Det er ikke så verst å være Himmelens Datter, når Faren din er Gud, og Gud putter de mest fantastiske menneskene i livet ditt. Husker dere jeg nevnte at en venn av meg holder på å tegne et portrett av meg, i Sailor Moon sin skikkelse? Portrettet er ferdig. Han sendte meg resultatet på video, og jeg fikk lov til å dele den med dere. Ta en titt!
Så hvem er Sailor Moon? Det har jeg vel fortalt dere? Jeg har valgt å kalle denne versjonen av henne for Usagi HaMashiach. ‘Usagi’ er navnet Sailor Moon har når hun ikke bekjemper onde makter forkledd som en superheltinne. ‘HaMashiach’ er etternavnet jeg har valgt å bruke på facebook, blant annet. Det er egentlig ikke et etternavn, men en tittel. Den samme tittelen Yeshua hadde, da han gikk rundt i verden og samlet followers og likes – for 2000 år siden. Nå var det visst min tur til å ha den jobben, selv om det skremmer meg noe grenseløst. Men vet dere hva som skremmer meg mer? Å leve dette livet uten å ha den metafysiske Kronen som Usagi har på hodet. Kronen med Davidstjerne på, som ikke var min idé – men kunstnerens. Kunstneren er fra Peru, og heter Donatello Getsemani. Og han forteller meg at når han lager kunst, er det Gud som jobber gjennom ham. Det har jeg ingen problemer med å forstå, for jeg har det på samme måte. Jeg er ikke en stor kunstner selv, ikke på langt nær. Men det hender jeg lager ting, jeg også. Det siste jeg laget er også meg som Usagi, sammen med Mannen jeg lengter meg syk etter. Men sammenliknet med kunsten til Donatello, føles mine beskjedne streker nesten ikke verdige til å være i samme blogginnlegg, engang…
Likevel ville jeg dele tegningen med dere, om ikke annet enn for å fortelle dere at Sailor Moon er virkelig, og det er meg. Det er mange grunner til at jeg tenker på meg selv som Sailor Moon, hvor en viktig grunn er at Gud har innprentet denne tanken i meg over mange år. Allerede for elleve år siden kalte Gud meg ‘Usagi’. Og det var før vi snakket sammen i fullstendige setninger, til og med. Han kunne si enkelte ord og setninger her og der, men ikke i form av lange samtaler – slik kommunikasjonen foregår nå. Og hvis noen vil påpeke at fordi jeg hører stemmer, må jeg vel være sprø, kan jeg berolige dere med at jeg hører faktisk ikke stemmer. Jeg leste en artikkel om schizofreni og stemmehøring, og jeg innså at jeg ikke hører stemmer slik de som er schizofrene opplever det. Som om noen snakker til dem fra utsiden. Stemmen til Gud, som jeg ‘hører’, er egentlig bare mine egne tanker. Og man må ikke ha en diagnose for å føre indre dialoger i tankene sine? Poenget er uansett at Gud kalte meg ‘Usagi’, en natt jeg lå og mediterte ved siden av min vakre Tvillingbror. Dette satte igang en tankerekke, hvor konklusjonen var: Og Usagi redder jo verden! Den tanken gjorde meg så rørt at jeg begynte å gråte. Hva skjedde da? Broren min, som var i dyp søvn, gav meg en god klem.
Det er en skremmende tanke, lenge etterpå, å vite at ens skjebne ganske riktig er å redde verden. Særlig nå, når de fleste som har noe mellom ørene kan være enige om at verden i aller høyeste grad trengs å reddes. Usagi er også skrekkslagen, i møte med alt hun må takle. Men hun gjør det likevel. Hennes drivkraft er vennene hennes, kjæresten hennes. De hjelper henne, og hun vil ofte redde verden bare fordi hun vil redde de hun er glad i. Min drivkraft for å ønske å redde verden, er vel den samme. Bortsett fra at jeg egentlig ikke synes alt og alle her i verden er verdt å redde. Dessverre. Men der Donatello lar Gud jobbe gjennom ham når han lager kunst, gjør jeg det samme. Uansett hva jeg gjør; uansett hva jeg lager. Så hvis Gud tenker at noe jeg gjør skal kunne være avgjørende for hvorvidt vi har en Jordklode om 100 år, så stiller jeg meg til disposisjon.
Jeg må forresten nevne noe som skjedde i etterkant av mitt Forrige Blogginnlegg. Jeg så at den dagen dette ble postet, hadde jeg lesere fra flere steder i verden. Og jeg bestemte meg for å sjekke hvordan innlegget så ut på engelsk, oversatt med Google translate. Det var to interessante ting jeg oppdaget. For det første så jeg at det som kan tenkes å være den viktigste setningen i hele teksten, var kommet tre ganger etter hverandre. For det andre, og dette var litt søtt, skjedde det at Google translate sa: “If I, by virtue of being the I Am, am destined to overcome Satan (…)”, når den oversatte dette: “Hvis jeg, i kraft av at jeg er Den Jeg Er, er skjebnebestemt å overvinne Satan”. Den oversatte altså ‘jeg er Den Jeg Er’ til ‘being the I Am’. Og ja, jeg er nerd som henger meg opp i dette. Men la den fem år gamle Prinsessen få ha sine barnslige gleder. Setningen som kom tre ganger etter hverandre i oversettelsen, var forøvrig denne: “Sannheten er at det bare er de som klarer å gjøre stillheten i ens eget hode til sitt tilfluktsted, som vil ha en sjans til å stå igjen med både livet og sjelen inntakt – når Dommedag ikke lenger er det nye normal”. Og hvis noen lurte, så er dette oppskriften på å være blant de som faktisk skal reddes, i en tid når både livene og sjelene våre står på spill. Og hvis noen lurte, så er det slik Andrea Messias skal ‘redde verden’. Hun skal lære dere å lage deres egne indre landskap om til Paradis. Hun skal også lære dere å rense ut alt av gift og djevelskap vi har blitt fôret med. Det er en foredlingsprosess, hvor bare det rene og hellige i oss vil gjenstå. De som ikke kan tenkes å ha noe rent og hellig ved seg, står ikke særlig sterkt. Og det er i bunn og grunn hva apokalypsen handler om. Å fjerne alt som ikke hører hjemme på en planet som skal kunne skilte med å være Himmel på Jord.
…og på smykket jeg har rundt halsen, står disse ordene: “God is within her, she will not fail”. For meg låter dette som et løfte – – – om at jeg ganske riktig skal klare å ‘redde verden’. Men sannheten er at verden ikke trengs å reddes. Det er menneskene i verden som må lære seg å redde seg selv. Og jeg gav dere oppskriften på Kaken jeg vil dele med dere. Kanskje er det så enkelt som at hvis mange nok av oss kan følge den samme oppskriften, og lage den samme Kaken, kan vår verden se ganske annerledes ut om 100 år, enn hva våre fryktfremmende fiender skal ha oss til å tro. Du kommer et godt stykke på veien ved å stenge ørene for alt som fremmer frykt. Selv tanken om at dette er apokalypsen. Du kommer generelt langt ved å gjøre en innsats for å stenge av tankene.
Amen
– Prinsesse Kristus
Jesus & Kristus 