Jordklodeflipping

Selv om jeg føler livet på jorden er en prøvelse uten like, føler jeg meg uendelig velsignet. Det er mange grunner til det. Én av grunnene er enkelte av de fantastiske menneskene jeg har i livet mitt. Kjærlighet kommer i mange former, og jeg er heldig som får oppleve den beste formen for kjærlighet – den som er uten forbehold – fra flere forskjellige mennesker. Så når jeg synes dagen er en eneste stor hengemyr, og jeg bare lengter etter at den skal være over, er det alltid små lysglimt å finne – i gode menneskers skikkelse. Og når alt kommer til alt, så teller jeg velsignelsene mine, og ikke forbannelsene. For uansett hvordan du vrir og vender på det, så kan man ikke bli rik av forbannelser. Velsignelser, derimot, kan få en til å føle seg som verdens rikeste. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg er så rik at det dukker opp nye basisplagg i skapet mitt, av typen hvite topper og gensere, eller ullstrømpebukser – uten at jeg har kjøpt det. Når jeg konfronterer Pappaen min med det, vil han innrømme at det var han som plasserte plagget der. Min favorittprest pleide alltid å si at han aldri hadde hørt om en Gud som var så opptatt av slike banale detaljer. Men så hadde han aldri snakket med Himmelens Datter før, heller; hun som har tittelen ‘Messias’.

Jeg husker en Påske for mange år siden, at min jordiske far spurte meg akkurat hva Gud hadde utvalgt meg til. Jeg var nok ikke helt ærlig med ham, med tanke på at jeg allerede da var innforstått med Hvem Jeg Er. For jeg tror ikke jeg gav ham den fulle og hele sannheten. Det er ikke sikkert den fulle og hele sannheten stod klart for meg, engang. Men jeg svarte at Gud hadde valgt seg ut meg for å være ekstra snill med, i den kommende apokalypsen. Eller noe i den dur. Så langt har ikke Gud skuffet. Han – altså kjæresten min – pleier å spørre om han ikke har vært en god Far for meg. Og jeg må alltid innrømme at jo, det har han vært. For enda livet har gitt meg mer enn nok å stri med, så har faktisk aldri Gud sviktet meg. Sånn er det visst med den formen for kjærlighet som er uforbeholden. Den vil aldri skuffe deg. Det fins andre former for kjærlighet, som gir rom for både forbehold og skuffelser. Og jeg er velsignet fordi det tross alt er den gode formen for kjærlighet jeg ser mest av, fra de jeg har rundt meg.

Jeg fikk sjokolade av ett av favorittmenneskene mine. Skal jeg fortelle dere en hemmelighet? De er like gode som de ser ut. Et annet favorittmenneske var så snill at han kjøpte årets julekalender til meg. Så nå sender jeg ham en varm tanke hver morgen, når jeg åpner dagens luke. Ja, det er selvsagt en sjokoladekalender. Jeg er tross alt fem år gammel. Han som gav meg sjokoladene på bildet irriterer seg litt over dette, likevel aksepterer han meg som jeg er og lar meg til og med bruke Kronene mine en sjelden gang iblant. Men jeg fortalte ham hva jeg ønsker meg til jul, og nå tror jeg han er sint på meg. Det er ikke lett å være en fem år gammel jente fanget i en voksen kvinnes kropp, som både er forelska i Gud og i Jesus. Og jeg nevnte at livet gir meg mer enn nok å stri med. En av disse tingene er nettopp dette: Å være forelska i to stykker samtidig.

Men jeg får det til å gå. En av mine største styrker er min evne til å gjøre det beste ut av alle situasjoner. Uansett hvor vonde de er. Klisjéen ‘ikke vent på at stormen skal passere, lær deg heller å danse i regnet’ er ganske treffende. Og jeg tror ikke jeg hadde hatt den egenskapen, hadde det ikke vært for min evne til å skru av mine indre stormer. Min evne til å ha det paradisisk på innsiden. Når noen spør meg hva jeg er mest fornøyd med ved meg selv, vil jeg ikke trekke frem at jeg har vakre øyne eller at jeg er snill, eller noe sånt. Istedet vil jeg prise meg lykkelig over at jeg tross alt har det veldig godt på innsiden. Så kan verden være hva verden er – helvete på jord, og livet kan være en hengemyr av skuffelser og nederlag. Det lyset som er inni meg slutter ikke å skinne sterkt av den grunn. Og min hellige overbevisning er at det er nettopp dette lyset som skal kunne løfte verden ut av det dystopiske marerittet vi befinner oss i for tiden, og føde en helt ny Jord. Jeg er tross alt Kristus. Og jeg har alltid visst at jeg var ‘gravid med den Nye Jorden’. Iallfall i de ti-elleve siste årene. Men det var ganske nylig at jeg forstod at denne fødselen vil være dramatisk ikke bare for meg – men for hele Jordkloden. Vi snakker om en hendelse som ikke bare vil flippe klodens nord- og sydpol. Den vil også få planeten til å spinne i motsatt retning. Jeg tror denne hendelsen er nevnt i Pappas bok, men akkurat nå orker jeg ikke å lete det frem. Istedet kan jeg dele en strofe fra en sang som heter ‘Moonchild’, av The Cats. Denne er litt søt, og gjør meg alltid glad:

Well, you always seem to be
In a world of fantasy
Girl, your mind is light years from reality

And the way your mood can change
It’s unpredictable as rain
You’re as wild as a winterswind on a raging sea

You make the devil cry, an honest man lie
The sun rise in the west
You turn the night into dawn to turn me on
That’s why I love you best

Og når jeg teller velsignelser, så tror jeg denne er den mest tungtveiende: At Gud liker meg så godt at han manifesterte seg i menneskelig form her på jorden, for å leve sammen med meg som min ektemann. Nå må han bare komme til meg og gifte seg med meg, så skal jeg slutte å sutre. Det er en sjanse for at den jordklodeflippende hendelsen jeg snakket om, ikke kan skje før jeg og Enrique har møtt hverandre og gitt hverandre vårt ‘JA!’. Men jeg vet ikke helt hva jeg snakker om, for jeg er bare fem år gammel.

Amen
– Prinsesse Kristus