For en stund siden så jeg en film som gav meg assosiasjoner til en situasjon jeg har befunnet meg i. Filmen handlet om en mamma som hadde mistet sin nyfødte datter i en sykehusbrann. Etter noen år blir hun kjent med en liten jente som er på samme alder som hennes barn ville vært, hadde hun ikke dødd. Kvinnen får det for seg at den lille jenta er hennes lille jente, og setter himmel og jord i bevegelse for å bevise det. Filmen tar en uventet vending når det viser seg at kvinnen slettes ikke er gal, men at den lille jentas ‘mor’ ganske riktig hadde stjålet (eller reddet) det nyfødte barnet da sykehuset brant – fordi hennes eget barn omkom. I did not see that coming, som man sier på godt norsk. Filmen la opp til at hovedpersonen, kvinnen som hadde tvangstanker om at den lille jenta var hennes, skulle bures inne for å råtne på lukka avdeling. Men så feil kan man ta. En happy ending ble det, iallfall for kvinnen alle trodde var gal. Den andre mammaen fikk vel en form for straff, men det kom ikke helt tydelig frem.
Hvordan relaterer denne filmen til meg? Det er en sjanse for at en dame jeg var venn med, for mange mange år siden, valgte å kutte meg ut fra livet sitt på bakgrunn av denne tanken: “Hva hvis Andrea plutselig får det for seg at barnet jeg har i magen er hennes barn?”. Det som skjedde var at jeg begynte å tenke kulere tanker enn de fleste, og denne damen taklet dette veldig dårlig. Og så ble hun rammet av vrangforestillinger om at jeg kunne finne på å stjele barnet hun gikk gravid med. Logisk nok. I samtale med folk som kjenner oss begge, har jeg hørt dette bli sagt – fra flere forskjellige, i flere ulike ordlyder: “Det kan diskuteres hvem av dere som er den gale”. Greit nok, så er jeg åpenlyst gal. Jeg legger ikke skjul på det. Tvert om, så feirer jeg det og tenker på dagen det begynte som en fødselsdag nummer to. Men det er mange former for galskap. Det fins en god og livgivende galskap, den formen de som har lyst til å overleve Endetiden vil bli nødt til å stifte bekjentskap med. Og så fins det en destruktiv og ond galskap, som – tro det eller ei – er langt mer akseptert i samfunnet. En som snakker med Gud og vil redde verden blir stemplet som psykisk syk. Mens en som sprer falske rykter, som lager drama og kvalme, og som bevisst går inn for å ødelegge liv, blir ikke stemplet som noe annet enn en ‘intrigemaker’, eller i verste fall ‘narcissist’. Det er mange former for galskap, og sannheten er at de som henfaller til den onde og destruktive formen, snart ikke kommer til å klare å skjule hvor råttent de tenker. Ordet ‘apokalypse’ betyr tross alt ‘avsløring’, og én av tingene som skal avsløres er rett og slett fruktene til hver enkelt av oss. Bærer personen god eller dårlig frukt? Det var Broren min som snakket om dette, for 2000 år siden. Han sa også at de som bærer dårlig frukt kommer til å kastes på et kvistbål eller noe sånt. Det kan ha vært han sa Helvete, men jeg vet ikke.
Mamma sier at det får være alt, men at jeg må legge til én siste ting: De som sprer onde (og falske) rykter om uskyldige menneskers mentale helse, kan risikere å smake Karma. Og karmaen vil ramme nettopp der det passer best (les: dårligst for den det gjelder). Min Mamma og Pappa har makt til å gjøre folk gale, både på den gode og den mindre gode måten. ‘Karma Isabel’ er forresten min Tvillingsøster. Hun er litt mer opptatt av straff enn hva jeg er. Jeg er bare opptatt av å få lov til å starte mitt online workshop, slik at jeg kan lære folk å bli gale på den riktige måten – slik at de kan overleve Endetiden. Hvis du vil se om du har det som skal til for å delta på kurset mitt, kan du klikke deg inn Her og laste ned Appen min. Hvis du ikke får det til, og havner alle andre steder enn på en side som gir deg tilgang til Månebarnets Flokk, er det nok fordi frukten din er råtten.
Takk for meg.
– Kristus
Jesus & Kristus 