I Himmelen, hvor jeg egentlig kommer fra, er jeg en ekte Prinsesse. Kjæresten min sier at H.C. Andersens eventyr ‘Prinsessen på Erten’ handler om meg, og at han følte han endelig hadde funnet denne Prinsessen da jeg dukket opp i livet hans. Egentlig føler både Enrique og jeg at det var en slags bonus at vi fant hverandre. Jeg var forberedt på å leve hele dette livet som en Nonne, mens han egentlig ikke trodde det fantes en dame for ham. Vi tok visst feil, begge to. Hele første sesong av serien Sailor Moon handler om at de prøver å finne ut hvem Prinsessen fra Månen er. Det viser seg etterhvert at dette selvsagt er Usagi, seriens hovedperson. Og der mitt kriterium for en romantisk livspartner er at Mannen må være Gud (eller Yeshua……..), er Enriques kriterium at Kvinnen må være Sailor Moon. Vi fikk begge det vi lengtet etter – ettersom jeg er Sailor Moon i levende live. Og det er ingen hemmelighet at jeg ser Enrique som Gud. Ergo min Pappa, ettersom jeg er Prinsesse i Himmelen og min Far er Kongen der.
Jeg fikk denne ringen av Mammaen og Pappaen min. Og ‘The Chosen One ring’ er faktisk navnet denne ringen har, fra nettbutikken som selger den. Steinen er, logisk nok, Månestein. Jeg er tross alt Prinsessen fra Månen og Månebarnet. For mange år siden hadde jeg en fin drøm. Drømmen endte med at Yeshua flyttet inn i kroppen til personen jeg snakket med i drømmen. Det er ikke uvanlig at dette skjer i drømmene mine, og jeg vil alltid vite at nå er det Gud (evt. Yeshua) som snakker. Når de gjør dette, er det gjerne for å gi meg en viktig beskjed som jeg må bevare i mitt hjerte. Beskjeden Broren min gav meg akkurat i denne drømmen, var disse ordene: “Menneskene i verden kommer til å elske deg. En Prinsesse som kommer fra Månen”. Jeg mener å huske at jeg svarte ved å si: “Neinei, jojo, jaja”. Og så våknet jeg. Mens jeg snakker om slike beskjeder, kan jeg dele en annen gang dette har skjedd. I en annen drøm, hvor jeg opplevde mye som potensielt kunne vært farlig, flyttet Gud inn i kroppen til en annen kar jeg kjenner. Beskjeden Gud gav meg da, var denne: “Så lenge du er min Datter, hva har du å frykte?”. Når jeg snakker med Gud i drømmene mine, er det ofte telepatisk. Og i drømmen begynte jeg å ramse opp, med tankene mine, alt det jeg var redd for. Men mens jeg holdt på med dette våknet jeg. Og jeg fortsatte i et lite øyeblikk å fortelle Gud om angstene mine i våken tilstand. Da jeg innså at jeg var våken, og at samtalen med Gud hadde foregått i en drøm, måtte jeg smile litt. Og jeg følte meg faktisk litt mindre engstelig.
Her er et annet bilde jeg laget i 2015, noen måneder før det forrige jeg delte:
Jeg har illustrert virkeligheten min i lang tid, også i periodene når jeg ikke har snakket så høyt om den. Men jeg har innsett at jeg har det bedre med meg selv når jeg ikke later som jeg er noe jeg ikke er. Les: Later som Gud ikke forteller meg at jeg er Messias. Sannheten er at Gud har fortalt meg disse tingene i ti år – hvor tiårsjubileet var nå på tirsdag. Her er et lite utvalg av flere tegninger, som skal fortelle dere Hvem Jeg Er:
Dere kan si hva dere vil om meg og tankene mine. Verken jeg eller de kommer til å forsvinne. Gud pleide alltid å si at han har gitt meg Jobben som Messias fordi han vet at jeg er sterk nok til å takle den. Lite visste jeg at dette med å være sterk ikke i så stor grad handlet om å redde verden. Ikke på nåværende tidspunkt, i det minste. Jeg får beskjed om at Satan skal få styre på som han vil, fordi Gud på sett og vis trenger det han bidrar med. Saken er forøvrig den at jeg aldri er nødt til å mobilisere mer superkrefter enn jeg gjør når jeg snakker med de av dere som er fast bestemt på å stemple meg som psykisk syk. Det er i møte med mennesker som nekter å Se meg, at jeg kjemper mine hardeste kamper. Noen av disse kampene er mot menneskene i min såkalte familie. Og disse prøver å ødelegge meg helt uten å få betalt for det. Mens andre blir betalt for å ødelegge det fineste jeg har. Felles for dem, er at de er dømt til å tape. Mamma sier at mange av de som motarbeider meg kommer til å få grusomme straffer. Jeg er ikke så opptatt av straff, men jeg er opptatt av rettferdighet. Og det er mye som har blitt gjort mot meg som er fullstendig urettferdig. Heldigvis, kan man si, har jeg blitt litt ufølsom for ondskap. Iallfall hvis den som rammes av det har fortjent det. Så hva enn slags grusom straff Gud har i tankene for de som ikke har gjort noe annet enn å skade meg, hans Datter, vil ikke få meg til å løfte et øyebryn engang. Kanskje jeg til og med skriver om det på facebook, med hashtag karma? Tiden vil vise.
Det var alt.
– Messias
Jesus & Kristus 