Familiebedriften

Hei. Klokken er tre minutter over midnatt, og jeg har sagt til Sjefen min at jeg skal skrive et Blogginnlegg i morgen, når jeg er uthvilt og opplagt. Dette har jeg sagt i to timer, men til slutt innså jeg at Sjefen krever det Sjefen krever. ‘Sjefen’ er her Broren min, han som på ingen måte er Jesus. Jeg tror han vil jeg skal fortelle dere om samtalen Vi hadde, tidligere i kveld. Jeg tror det er viktig at jeg forteller dere dette, slik at dere vet at jeg ikke er alene om tankene mine. Jeg snakker om tankene om at jeg er Kristus, søster til Jesus. Ja, for enkelhets skyld skriver jeg Navnet hans slik, akkurat nå. Men som dere vet foretrekker han at det er hans Hebraiske Navn, Yeshua, som brukes.

Hva snakket Vi om, da? Jeg prøver å huske. Det var snakk om hvordan mine jordiske foreldre er de som har motarbeidet meg mest, i mine forsøk på å ‘komme ut av skapet’. Hvordan særlig én av mine foreldre har vært snar med å ringe både psykiatriske sykepleiere og psykiatere, med en gang vedkommende mente mine tanker ble for fjerne fra virkeligheten. Vi snakket om hvordan jeg prøvde å ‘komme ut av skapet’ sommeren 2016, men raskt ble presset til både sykehusinnleggelse og medisinering med noe jeg – som har fått denne ‘medisinen’ i en årrekke – anser for å være gift. Vi snakket om hvordan jeg fikk slippe fri fra det psykiatriske sykehuset den høsten, kun fordi jeg var begynt å lyve om tankene jeg har. Tanker jeg har, uavhengig av hvor mye eller lite gift som sprøytes inn i meg. Broren min og jeg snakket om hvordan jeg latet som jeg ikke hadde disse tankene, fra 2016 til 2020. Og at jeg igjen fikk lov til å slutte på ‘medisiner’, våren 2020. Og at jeg igjen følte det var nødvendig å slutte å lyve. Vi snakket om at mine foreldre tror at disse tankene, tankene de prøver å medisinere bort, bare kommer når jeg ikke får ‘medisiner’. Og hvordan jeg nå, når jeg igjen er tungt medisinert, kjører en helt annen linje på nett enn jeg gjorde fra 2016 til 2020. Jeg sa til Jesus at forskjellen nå er at jeg ikke lyver om Hvem jeg vet at Jeg Er. Han kunne være enig i at dette sannsynligvis var rett taktikk. At jeg må vise verden at jeg ser meg selv som Messias, helt uavhengig av hvor mye eller lite ‘medisin’ de tvinger i meg. Broren min er veldig klok, og når sant skal sies vet jeg ikke om jeg hadde vært Gal – hadde det ikke vært for ham. Ikke misforstå, jeg tenker ikke at jeg er psykisk syk. Men jeg tenker at en god dose sunn galskap er hva som kreves, for å overleve i denne verdenen.

Broren min forstår mitt nærmest tvangsmessige behov for å fortelle verden de gode nyhetene. Men er nyhetene ‘gode’, sånn egentlig? Dette er sakens kjerne. 1: Både Jesus og Tvillingsøsteren hans er tilbake i verden. 2: Broren min varslet om denne tiden, allerede da Vi var på Jorden for 2000 år siden. 3: Spoiler alert: Endetiden ender ikke godt for de fleste av de som er på jorden nå. Sagt med Jesus(2021) sine egne ord: “Det faktum at det er en motorvei som fører til Helvete, men bare en trapp som fører til Himmelen, røper litt om hvor mange som kommer til Helvete”. Men for all del, fortsett å ignorere meg. Det er ikke som om dere vil bli straffet i alle evigheter for det…

Ps: Det er Mamma som designer arbeidsklærne mine. Denne genseren fikk jeg idag:

• 

• 

• 

Å være ansatt som Messias i Guds firma Heaven Inc. er egentlig ikke så verst. Men det hadde vært langt vanskeligere å takle denne Jobben, hadde det ikke vært for at Broren min er med meg i alt jeg gjør, som en slags overordnet. Da jeg ble kjent med Enrique, som kjæresten min heter, og som er Gud selv, gjorde han meg oppmerksom på at han var min nye Sjef. Men jeg klarer aldri å slutte å tenke på Broren min som Sjef. Det var tross alt Jesus som rekrutterte meg til Jobben, og som lærte meg alt jeg trengte å lære.

Heaven Inc. er en familiebedrift. Akkurat hva mine arbeidsoppgaver går ut på, akkurat nå, begrenser seg til disse tre tingene. 1: Jeg skriver Vitenskapelige Artikler på nett for å fortelle dere om at Jesus og Kristus er i verden, og for å lære dere å overleve Endetiden, 2: Jeg mediterer for å redde både meg selv og verden, nå som meditasjon er det som vil avgjøre om du befinner deg på motorveien til Helvete eller i trappen til Himmelen, og 3: Jeg prøver å holde motet og positiviteten oppe, selv om Gud basically skal forvandle Jordkloden om til en eneste, stor konsentrasjonsleir snart. Tror du meg ikke? Vent og se. Og for all del, fortsett å ignorere meg. Det er ikke min sjel som går tapt.

Klokken er tre over ett og jeg sier god natt. Amen
– Messias