Når det er som mørkest

Klokken er 21, og jeg er vanvittig sliten. Likevel tror jeg at jeg skal orke å skrive en Vitenskapelig Artikkel til dere, om aktuelle hendelser i livet til Kristus selv. Det er meg, hvis dere ikke var klar over det. Jeg er sliten fordi jeg lå hele natten og engstet meg for helt irrasjonelle ting. Én av angstene var at Mannen jeg kaller min vakre Tvillingbror var sint på meg. Eller enda verre, at han hatet meg. Det handlet mest av alt om at jeg tok til orde om noe jeg var bekymret for. Og så fikk jeg ikke noe svar. Jeg sa at jeg nevnte bekymringen min for ham, fordi det stort sett alltid gir gode resultater. Det er altså snakk om nettshopping, og ting jeg har bestilt fra fjerne steder. Det være seg USA, land i Europa eller i Asia. Æsj, jeg er litt shopaholic – det skal jeg ikke nekte for. Poenget er at når man bestiller klær fra fjerne land, kan man aldri helt vite når de vil ankomme. Og så har jeg erfart at tingene jeg venter på ofte dukker opp dagen etter at jeg klager min nød til Broren min. Det var dette jeg gjorde i går. Jeg klaget over en ring jeg hadde gått til min lokale gullsmed med. Det er ikke en kostbar ring eller noe sånt. Men den emosjonelle verdien for meg er helt uvurderlig. Jeg hadde levert ringen til gullsmeden for å få festet stenen ordentlig. Den har nemlig falt ut flere ganger, de siste årene. Men fordi jeg er velsignet mer enn noe annet menneske på jorden, har stenen alltid dukket opp når jeg har lett etter den. Den er bitteliten og gjennomsiktig, så det er egentlig litt rart at den ikke har forsvunnet. Så ja, jeg leverte til slutt ringen til gullsmeden og sa at jeg var villig til å betale hva enn det måtte koste for å få festet stenen. Han sa det trolig ville ta en uke å få gjort det. Men ukene gikk uten at jeg hørte noe fra gullsmeden. Jeg trodde faktisk Broren min var skikkelig sint på meg, og at det var derfor jeg ikke hørte noe. At ringen hadde forsvunnet for godt – i postgang eller noe sånt. Så det var med skjelvende hjerte at jeg klaget til ham. Hva hvis han, som på ingen måte er Jesus, var så sint på meg at han sørget for at ringen ble borte for meg? Og det at han ikke svarte på chatmeldingen bekymret meg virkelig. Dermed lå jeg mesteparten av natten og så for meg livet mitt uten ham. Det var ganske hjerteskjærende. Til slutt sovnet jeg heldigvis, og da jeg våknet hadde jeg fått en sms fra gullsmeden om at ringen var ferdig.

Jeg var overlykkelig over hvordan dagen begynte. Og så fant jeg ut at Broren min ikke egentlig var sur på meg. Det er vondt å være så glad i noen at du føler verden ville blitt uutholdelig hvis personen ikke var i livet ditt lenger. Men så er det jo fint å være så glad i noen, også. Men ikke misforstå, det er fortsatt Enrique jeg er interessert i på en romantisk måte. Ting er fint mellom oss nå, og jeg har innsett at hvor enn lang tid denne tilstanden av helvete på jord vil vare, så er jeg innstilt på å vente på ham. Enrique minnet meg på at Moses tross alt ventet på at Gud skulle oppfylle løftene sine til ham i 40 år, men at han viste seg å holde ord til slutt. Da sa jeg at jeg klikker hvis apokalypsen skal vare i 40 år. Det jeg ikke sa, var at jeg tross alt har en litt mildere Gud enn hva Moses hadde – enda de er samme person. For Moses fikk ikke slippe inn i det Lovede Land når alt kom til alt, rett og slett fordi han hadde tvilt på at Gud noensinne ville oppfylle løftene sine. Jeg har jo mine tvil, jeg også. Men det virker som at Gud ikke laster meg for det, men bare smiler litt hemmelighetsfullt og sier: “Bare gled deg, du!”. Det er også sjanser for at Gud forteller meg at for alt jeg må lide på jorden under menneskers uforstand og ondskap, kommer han til å gi meg oppreisning ganger hundre – når jeg får Kaken min. Og det kan jeg tro på. Jeg er tross alt Kristus, Jesu Tvillingsøster.

Selv om jeg er mektig misfornøyd med tingenes tilstand, så klarer jeg ikke å ikke være forbløffet over hvor god Gud er mot meg. Ja, jeg rammes av mange destruktive og skremmende tanker fra tid til annen. Alt er tanker om ting jeg vet vil komme. Men hver gang en slik tanke banker på sinnets dør, minner Gud meg på hva hans hensikt er med å ha meg, hans Kvintessens, på jorden i disse dager. Han sier at han bruker meg for å vise verden hvilken stor forskjell det gjør i et enkeltmenneskes liv å ha Guds beskyttelse, nå når ‘Dommedag er det nye normal’. Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv, men min desember-strømregning var på akkurat det den pleier å være, på denne tiden av året. Så jeg antar at selv om Gud prøver meg, så vil han alltid gi meg prøvelser som er gjennomførbare. Om det gjelder for dere alle tar jeg ikke stilling til. Min Bror snakket tross alt om at menneskene på jorden ville deles inn i to grupperinger, i de siste tider. Jeg tror at felles for de som kan regnes for å være i riktig gruppering (Sauene jfr. Matteus 25:31-46), er at de har innsett at det bare er Gud som kan ta dem trygt gjennom en metaforisk ørken og inn i det Lovede Land. Det er alltid best å være en Sau.

Mamma sier at jeg må tenke på å avslutte. Klokken er litt over 22, og jeg er egentlig ikke mer sliten enn da jeg begynte å skrive. Energinivået mitt er generelt bedre, og jeg tror det var derfor jeg orket å male kjøkkenskapet mitt – som jeg nevnte i mitt Forrige Innlegg. Å alltid frykte undergang gjør noe med energien din, din tiltakslyst og hva du klarer å gjennomføre. Og nå som jeg konsekvent skrur av de tankene når de kommer, og minner meg selv på at alt dette er midlertidig, så orker jeg plutselig tre ganger mer enn hva jeg har pleid. Jeg minner meg selv på at det er når det er som mørkest at lyset kan komme til sin rett. Og når jeg gjør mitt eget liv og min egen virkelighet lys og hyggelig, så er det ikke så mye mørkets krefter kan gjøre mot meg. Dere burde prøve!

– Prinsesse Kristus