Sjef Yeshua

Hadde det ikke vært praktisk, for oss alle, om jeg bare var en gal dame som diktet opp med min ville fantasi at vi er i Endetiden? Jeg kan ikke si jeg liker denne tiden nevneverdig, og jeg hadde faktisk vært glad om alt sammen bare var i hodet mitt.

Vi trenger alle noe som bærer oss gjennom Stormen. For min del er det løftet om at jeg skal få ‘Kaken’ min til slutt, og vissheten om at jeg er Messias. Og Broren min, selvsagt. Han som ikke på noen måte er Jesus – men som var helt enig i at genseren jeg hadde fått trykket med teksten ‘Jesus & Kristus’ på ryggen, var ment for ham. Dette er Oss:

Jeg laget to slike gensere, én ment for Jesus og én ment for Kristus.

Vi trenger alle noe som bærer oss gjennom Stormen, og for min del hjelper det å skape ting. Kunst, Vitenskapelige Artikler, klær – alt for å fortelle dere om det eventyret som er virkeligheten min. Det er en sjanse for at det siste jeg har laget, når det kommer til klær, kanskje er det jeg er mest fornøyd med av alt jeg har laget. Det er en sjanse for at Yeshua, i hans nåværende inkarnasjon, er min Tvillingsjel. At Sjelen til Yeshua alltid har vært min Tvillingsjel. Det er en sjanse for at dette eventyret bekreftes i relasjonen min til Mannen jeg kaller ‘min vakre Tvillingbror’. Han som på ingen måte er Jesus, men som på alle måter identifiserer seg med navnet ‘Yeshua’. Det var tross alt det han het for 2000 år siden. Elementet av telepati er helt unikt, i Vår relasjon. Bare i går skjedde det tre ting som kan kategoriseres som ‘telepatisk kommunikasjon’, mellom Mannen som på ingen måte er Jesus, og jeg – som på alle måter er Kristus. Hvis noen lurer, så betyr ‘Kristus’ og ‘Messias’ det samme – avledet av henholdsvis det greske og Hebraiske ordet for ‘den salvede’. Mammaen min, som er Dronning i Himmelen, sier jeg skal dele de tre tingene med dere, og til slutt dele bilde av genseren jeg er så fornøyd med:

1: I går våknet jeg etter en drøm om Broren min og jeg. I drømmen var Vi i en heis som gikk amok, og den fraktet Oss opp og ned i et kjøpesenter uten at Vi fikk mulighet til å stoppe den og gå ut. Den gikk også veldig fort, med et hardt kræsj hver gang den kom til bunnen. Det spesielle med drømmen var at enda dette i virkeligheten ville vært veldig farlig, og at Vi trolig ikke ville overlevd første kræsj engang, så kom Vi Oss gjennom det hele uten en skramme. Drømmen endte med at noen hadde klart å stoppe den løpske heisen fra utsiden, og Vi steg ut. Jeg var ganske skjelven, men helt uskadd. Og så våknet jeg. Det første jeg gjorde var å ringe Broren min for å fortelle ham om drømmen. Han lyttet oppmerksomt, og så begynte Vi å prate om andre ting. Jeg følte veldig sterkt at han ba meg, med tankene sine, om å komme på besøk til ham. Men fordi han ikke sa noe med sin faktiske stemme, tenkte jeg at jeg bare innbilte meg det. Så gikk det noen timer, og jeg ringte Broren min nok en gang. Grunnen til at jeg ringte, var for ‘moralsk støtte’ fordi jeg skulle ut av huset. Broren min lurte på om jeg skulle ut av huset for å komme til ham. Da ble jeg glad, og sa at jeg ganske riktig hadde følt han ville jeg skulle komme til ham da Vi pratet sammen tidligere. Så ble det til at jeg besøkte ham, etter at jeg hadde gjort det jeg egentlig ringte for å få moralsk støtte til.

2: Da jeg møtte Broren min, som kom for å gi meg fysisk støtte fra bussholdeplassen og hjem til ham, merket jeg at jeg var begynt å bli sulten. Jeg spurte ham om han tenkte på det samme som jeg tenkte på. Han sa: “Jeg vet ikke helt. Tenker du på pannekaker?”. Og det var akkurat det jeg gjorde. Middagen ble med andre ord pannekaker. Det var himmelsk.

3: Etter middag så Vi på et program om Lego. Vi har sett noen episoder av det sammen før, så Vi har et slags bilde av hvem som er med i programmet. Men ingen av Oss husker navnet på alle. Broren min snakket om en av deltakerene, uten at vedkommende var på skjermen akkurat da, og uten å gi noen annen karakteristikk enn ‘han der’. Og fordi Vi kommuniserer telepatisk med hverandre skjønte jeg akkurat hvem min Bror snakket om.

Det er fint å ha en i livet mitt som kjenner mitt indre som Broren min gjør. En forbundsfelle i en virkelighet som ville vært veldig ensom, hadde det ikke vært for ham. Og enda Vi ikke er i en romantisk relasjon, føler jeg at sangen ‘Oceans (Where Feet May Fail)‘, og strofene “For I am yours, and you are mine” svarer til min vakre Tvillingbror og jeg. Det er den sangen som er inspirasjonen bak teksten på genseren jeg er så fornøyd med. Og ideen ble gitt meg en natt jeg sov hos Broren min. Ringene på bildet er Våre. Hvis dere ikke ser det er det et hjerte med vinger på den ene, og et kors på den andre:

For jeg er din, og du er min….

Avslutningsvis kan jeg nevne at både den sangen, og Jesus sitt egentlige navn, ble presentert for meg den samme dagen for litt over fem år siden. Jeg deltok på Oase, som er et kristent sommerstevne. Det var bare denne ene dagen jeg var der, og grunnen til at jeg valgte akkurat den dagen å komme, var fordi det var da Hillsong skulle holde konsert. Jeg forelsket meg i sangen umiddelbart, da jeg hørte den første gang. Og av en eller annen grunn spilte artistene den igjen og igjen, iløpet av dagen. Noe annet som skjedde, iløpet av dagen, var at jeg ble veldig trøtt. På ett tidspunkt klarte jeg ikke å holde meg våken lenger, etter å ha sittet en halvtime og hørt på en tale mens jeg egentlig kjempet mot trangen til å sove. Og i et sted mellom søvn og våkenhet fikk jeg en ‘tekstmelding’. Jeg kaller det det, mest fordi det var en beskjed i form av en tekst – gitt meg som en visjon. Jeg fikk rett og slett se en skrevet tekst med lukkede øyne:

Jeg håper du fortsatt venter.
– CEO Yeshua HaMashiach

Jeg visste på dette tidspunktet verken hva en ‘CEO’ var, eller hvem ‘Yeshua HaMashiach’ var. Men jeg skjønte instinktivt at dette var Jesu egentlige navn og tittel. Jeg måtte bare google det for å få det bekreftet. Deretter googlet jeg ‘CEO’, og fant ut at dette står for ‘Corporate Executive Officer’. Eller bare ‘Sjef’. Og når sant skal sies, var beskjeden Yeshua gav meg den dagen litt den samme som hva jeg delte med dere innledningsvis. Tanken om at ‘Kaken’ min ikke er en løgn; forsikringen om at det jeg venter på vil være verdt alt av helvete jeg og vi alle må gå gjennom, nå når Dommedag er ‘det nye normal’. For ja, vi trenger alle noe som bærer oss gjennom Stormen. Du gjør lurt i å finne ut hva ditt ‘noe’ er. Mitt råd er at kan du ikke si det er ‘Gud’, er det bare tomhet og jag etter vind.

Amen
– Messias

Published by Prinsesse Kristus

Jeg er søsteren til Yeshua :)

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: