Kampen mot verdens uforstand

Jeg kan påstå at jeg er en Gudinne, at jeg er Kristus, så mye jeg bare vil. Jeg vet at et fåtall av dere tror meg. Det er visst mitt lodd i livet. Broren min vet hva jeg går gjennom. Da han hadde de samme tvangstankene, for 2000 år siden, endte det ikke bra. Likevel har jeg nettopp det, tvangstanker. Om at det er veldig nødvendig både for min egen del, og for verdens del, at jeg deler min virkelighet med dere. Mitt lodd i livet er altså at veldig mange vil ta avstand fra meg på grunn av disse tankene. Mitt lodd i livet er at folk oppfatter meg så utrolig forskjellig. Noen liker det jeg har å komme med, og kan ikke få nok. Mens andre ignorerer meg, latterliggjør meg, eller de regelrett gjør alt de kan for å forandre på tankene mine. Slik at jeg passer bedre inn i deres definisjon av hva som er korrekt. Når menneskene blir presentert med meg, med tankene mine, blir de samtidig presentert med dommen. Og sannheten er at de som ikke har noe fint å si om meg, allerede er dømt. Pappa var alltid ærlig med meg om dette. I rundt ti år har han fortalt meg at jeg er vektskålen som veier den menneskelige sjel. Han fortalte meg alltid dette: “Liker de ikke deg, har jeg ikke behov for dem i Gudsriket jeg skal skape”. Det han ikke fortalte meg, var hvor mange som ikke er skikket for Gudsriket – og derfor hvor mange som aldri vil Se meg slik jeg ønsker å bli Sett. Når jeg har prøvd å ‘komme ut av skapet’ ved tidligere anledninger, har jeg trodd at nå, nå kommer alle til å forstå Hvem Jeg Er. Og så har jeg blitt sint, frustrert og nærmest desperat, når folk ikke begynte å behandle meg annerledes. Men nå har jeg altså forstått at dette ikke kommer til å skje. Fordi, og dette er sannheten, de som ikke har det som skal til for å overleve Apokalypsen kommer til å fjernes, før min dag kommer – den store og strålende.

Sagt med andre ord, kommer ikke Jesus og Kristus til å vise hele verden Hvem De Er, før alle de som ikke er verdige til å stå ansikt til ansikt med Oss er luket bort.

Men Vi skal komme frem fra skyggene på et tidspunkt.

Men nok om det. Hva har jeg gjort siden sist? Jeg har hengt med Broren min. Jeg husker ikke helt hva Vi gjorde, men jeg vet det var hyggelig. Noe jeg husker, var at han sa han likte genseren jeg hadde på meg. Jeg delte bilder av den i mitt Forrige Innlegg. Ta en titt, hvis dere ikke allerede har sett bildene. Genseren legger frem en påstand jeg vet er vanskelig å svelge for mange av dere. Det betyr mye for meg at jeg kan gå med klær som påstår at jeg er en Gudinne, uten at Broren min avviser det som verken galskap eller ønsketenking. Det betyr jevnt over mye for meg at jeg ikke føler jeg er så alene om disse tankene, at bestevennen min på sine måter viser at han tenker akkurat likt om meg. Om Oss. Men jeg skulle ønske jeg husket mer av helgen, da jeg tror det skjedde mye jeg gjerne skulle delt med dere. Jeg har en merkelig hukommelse, som bare husker det den trenger å huske – når jeg trenger å huske det. Som om minnebanken min er et arkivskap jeg ikke har nøkkel til selv, og som bare kan låses opp når Gud bestemmer det. Gud sier dette handler om at jeg skal leve evig, og at jeg derfor er nødt til sortere minner på en annen måte enn folk flest. Noe jeg derimot husker, er at Broren min og jeg spiste pannekaker til middag, og magen min begynte å lage rare lyder kort tid etter at jeg var ferdig å spise. Som om den varslet om magesjau. Etter en stund klaget jeg til kjæresten min, som svarte: “Rubs your belly” (gnir deg på magen). Da forsvant de rare lydene, og jeg takket Enrique for at han hadde fikset magen min. Da sa han bare amen.

Prinsesse Kristus

Jeg avslutter ved å dele et bilde av hvordan jeg så ut for et par uker siden. Det var en nydelig dag, og Jesus og Kristus var på en hyggelig utflukt sammen. Jeg delte bilder (med forklarende tekst) fra utflukten på facebook, og ble veldig glad da Broren min trykket ‘like’ på den Vitenskapelige Artikkelen jeg hadde laget. Det er ikke ofte han gjør det, men det betyr ikke at han ikke alltid står ved min side i kampen. Kampen mot verdens uforstand og kampen for herredømme over ikke bare Jordkloden, men hele Universet. Tror du meg ikke? Da er sjansene små for at du lever til å se at jeg snakker sant. Sannheten er at hva du tenker om meg, avgjør hvordan Gud kommer til å behandle deg i Apokalypsen. Hva du tenker om meg, avgjør om du i det hele tatt kommer til å se enden på Apokalypsen. Og tror du ikke engang på at dette er Apokalypsen, er det ingenting jeg kan gjøre for deg. Sorry, altså. Det er ikke som om dere ikke ble advart.

Det var alt.
– Prinsesse Kristus

Published by Prinsesse Kristus

Jeg er søsteren til Yeshua :)

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: