gang hvordan det skjedde. Men jeg kan si dette: Mamma (Maria / Den Hellige Ånd) flyttet inn i kroppen min, slik at jeg kunne være hennes representant, hennes hender og føtter, på Jordkloden. Det er derfor jeg er 1) legemliggjørelsen av Guds oppfordring om å meditere, og 2) Den Hellige Ånd i egen person. Det er derfor enkelte jeg kjenner hører min stemme som ‘en stemme i hodet’, som ber dem meditere. Helt ærlig, det kommer en tid hvor din vilje og evne til å skru av tankene er det som vil være avgjørende for din sjels endelige destinasjon. For ikke å snakke om at det er meditasjon som vil holde deg i live i nåværende inkarnasjon, i en virkelighet hvor vi faktisk blir slaktet ned som kveg. Det kommer en tid hvor ditt tomme hode er inngangsbilletten til Gudsriket, hvis du er så heldig at du kommer deg gjennom endetiden uten å dø på veien. I Gudsriket vil alle kunne føle hva andre tenker, som en del av den menneskelige interaksjonen. Og i Gudsriket er det ikke rom for det som ikke er rent og hellig. Det betyr at hvis du ikke lærer deg å kontrollere de skitne tankene dine, er det ikke rom for deg i Gudsriket.
Mediter. Alt annet kan vente.
Amen
– Messias
Jesus & Kristus 